hits

...men hvem skal betale lønningene våre?

An old lady walking along the road
Hun blonde med luggen vil gå toppturer når hun blir gammel. Derfor må vi jobbe mer og jobbe effektivt. Licensed from: iimages / yayimages.com

Jeg forvilla meg inn på presentasjonen av Perspektivmeldingen i dag.
Dette er sånn ca hva jeg så og hørte. (med noen mindre antagelser)

- Vi trenger snart mer penger, sier hun fra Bergen. Derfor må vi jobbe mer og jobbe mer effektivt.

Så mumbler hun noe om miljø og utslipp og sånn jeg ikke helt får med meg.

- Også må vi effektivisere, selvsagt, skyter hun blonde inn og retter på luggen. Vi må få mer ut av hver krone. Teknologi er så fint til slikt.
Og husk miljøet da dere! Vi har gjort mye, assa. Lover.

- Også må vi omstille oss, fortsetter hun med med litt rar skarre-r. Ja, omstilling er fint. Fordi vi må, lissom. 

Så sier hun et tall. Jeg skjønner ikke helt hva det betyr, men jeg skjønner det er et stort tall. Og handler om miljø. Et skikkelig stort tall om miljø.

- Og ikke glem å jobbe mer nå da, minner hun blonde om og retter smånærvøst på luggen. Og mer effektivt! Når jeg blir gammel skal jeg gå toppturer. Og da må dere unge betale. #omstilling

Innimellom heier hun litt på miljø! Og omstilling! #omstilling #innovasjon

Til slutt kommer de opp på scenen samtidig. Hun lyse retter på luggen og lurer på hvorfor det ikke er mer hold i den nye voksen hun kjøpte. Kanskje hun kan søke sjefen, hun fra Bergen, om et tilskudd til å prøve en ny hårspray-innovasjon. Eller legge luggen andre veien neste gang? Det er #omstilling, det!

- For å oppsummere, avsluttes det på bergens-dialekt: Jobb mer og jobb mer effektivt!

Så bukker de og neier og sier de kan snakke med alle sammen om hvordan de kan jobbe mer og jobbe mer effektivt. Og miljø. Og kanskje hårspray. #omstilling

 

Hmm. Det var en fin opptreden, tenkte jeg. Men så slår det meg.

...hva skal folk egentlig jobbe mer og jobbe mer effektivt med?

Opp mot halvparten av jobbene vi kjenner i dag blir borte med den fjerde industrielle revolusjonen, sier de smarte folkene på internettet.

Hvem skal betale lønna til alle de som nå tyter ut av norske hjem for å jobbe mer og jobbe mer effektivt? Det sa verken hun fra Bergen eller hun med blonde luggen noe om. Er arbeidsplasser sånt som bare kommer av seg selv? Holder det å ville jobbe, så får du en jobb, lissom?

Nei, nå jeg må omstille meg fra å se på sånne presentasjoner på internett. Det er ikke akkurat effektivt. 
 

Roboter vil erstatte lærerne mens vi diskuterer lærertetthet

Snart blir lærerne erstattet av roboter. Så hvorfor kaster vi bort tiden på å snakke om lærertetthet?

Blue robot holding a blackboard and chalk. Create 3D Humanoid Ro
Licensed from: boians / yayimages.com

 

Automatisering endrer skolen

SV har flere lærere som et ufravikelig krav for å delta i regjering. Gunnar Stavrum kaster seg på og mener flere lærere er dyrt og meningsløst.  Men hva hjelper vel det når lærere blir erstattet av roboter?

Det er spådd at nesten halvparten av arbeidsplasser vil kunne erstattes av automatisering innen få år.  Du er vel ikke en lærer som lukker øynene og håper du slipper lett unna? Tro om igjen. Det gjelder deg også.

Læring består av både å motivere, formidle og følge opp. Skolene har klart å skalere opp formidlingen, men ikke oppfølging av elever. Før nå. Roboter og kunstig intelligens er skapt til å utførere repetitive oppgaver. For lærere vil det spesielt si innen tre områder: 

  1.  Svare på spørsmål

    Roboter vil med enkelhet svare på ofte stilte spørsmål fra studentene. Uansett når på døgnet eller hvilket format det kommer i.
  2. Utføre rutinearbeid

    Oppgaver med stor preg av rutiner og følger et mønster. Som f.eks å rette oppgaver, sette opp grupper, koordinere foreldremøter, sende påminnelser og lignende.
  3. Følge opp basert på atferd

    Roboter vil kunne fange opp hvem som trenger hvilken oppfølging, når de trenger den og utføre det ved behov. Evt kan den gjøre noe av oppfølgingen og varsle lærer hvem og når som trenger ekstra oppfølging.

 

Lærerens rolle blir redefinert

 

Oki, oki... jeg går med på at ingressen ble laget for å provosere. Lærer-rollen vil nok aldri dø ut. Til det er personlig oppfølging av et annet menneske og sosial validering for viktige motivasjonsfaktorer. Men det er åpenbart at lærer-rollen vil endre seg dramatisk de kommende årene.

Så hva skal vi gjøre med all tiden til lærerne når roboter kan ta over de repetitive oppgavene og vi har automatisert oppfølgingen?

Forelese og massedistribuere fakta til en gjeng passive mottagere er ikke noe særlig vits. Det gjør teknologi bedre enn hvilken som helst lærer uansett.

Selvsagt skal lærerne motivere, stimulere til aktivitet og veilede elevene i læringen.

Er det ikke akkurat det en lærer egentlig ønsker bruke tid på, men klager på at de ikke har mulighet til?
Ha tid til å se hver enkelt student, kunne sette seg ned med Trond i 8C som sliter hjemme eller Lise i 10A som ikke vil komme fordi hun ikke har noen venner. På tide å gjøre alvor av det.

 

Skolene blir teknologiselskaper

 

La oss anta at en lærer bruker 50 % av tiden til administrasjon og repetitive oppgaver og teknologi kan gjøre 50 % av både de repetitive oppgavene og oppfølging av studenter. 50 % av disse er absolutt ikke urealistisk basert på mine erfaringer med skole og teknologi. 

Gitt tallene over kan én enkelt lærer håndtere tre ganger så mange studenter ved bruk av teknologi. I tillegg vil elevene alltid ha personlig oppfølging tilgjengelig som gir øyeblikkelige svar. Kun ved hjelp av teknologi. Når vi kan øke effektiviteten med 300%, bør vi bruke tid og vanvittige ressurser på å få noen % flere lærere?

Tror du jeg lager et utopisk verdensbilde som aldri vil realiseres i din levetid? Nope. Det skjer nå. Selskapet jeg er en del av, Differ, er faktisk alt i gang på norske skoler og til høsten setter vi i gang i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa også. Før du rekker å si ny skolereform vil alle skoler i verden få tilgang på læringsteknologi som engasjerer studentene, skalerer opp læring og automatiserer store deler av læringen.

 

Teknologi, ikke lærertetthet, skaper verdens beste læringsmiljø

 

Det er fantastisk at utdanning kommer på dagsorden. Men i steden for å diskutere marginal forbedring gjennom lærertetthet, kan vi i steden diskutere hvordan vi kan gjøre kvantesprang i øke studentengasjementet, læringen og fullføring av utdanning? Vi har nå for første gang i historien mulighet til dramatisk forbedre og skalere opp hvordan vi lærer og lærer bort. 

Dersom du ikke setter teknologi først i en diskusjon om morgendagens skole, skjønner du ikke hvor verden går.

...og da kommer robotene og tar deg. 
 

Hva skal du bruke tiden på når robotene tar jobben din?

 

Derfor samarbeider BI med startups


Gjesteblogg fra Erik B Nilsen og Anne B Swanberg ved Handelshøyskolen BI:

I tillegg til at Handelshøyskolen BI har studietilbud innenfor entrepenørskap og innovasjon, har vi også etablert et strategisk samarbeid med en edtech startup.

I DN 25. februar kunne vi lese at Jan Standal og Henrik Gustav Faller fra Opera oppfordrer store teknologiselskaper til gründerdugnad. I dag går også startuplab med en invitasjon til å starte samarbeid mellom liten og stor.

Handelshøyskolen BI stiller seg bak oppfordringen og utvider gjerne denne til å gjelde alle etablerte virksomheter. Denne muligheten begrenser seg nemlig ikke til store sterke teknologibedrifter. Der det finnes sterke kompetansemiljøer eller der det er uløste behov, kan det også være plass til et samarbeid med en eller flere startups.

Et steg ut i det ukjente

Læringsteknologi (edtech) er blitt et voksende fokusområde innenfor all utdanning og Oslo Edtech Cluster er opprettet for å støtte denne utviklingen. Som utdanningsinstitusjon må vi ta del i utviklingen som foregår for å forstå den og dra nytte av den. Vi ser nå muligheten til å være med å skape et utviklingsmiljø med nærhet til brukere uten at vi selv skal etablere et utviklingsselskap. Vi har tatt steget ut i den ukjente verden og invitert en startup til å bo hos oss. Dette er ikke et stort dugnadsarbeid, men en metode for å løse en utfordring BI ikke kan takle alene. Gjennom et slik samarbeid får vi raskere tilgang til ny teknologi samtidig som vi kan bidra med kompetanse inn i utviklingsarbeidet.

For ett år siden flyttet gründerbedriften Edtech Foundry inn hos oss på BI. Vi tilbød dem kontorplass og tilgang til brukere for at de skal ha mulighet til å utvikle en digital læringsarena som er spesielt tilpasset høyere utdanning. Ved å ha utviklingen tett på vår egen virksomhet får vi den nødvendige dialogen for å løse de faktiske utfordringene vi står overfor.

BI ble betalende kunde fra dag 1

EdTech Foundry fikk tilgang på arbeidsplasser, forskningsmateriale, studenter, forelesere og fikk forskuddsbetalt lisensavgift. Produkt var ikke påbegynt eller ferdig definert når samarbeidet begynte. Begge innså at de måtte teste og validere både behov og løsning sammen - ikke bare som kunde og leverandør.

Sammen med BI har EdTech Foundry fått unik mulighet til å jobbe sammen med en kunde om å definere problemer, teste på brukere og ha raske iterasjoner. Samarbeidet med BI gir tilgang på nettverk, brukere og forståelse for behov og produkt. For å kunne bygge produkter for det globale utdanningsmarkedet, er et samarbeid med en stor aktør som BI et sterkt konkurransefortrinn.



Leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, trekker fram samarbeidet på Startup Day arrangert på BI Nydalen

Samlokalisering er helt nødvendig for et godt samarbeid

For BI var det nytt å jobbe tett på og sammen med en startup. Men som også Jan Standal og Henrik Gustav Faller i Opera har erfart, når en stor aktør sitter sammen med en kompetent startup gir det en fantastisk læring for begge parter.

Vi har nå ca ett års erfaring med samarbeid mellom liten og stor. Vi har gjort over 500 intervjuer med studenter, forelesere og skoler, utviklet MVPs og gjort flere iterasjoner. Andre generasjon av EdTech Foundry sitt produkt er nå i bruk på BI, UiO og har avtaler med universiteter i 6 Europeiske land.

6 grunner til samarbeid med en startup

EdTech Foundry og BI anbefaler samarbeid mellom stor og liten, men det krever forpliktelse fra begge parter. Dersom du er ny til samarbeid med startup eller stor aktør, her er våre seks viktigste råd på veien:

  1. BI har fått en unik mulighet til å eksperimentere utenfor de vanlige rammene. Som etablert selskap, bruk denne muligheten til å utforske.
  2. EdTech Foundry har kunnet teste og iterere raskt med brukere tilgjengelig. Som startup, vær forberedt på å drive prosessen og få med deg det store selskapet på strukturert testing.
  3. Ved felles aksept for å utfordre status quos skaper man en god utviklingsarena og gir trygghet for den etablerte aktøren å dele sitt nettverk.
  4. Begge parter blir presset til å definere tydelige mål og visjoner. Sett av nok tid og gjør det samlet.
  5. Hold fokus. EdTech Foundry som liten aktør blir dyttet i mange retninger. En Startup må aldri gå på kompromiss av hva de tror på.
  6. Samlokalisering øker interaksjonsnivå og driver en raskere utvikling. Mye skjer i den uformelle korridorpraten.

Gjennom å samarbeide med en lovende startup er BI med på å skape arbeidsplasser og gir et bidrag til å gjøre norsk edtech mer konkurransedyktig. Kostnaden for BI er relativt sett liten, og belønningen er tjenester vi og andre utdanningsinstitusjoner trenger. Hvis dere fortsatt er skeptisk anbefaler vi ?Winning together - a guide to successful corporate-startup collaborations? som er utviklet av Startup Europe Partnership, Nesta og Funders Intelligence.

Vi utfordrer andre norske store aktører til å ta inn en eller flere startups. Trenger du hjelp på veien - ta kontakt og vi deler mer av våre erfaringer.

 

Om skribentene:

Erik B. Nilsen, Rådgiver og prosjektleder innenfor edtech på LearningLab, Handelshøyskolen BI.

Anne B. Swanberg, Direktør LearningLab, Handelshøyskolen BI og medlem av styringsgruppen ved Oslo Edtech Cluster.

10 ting gründere som tenker stort gjør

Composite image of nerd smiling
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det er mye snakk om å tenke stort i startup-Norge for tida. Den Israelske forfatteren og startup-eksperten Saul Singer rådgir alle startups til å løse større problemer og jobbe på tvers av landegrensene. Innovasjon Norge-sjefen Anita Krohn Traaseth snakker på inn og utpust at vi tenke større og få norske selskaper ut i verden. Det er selvsagt umulig å være uenig.Vi må tenke stort, fram og ut.

Startup Day på BI sist uke handlet om å tenke stort. Siden alle de andre snakket om hvorfor tenke stort og hva det vil si, brukte jeg all min tid på å gi konkrete og gjennomførbare tips til hvordan gjennomføre. Helt praktisk, altså. Ikke noe småvagt om at verden blir mindre, vi må gripe mulighetene og alt det der. 

Her er mine topp 10 punkter. Hvordan jeg prøver tenke stort ved å fikse enkle ting i gründer-hverdagen

1. Forstå målet ditt
Når du snakker med noen eller er på et event, gjør det helt tydelig hva du ønsker å oppnå. Vit navnet på personen(e) du ønsker å snakke med, hva du skal si og hva du ønsker få de med på. Det vil gjøre det lettere for deg selv å oppnå målet, men ikke minst ufattelig mye lettere for andre å hjelpe deg. Og tro meg - mange vil faktisk hjelpe bare du er konkret nok.

2. Send den riktige personen
Den som skal representere firmaet ditt er den som med størst sannsynlighet gjør en best jobb. Det er absolutt ikke gitt det er deg. Den mest kjente personen i Rovio (gjengen bak Angry Birds) er Peter Västerbacka. Det færre vet er at han er en såkalt Fake Founder (navn stjelt fra Teemu Leinonen, en av grunnleggerne av Slush). Peter var så jækla bra til å presentere at han ble sendt rundt som gründer, men han var ikke en av de originale gründerne. Det var bare best for historien at han var det. Så de latet som.

Du må tenke på samme vis. Send personen som får firmaet ditt til å skinne!

3. Vinn eller bli hjemme
Om du først skal delta på en messe, event eller pitch - satse på å vinne hele shiten! Målet kan aldri være å være en i mengden eller gjøre det godt nok. Du skal vinne.

4. Skill deg ut.
Du må skille deg ut. En grå mus er det ingen som ser eller tar stilling til. Ikke vær redd for å skille deg ut på en negativ måte. Stol på meg, jeg har hatt dreads i 10 år og stammet hele livet. Jeg vet mye om å skille meg ut negativt. Men det morsomme er at desto mer du skiller deg ut, desto flere tar stilling til deg. Som gründer teller du antall positive svar, ikke prosentvis antall positive svar.

5. Fiks pitchen din
Det er snakket mye om å trene på pitchen (heter det det på norsk?), men det er fortsatt for undervurdert. Du må rett og slett bare fikse det her. Tren og juster mye mer enn du tror. Den skal bare sitte. På tid! Er du ikke god nok, se punkt 2.

For egen del må jeg alltid øve inn pitchen til å være litt kortere enn jeg har tid for å ta høyde for at jeg kan stamme for mye. Så en 3 min pitch må øves inn til 2m30s. Men jeg vet om det, så må bare fikse det.

6. Kom deg på scenen
Ingen tror på noen som selger noe til deg, men de fleste tror på en foredragsholder som gir av seg selv og lærer publikum noe. Gjør alt du kan for å komme på scenen overalt hvor du drar. Deretter se punkt 3.

7. Vis framdrift
Det aller viktigste du viser er at du kommer deg noen vei. Og det fort. Om du bare skal skape et inntrykk, vis framdrift. Så se punkt 6.

8. Bli venner og hjelp folk 
Business skjer med mennesker som liker hverandre. Så stopp med formell nettverking og bli venner med folk. Snakk shit, ta noen øl og syng på karaokebar. Rett og slett gjør det venner gjør.

Det inkluderer å hjelpe hverandre. Møter du noen nye mennesker, finn ut hvordan du kan hjelpe de først. Ikke begynn med å selge shiten din. Hjelp de med hva de ønsker å oppnå først. Om du har gjort forarbeidet (se punkt 1), øker sjansen for at du kommer inn der du vil.

9. Alt er en lek
Den som er redd for å feile taper. Så du må miste frykten for å feile. Gjør derfor alt til en lek og kast deg ut i moroa. Dersom du er spesielt redd for noe (f.eks å pitche), snu det rundt og gjør det negative utfallet til en seier. F.eks gjøre absolutt verste pitchen og fortsatt lande på beina. Da vinner du om du feiler. Og skulle du feile (dvs gjør det bra), så er det et godt utfall det også.

Akkurat sånt jeg gjør med stamming noen ganger. Desto mer jeg stammer, desto mer vinner jeg i spillet "hvordan gjøre andre ukomfortable". Da føler det å stamme som en seier og resultatet er at jeg stammer mindre...som også er helt greit for meg. Ganske merkelig hvordan hjernen fungerer.

10. Gjør det du tror på.
Det vises om du tror på det du driver med. I steden for å late som du tror på det, gjør heller bare ting du tror på. Da slipper du fake. Bonus er at du trives bedre med livet ditt også. Ganske hendig.

 

Det her høres kanskje banalt ut? Fint i så fall. Da kan du bare gjøre det. Jeg vil si det er de første skrittene til å tenke stort. Folk der ute er verken mer skumle, smartere eller mer vellykka enn deg. Så tenk på de små tingene over og kast deg ut i leken.

Lykke til! Nyt reisen. Og husk å skrive hjem!

 

Pst. har du noen andre tips til hvordan tenker stort? Skriv gjerne under. Alle forslag er gode forslag!

Slik får du mer tid til det som betyr noe

Need more time concept
Licensed from: pixbox77 / yayimages.com

I forrige bloggpost skrev jeg om hvordan nyheter er skadelig for deg. I denne bloggposten tar jeg for meg hvordan du kan bryte ut av mønsteret og bruke mer tid på å forfølge de virkelig store drømmene dine.

Grunnprinsippet er å spare så mye tid som mulig. Nøkkelen er å stenge ute all irrelevant informasjon og bruke mennesker rundt deg både som filtre og som kilder til interessant informasjon.

Punktene under er de jeg har begynt med selv. Det kan godt være at andre fungerer godt for deg. (har du noen vil jeg gjerne vite om de, så del gjerne i kommentar-feltet under!)

1. Slutt og les nyheter

Ja, bare slutt. Stopp. Ikke gjør det mer. No more. Ikke gå direkte inn på forsiden av noen nyhetskanaler eller se på generelle nyhetssendinger på TV. Dersom det er umulig å stoppe, gå mer drastisk til verks. Skru av nettet deler av dagen eller lag straffe-regler for deg selv.

2. Få oppdateringer fra venner

Hver uke, spør et par venner hva som har skjedd den siste tiden. De vil sannsynligvis gi deg en kort oppdatering på hva de syns er viktigst for de. Fordelen for deg er massiv innspart tid. Vennene dine bruker timesvis på å lese og se på nyheter - du får et par minutters sammendrag av det som er verdt å vite om. Det er som å jukse på eksamen.

3. Følg bare de du vil lære av

Rydd opp i nyhetsfeedene på sosiale medier. På Twitter anbefaler jeg å unfollowe alle og bare følge personer du beundrer, vet du kan lære mye av eller ønsker å komme i kontakt med. Tiden du sparer på ikke å lese nyheter, kan du bruke på å lese det personene du beundrer har valgt å dele. På Facebook er det verre å rydde om du ikke skal gå inn på hver enkelt venn og endre innstillingene. Det du uansett kan gjøre er å skru av så mange notifications som du kan. 

4. Vurder å bytte til en gammel telefon

Om du er av de som sjekker telefonen hele tiden og ikke klarer å stoppe - bytt til en gammel telefon som er et herk å surfe på. Min tidligere kollega Thomas Moen byttet i fjor med stort hell til en møkka-gammel telefon som bare lar deg ringe og skrive SMS. Ved å fjerne mulighetene til mobilsurfing fjerner du en stor andel av bortkastet nyhetstid. Jeg selv har heldigvis ikke trengs å gå såpass hardt til verks ennå, men bruker i steden tanken på å bytte telefon som en straff dersom jeg leser for mye nyheter.

5. Innse at det går bra

En av de største grunnene til at vi leser nyheter er frykten for å misse noe. Tenk om det skjer noe med nabo'n, Erna Solberg eller Tone Damli som du rett og slett ikke fikk lest og du blir et sosialt utskudd! Krise! 

Ok. Pust ut. Vet du hva. Dersom det skjer noe som du virkelig må få med deg, vil du se det uansett. Enten ved at det ikke går å misse det eller ved at en av vennene dine forteller deg under oppdatering sin. Dersom du er redd for ikke å kunne følge med i samtaler fordi du ikke har lest nyhetene, husk at de to tingene som gjør deg godt likt er:
1. At du viser interesse for andre. Det kan du lett gjøre fordi du må få oppdatering på trivielle ting via andre.
2. Deler ting som er bemerkelsesverdig. Nå som du ikke leser nyheter har du mye mer tid til å tilegne deg kompetanse eller informasjon som er bemerkelsesverdig.

Så pust ut. Det går bra. Det skjer ingen skade. Lover.

6. Lag nye vaner

Følger du punktene over får du du mer tid til rådighet. Den tiden bør du lage en plan på hvordan du skal utnytte. Enten om det er å lære deg programmering, spille gitar, skrive bok eller bli verdens beste til å hoppe strikk. Bruk tiden mot det som virkelig gjør deg lykkelig. FInn ut hva som gir deg gåsehud fordi det er bare er så sjukt fett og bruk den nye tiden til det målet. De nye vanene vil være gode å ha når du får den gamle lysten til å sjekke nyheter dukker opp i tide og utide. (men som vi husker, det er bare hjernens belønningssystem som tuller med deg)

 

Bli motivert av at de fleste faller tilbake i gamle vaner

Til slutt. Jeg er absolutt ikke å flink som jeg burde på det her. Det er ufattelig vanskelig. Men siden det er så få som klarer å følge slike reglene, vet jeg at desto flinkere jeg blir, desto større sjanse er det for at jeg klarer å oppnå mine mål. Det er motivasjon! Så ikke gi opp selv om du sliter. Gi deg heller en klapp på skuldra for hver eneste gang du stopper deg selv fra å konsumere nyheter.

Syns du dette er interessant, anbefaler jeg deg å lese the 4-hour work week av Tim Ferriss. Mye av min inspirasjon og tanker er hentet herfra. Noen av punktene er også hentet direkte fra ham.

#nyheter #vaner #medier #yolo #hæsjtægg #tidskontroll

Nyheter er skadelig for deg

News concept: newspaper with Bad News and Decline Graph
Licensed from: maxkabakov / yayimages.com


Hvis jeg fortalte deg ved å stoppe å lese nyheter ville flere av drømmene dine gått i oppfyllelse. Ville du gjort det? Hadde du stoppet å gå inn på vg.no, kjøpt Aftenposten eller sett Dagsrevyen?

Les videre og jeg skal forklare jeg hvordan nyheter skader deg og hvordan du veldig enkelt kan få mer ut av livet ditt. 

Før du kan forstå hvorfor nyheter er skadelig, må du først ta til deg følgende premisser:

Premiss 1: Vi kan kun tenke på en ting om gangen

Og jada. Det er sånn for dere jenter også. Dere er nok flinkere på til en viss grad å sjonglere mellom to ting i tilnærmet samme tidsrom, men ikke pokker om dere virkelig klarer å lese en bok og løse en IQ-oppgave i akkurat samme øyeblikk. VI kan bare ha full fokus på en ny oppgave om gangen. (Merk! Det er forskjell mellom nye tanker og innlærte tanker som ypperlig beskrevet av nobelpris-vinneren Daniel Kahneman i Thinking fast and slow)

Premiss 2: Vi har ikke uendelig kapasitet

Hjernen er fantastisk. Virkelig fantastisk. Men læring krever tid til å ta til seg læring. Selv den smarteste tenkeren i verden trenger tid til å tilegne seg ny kunnskap. Einstein strøk f.eks i en rekke fag inkludert geografi, historie og språk.

Premiss 3: Vi trenger tid for å lykkes

Malcom Gladwell populariserte i boka Outliers 10.000 timers-regelen som sier at for å bli ekspert i et tema, trenger du 10.000 timer med trening. Selv om regelen er noe omdiskutert, er det hevet over enhver tvil at for å lykkes trengs det kompetanse og tid.

Premiss 4: Nyheter er laget for å fange oppmerksomheten din

Dette er kanskje det vanskeligste å godta. Nyhetskilder måles på hvor mye tid du som leser eller titter bruker på det. Nettaviser måler klikk, antall visninger, tid på siden. TV har ratinger etter hvor mange som ser på. Av den grunnen har nyhetene blitt optimalisert for å fange så mye av oppmerksomheten så ofte du kan. Du kan enkelt sjekke det selv. Surf rundt på enhver nettavis og se hvordan overskrifter er formet for å få deg til å klikke deg inn på saken og selve nyhettsaken er formet for at du skal henge med hele saken før du går til en ny. Det sitter nok ingen slemme nyhetssjefer og åpenbart skal lure deg. Det er bare en del av en helt naturlig evolusjon. 

Premiss 5: Nyheter skaper små lykkefølelser´

I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre. Her skilles det ut såkalt dopamin som en del av vårt belønningssystem. Når dopamin skilles ut i lystsenteret,  får vi lyst på mer. Det er dette som skjer når du får likes på Facebook eller noen leser bloggen din. Eller når du leser nyheter. Lykken er reell, men dessverre meget kortvarig. Det gjør at du raskt må komme tilbake etter mer. Jakten på dopamin har ført til at vi bygger vaner som å stadig sjekker nyheter eller oppdatere Facebook-feeden. Nyheter er som doping. Små, små gleder du blir avhengig av. (For de interesserte, les dere opp på Hooked - how to build habit-forming products)

Nyhetene stjeler tiden du trenger for å bygge viktig kompetanse

Disse fem premissene fører til at nyhetene er skadelig for deg. For å jakte ekte, langvarig lykke trenger vi tid til å fokusere tiden på det som er viktig. Vi har bare en viss mengde tid og hjernekapasitet. Jakten på kortvarig lykke gjør at vi søker og blir avhengig av nyhetene. Som en konsekvens har nyhetene tilpasset seg vår atferd og jakt på kortvarig belønning. Nyhetene har blitt skadelige for oss i måten vi konstant søker mer og mer informasjon. Ved å bruke store deler av hjernen på passivt å motta informasjon, stjeler vi fra tiden vi burde brukt til vår egen utvikling og jobbe for det som virkelig utløser store lykkefølelser. Nyhetene skader oss ved å skape avhengighet og hindrer hjernen i å bruke tid på det som virkelig gjør oss lykkelige.

 

ps. Jeg vil igjen presiere at dette ikke er journalister eller mediehus sin feil at jeg mener nyheter er skadelig. De gjør det de skal - nemlig gi deg nyhetene du ønsker. Det er bare det at vi har en svakhet for de korte, enkle gledene snarere enn det som gir deg langvarig lykke. Rett og slett fordi det er slike nyheter vi naturlig leser når vi lar det kortvarige belønningssystemet ta kontroll.

 

I neste bloggpost tar jeg for meg hvordan du skal bryte mønsteret og slå tilbake mot nyhetene. Følger du de enkle trinnene garanterer jeg deg økt kompetanse og at du kommer et skritt nærmere de største drømmene dine.

#nyheter #medier #lykke #hjernetrening

..og dette innlegget blir publisert på min Nettavisen-blogg. Oh, the irony

Bruker sommeren til å bli gründere



Det er ikke alle som bruker sommeren på late dager med parasolldrinker og loffe rundt i crocs. I Oslo er det en gjeng som lar ferie være ferie og bruker tiden på å hjelpe hverandre opp og fram som gründere.

En sommercamp for gründere som vil få ting gjort

Hensikten med Tøyen Startup Summer Camp er å hjelpe hverandre med å få ting gjort. Derfor er det ingen formell agenda, men alt blir til etterhvert som behovene melder seg. Det meste styres gjennom et digitalt big board of everything. Der kan hvem som helst legge inn ting han trenger hjelp til. Alt fra design og juss til hjelp til IT-utvikling og vurdere søknader. Merkelig nok fungerer det. Alle bidrar der de kan og spør når de trenger. For å sitere Innovasjon Norge-sjef, Anita Krohn Traaseth: Det blir gjennomføring av sånn!


Big board of everything. Del din erfaring eller få hjelp til det du trenger. Open source, selvsagt

 

Tøyen Startup Summper Camp har ingen eiere. Alt er bygget på frivillig basis av samfunnet selv. Alt gjøres open source. Det gjør at det er åpent for de som kan involvere seg og bidra med det de kan uten å tenke på formelle eiere eller kommersielle interesser. 

Gründer vant billett til Amsterdam 

Sist fredag feiret vi en uke med Tøyen Startup Summer Camp. Jing Kjeldsen ble kåret til den som fikk gjort mest første uka og vant billett til Uprise,  Europas største festival for gründere, og gadgets fra NumberCom. Alle andre fikk spesialtilbud fra MPX (unik rabatt på Apple-varer) og mulighet for gratis kreditt på 30.000 nok. Fett, eller?

Climb utvikler forresten en ny matchingstjenste mellom arbeidssøkere og arbeidstagere som lar deg søke jobber med et klikk.

Urframføring av Project Disco med Kenneth Bæver Bjerke og Martinus Olsen på uke-festen til TSSC. Gutta hadde kun spilt sammen noen timer dagen før og hadde kun ett riff og litt tekst før de gikk på scenen. Resten ble tatt på sparket. Passe imponerende!

 

Samarbeider med House of Nerds

Initiativet Tøyen Startup Summer Camp ble til ved en tilfeldighet for kun få uker siden. Etter at eventet ble lagt opp på Facebook for moro skyld, var det så mange som kastet seg på at logistikken ble en utfordring. Heldigvis stilte fantastiske House of Nerds opp som vertskap for gründerne i Oslo i sommer.

Campen er åpen hver dag i sommer. Det er fest hver fredag og det hele avsluttes 31. juli der utvalgte startups får mulighet til å presentere for et panel investorer, forretningsengler, inkubatorer og Innovasjon Norge. Er du i Oslo i sommer, søk om opptak her. Det er helt gratis :)

 


VIP-rommet til House of Nerds - Lekerom for slitne gründere, barnlige sinn og vokse barn.



Kjære DnB - jeg er skremt av hva dere gjør for norsk innovasjon

businessman holding blackboard written innovation
Licensed from: peus / yayimages.com

 

Jeg skrev en bloggpost i går om at Vipps og DnB skremte vettet av meg. Det spredte seg mer enn jeg kunne vente meg. Tydelig at det var et betent tema, det her.

Kommentarene i etterkant har vært i fire hovedkategorier. De tre første handlet om kopi eller ikke, hvem var først og hvem som er dumme. For min del, vil jeg gjerne ha diskusjonen vekk fra det. Det er mindre viktig. Det er den fjerde diskusjonen om norsk innovasjon jeg er opptatt av og som var inspirasjonen til at jeg trøkket ned noen ord på bloggen i går.

DnB ville ikke kommentere i går før bloggposten begynte å spre seg i sosiale medier. Da kom de på banen med et svar som ca sa at Vipps ikke var kopi og at ingen burde bli skremt av at de utvikler en betalingstjeneste. Det er tydelig jeg må presisere et par saker. Beklager at det blir litt langt :)

 

Kjære DNB,

Jeg blir ikke skremt av at dere lager betalingsteknologi. Jeg blir skremt av måten dere på den ene siden fremstår som banken som jobber for gründere og på den andre siden lar dere sterkt inspirere (mine ord, ref punkt 1 under) av en startup dere har hatt møtt gjentatte ganger, hatt muligheten til å samarbeide med, men velger å bruke ufattelig mange millioner på å prøve å utkonkurrere for å vinne lokale kunder. Dere både har og har påtatt dere et ansvar som Norges desidert største bank å være pådriver for norsk innovasjon. Valget dere har gjort med Vipps er for meg ikke forenlig med en innovasjonspolitikk jeg mener fremmer startups.

Dere sier at ingen bør være overrasket over at dere utvikler betalingsteknologi. Samtidig sier dere vil utvikle denne internt. Dette viser for alle mindre selskaper må forvente seg at gründer-banken DNB kan bli deres største konkurrent. Dette inkluderer spesielt områdene bank, finans, eiendom, personlig økonomi, mobilteknologi, men også annet som måtte falle innunder noe dere kan ha interesse av i dag eller i morgen.

Vipps er bygget internt, sier dere. Altså uten samarbeid med innovatørene eller startup-miljøet. Det vil si det er bygget kun med DNB-brillene på. Dere ønsker, helt naturlig, å maksimere DNB sine verdier og gjør det uten å tenke på det norske økosystemet dere er en del av. Slik jeg tolker det, har Vipps potensial til å bli stor i DnB sine markeder mens mCash har et global fokus. Totalmarkedet dere opererer i blir ikke større (zero sum game), men dere tar andeler fra selskaper som tenker utenfor det norske markedet.

Hver gang jeg kommer innom makroøkonomi, tenker jeg på innovasjonssjefen i Eltek Satvir SinghParmar sin glimrende forklaring.

Makroøkonomi (som norsk innovasjon er den del av) handler om penger ut av bingen (import), sirkulasjon inne i bingen eller penger inn til bingen (eksport). Norsk innovasjon må maksimere penger inn til bingen (eksport). Med Vipps konkurrerer dere med sirkulasjonen inne i bingen, med det utfallet at mCash som prøver bringe penger inn til bingen (eksport) får dårligere levevilkår. Norsk innovasjon trenger eksport, ikke kun konkurranse internt i de lokale markedene.

Dersom dere skal være et lokomotiv for norsk innovasjon, kan jeg faktisk ikke se for meg en dårligere måte å gjøre det på enn med Vipps. Vi trenger store selskaper som sørger for at norske innovasjoner og vellykkede startups blir værende igjen i landet - ikke blir solgt til utlandet.

Så hvilke alternativer finnes det? Vi trenger ikke se lenger enn til f.eks finn.no for inspirasjon til etterfølgelse. Se hvordan de finansierer opp en startup som skal konkurrere med seg selv (pelp). Gå til kontorene til Finn og jeg er sikker på at du vil møte åpenhet og stimulering til innovasjon. Dette er motsatsen til det dere viser med lanseringen av Vipps i mine øyne.

Er det rart gründeren i meg blir skremt Vipps og DNB?

Det er ikke detaljene om kopiering eller ikke eller hvem som først med hva. Det her handler om noe mer for meg.

 

For ordens skyld, la meg kommentere de tre mindre viktige punktene også.

  1. Kopi eller ikke?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, blir dette en subjektiv vurdering. mCash sier "det er en ære å bli kopiert", mens DNB sier "vi har ikke kopiert" i svaret på bloggen min i går. Hva DNB og mCash har sagt i andre anledninger vet bare de som har vært tilstede. Det som ikke kan trekkes i tvil er at mCash sin løsning er offentlig tilgjengelig fra 5.sept 2011 (Kilde: Patentstyret)

Ut i fra hva jeg kjenner til av historien og hvordan tjenestene ser ut, er det vanskelig å ikke tenke seg at DnB har latt seg inspirere i for sterk grad. Jeg presiserer at det er min oppfatning ut i fra det jeg vet og ingen allmenn fasit. Om noen vil gjøre seg opp sin egen mening, får de teste begge tjenestene og bedømme selv. Det er mCash og DNB som vet hva de har gjort og deres forklaring spriker. Vi må andre tenke sjæl, som Trond-Viggo sier. Kjetil Holmefjord skrev en veldig bra sammenligning som kan være verdt å lese, forresten.

 

  1. Hvem har blitt inspirert av hvem og retten DnB har til å la seg inspirere

Jeg verken kan eller vil gjøre en juridisk vurdering. Men generelt er det ikke noe ulovlig å la seg inspirere og hente fra andre. Distribusjon slår teknologi og alt det der. mCash var åpne i alle sine møter, presentasjoner og i markedet generelt og må forvente seg at det kan bli brukt mot de. Samtidig er ikke akkurat mCash eller DNB alene i verden med vennebetaling på mobil. Det er mange eksempler fra andre markeder som de begge helt sikkert har sett på. Så der er vi nok ganske så enige, høres det ut som.

Som et sidespor, jeg selv er ikke en gang glad i NDAer (non-disclosure agreements) til folk som kommer og vil presentere ideer. Gjennomføring er betydelig mer verdt enn ideer. Gode produkter er som regel en frukt av mange itereringer og samarbeid på tvers av mange mennesker og selskaper. NDAer er først og fremst en lenke om foten til de som skriver under på de. Samarbeid, åpenhet og fokus tror jeg mer på.

 

  1. DnB er dumme. Sjukt dumme.

Der får folk tenke hva de vil. Jeg har bare hatt hyggelige opplevelser med de menneskene jeg har møtt i DNB :)



/Geir

Med gode intensjoner, ærlig røst og håp om at jeg tar feil.

ps.

Som sist gang, ble kommentaren sendt til både mCash og DNB så de kunne komme med sine justeringer og kommentarer før publisering.

 

#innovasjon #grunder #entreprenørskap #dnb #vipps

Vipps og DnB skremmer vettet av meg



Den nye reklamekampanjen til Vipps av DnB har gjort meg betenkt. Rettere sagt, den skremmer vettet av gründersjelen i meg. Først la oss kort se på hva som har skjedd, så skal jeg forklare hvorfor etterpå.


Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

mCash lanserer vennebetaling i 2014

Den norske startup'n mCash starter for noen år siden å bygge en ny tjeneste som skulle revolusjonere mobilbetaling. Selskapet blir trukket fram som en av de kommende norske gründer-suksessene og vinner en rekke gründerpriser. En av utmerkelsene mCash får er som finalist i DnBs innovasjonspris 2012. (Systemet ligger åpent hos Patenstyret fra 5.sept 2011)

MCash presenterer konseptet til bankene for å la de ta del i løsningen. I følge gründer Daniel Döderlein er mCash i direkte kontakt med DnB både i 2012, 2013 og 2014 og deler åpent om kommersielle detaljer. Like før lansering i 2014 får mCash sin andre runde finansiering på 43 MNOK fra investeringsselskapene Northzone Ventures og Entrée Capital.

For noen uker siden lanserer DnB vipps. En tjeneste for mobilbetaling som ligner forbausende mye på mCash. De kjører på med noe av den største markedskampanjen jeg kan huske. En kampanje som ligger totalt utenfor rekkevidde selv for en startup med 43 millioner i finansiering. Det er åpenbart at dette markedet har tenkt til å DnB vinne.

Gründer-banken DnB velger å konkurrere (eller kopiere som gründersjelen ville kalt det)

Før vi går videre, la oss bare huske hvem DnB er. Norges største bank. Den norske bank. Dette er selskapet som stolt har laget startpakken for gründere og etablert oppstartsloser som skal hjelpe gründere i selskapsetableringen. Selskapet som var sponsor på Startup Extreme nå nylig og er som regel å se på de fleste arrangement i startup-verden. (Unntatt Tøyen Startup Summer Camp, forresten. Der har vi ikke spurt DnB ennå.)

Det er hevet over enhver tvil at DnB har hatt innsikt i mCash. De har åpenbart hatt muligheten til både samarbeid, investering og oppkjøp. Hvorfor det ikke har skjedd, kan jeg ikke si noe sikkert om. Men DnB har hatt muligheter til å velge den samarbeidsformen de ville. I steden velger DnB å bruke ufattelig mange millioner på å lage en egen tjeneste jeg må jobbe hardt for ikke å oppfatte som en kopi av mCash. DnB hevder selv de ikke har kopiert...men kom igjen, æ! 

Tjenesten blir lansert med brask og bram i en gigantisk reklamekampanje bare en storbank kan koste på seg. At de velger å kalle det "en helt ny måte å overføre penger til hverandre på" ...det er bare provoserende.

DnB skremmer gründeren i meg

Det her skremmer livskiten ut av Gründerhjertet mitt. Kan det virkelig være slik det ser ut?

  • Har Norges største bank regelrett kopiert en norsk startup og prøver presse de ut av markedet i steden for å prøve samarbeide?
  • Står gründere i fare for at gründer-vennen DnB blir deres største konkurrent?
  • Er all satsning på entreprenørskap bare fordekt reklame for å få kunder?

Jada, jeg tror nok ikke DnB har gjort noe ulovlig. Det er ikke noen plikt til å samarbeide. De kan fritt holde øynene åpne når en startup forteller om tjenesten sin. De kan nok sågar kopiere den og bruke av den store sparegrisen for å vinne et spennende marked. Det er jo forståelig. Men helvete som det skremmer.

All teori tilsier det lønner seg å være åpen om hva man utvikler framfor å tviholde på ideen sin. Business lages med samarbeid og bygge på hverandres ideer. Den siden jeg ser av DnB nå viser dessverre den rake motsatsen - at startups må frykte de store, norske aktørene. Fader, ass, er ikke sånn vi bygger innovasjon i Norge.

Jeg vet ikke hva jeg ikke vet her. Historien kan absolutt ha flere sider. Men da håper jeg de sidene kommer ut nå. For både livskiten min, kommende gründere og DnB sin egen skyld.

 

ps. Både mCash og DnB fikk muligheten til å lese kommentaren, endre faktafeil og komme med innspill. 

Daniel Döderlein, mCash: "Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på og om det er lurt for gründere å ta i mot bankens interesse. Historien bør gi gründere ett annet referansepunkt enn tv-reklamene og sponsorpils."

DnB svarer følgende: "Vi har ingen kommentar til dette"

Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

Disclaimer. Jeg har ikke noe eierskap eller interesse i verken DnB eller mCash. Jeg har tidligere hatt møter med begge parter og hatt begge som kunde, men det er i ett tidligere arbeidsforhold. I dag har jeg ingen relasjon utover at jeg er DnB-kunde på privaten og i overkant opptatt av entreprenørskap

#entreprenørskap #grunder #mcash #vipps #dnb #mobilbetaling 

 

Åpent brev fra en reality-deltager

(Bilde: Screenshot fra Bertrands Metode)
 

Kjære stammer eller deg som kjenner en stammer,

 

Så du på Bertrands Metode i dag? Om han som stammet. Det er meg. Stammeren Geir.

 

Som stammer, loff, sløv og mislykka reality-deltager, er det et par ting jeg syns du må vite.

 

Du må vite at du har sett på et TV-program. Det er en historie skapt for å engasjere og inspirere. Selv om det skal vise virkeligheten, er ikke alt nødvendigvis 100 % sant. Rettere sagt, det er ikke alt som er helt riktig framstilt. Og det er helt ok.

 

Du må vite at hensikten er flere seere. Jada, hensikten med programmet er også å markedsføre Bertrand, vise fram metoden, underholde og hjelpe en vanlig mann. Men hovedhensikten er alltid at flest mulig skal se på. Det er det TV3 og produksjonsselskapene lever av. Uten gode ratinger, blir programmet tatt av lufta.

 

Du må vite at programmet er best brukt som inspirasjon. Programmet er redigert versjon av det som skjedde en drøy uke i mai. Det skal fortelle en historie du blir engasjert av. Bruk det for det det er verdt - som inspirasjon og motivasjon, ikke som en dokumentar.

 

Du må vite at stammingen min endret seg marginalt i løpet av en dag med samtale og uke med trening. Jeg hadde en skikkelig prat med Bertrand og en uke der jeg skulle trene selv. Dette er viktig for meg. Stamming blir ikke bedre bare ved at du står opp om morgenen og tenker på en død bestefar. Det krever mer arbeid.

 

Du må vite jeg er usikker på hva Bertrands Metode er. Altså, sånn egentlig. Hva var metoden og hva var jeg gjennom? Jeg er jommen ikke sikker. Men samme, jeg finner mine egne veier og metoder som passer meg. Slik jobber jeg med hjernetrening og stamming.

 

Du må vite at jeg tror på hjernetrening. Ja, jeg tror fantastisk mye på det. Hjernen kan utrette mirakler og endre på de mest fantastiske ting. Jeg har min måte å håndtere stamming på ved hjelp av hjernetrening. Merk at jeg her skiller på mentaltrening og hjernetrening. Etter opptaket har jeg fått gleden av å samarbeide tett med hjernetreneren Frank Wedde om personlig utvikling og business. Ufattelig flink kar og utrolig givende.

 

Du må vite at du som stammer har fått en gave. Helt sant. Stammingen er et helt unikt verktøy for å forstå underbevisstheten. Din stamming er en fantastisk mulighet til å bli kjent deg selv og utvikle deg for å nå drømmene dine. De stakkars ikke-stammerne har det ikke på samme måten. (ps. det fungerer bra til dating også - du er ufarlig når du stammer, vøtt. Bruk det! ;) )

 

Du må vite at det er kun deg selv som bryr seg. Det er en merkelig erkjennelse. Jeg selv er den eneste som virkelig bryr seg om min stamming. De andre har nok med sine egne feil og mangler. Så hvis du bare klarer gi faen i deg selv, er alt fett. Jupp - gi faen!

 

 

/Geir

Reality-stammer

 

 

Les også:

 

#reality #stamming #tv3 

Hva mener du om reality-TV? 

 

 

 

LIVE nettmøte om stamming etter Bertrands Metode

Vil du vite mer om mentale teknikker eller stamming? Vi sender direkte nettmøte i dag kl 21:30 - rett etter dagens episode av Bertrands Metode. Vi svarer på alle spørsmål du måtte ha 

I studio er

  • Geir Sand Nilsen. Gründer av 100x og innovasjonssjef i Fanbooster. Og stammer
  • Bjørn Erik Sættem. Leder i Norsk Interesseforening for stamme og kommunikasjonssjef i Storebrand. Og stammer

 

21:30 Om programmet

21:35 Om teknikker

21:40 Spørsmål og svar

  • Hvordan få bedre selvbilde
  • Hvordan hjelpe en stammer
  • Teknikker for å stamme
  • ...og dine spørsmål. Send inn nå! 

 

Send inn spørsmål

Har du spørsmål om stamming, episoden eller mentale teknikker? Send epost geir.sand.nilsen@gmail.com eller twitter: @geirsand

 

Snakk mer om stamming

Les også

Fra dreads til dress - bekjennelser fra en slabbedask

Les også:

I 12 hår hadde jeg dreads. Hele siden trendforskeren, nå mediebyrå-sjef, Paal Fure en gang på tidlig 2000-tallet sa jeg burde bygge min egen merkevare knuget jeg på min skitne, uryddige hårmanke. Det var meg. Det alle kjente meg igjen på. Han med håret som snakket om mobil. Det fungerte.

Jeg var nylig med på reality-serien Bertrands Metode. Her møter vi mentaltreneren Erik Bertrand Larssen. Den plettfrie, ryddige og superstraighte karen som alltid kler seg pent og upåklagelig. Erik B mener i programmet jeg må klippe meg, dresse meg opp og ta meg sammen. Jeg kan da ikke være en slask når jeg skal snakke med investorer, må vite!

Nå har jeg vært straight i et svangerskap. 9 måneder med kort hår, skjorte og dressjakke. Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle tvile på valget før programmet ble sendt på TV. Jeg skulle tro med hele meg at jeg fikk til mer, løp fortere, stammet mindre og generelt levde mer av det livet jeg ville med den nye stilen.

I dag sendes programmet. Nå kan jeg endelig tillatte meg å tenke om det fungerte. Trenger man å klippe seg og stryke skjorter for å skape suksess? 

12 år med dreads og 9 mnd som straight har gitt meg tre store erfaringer.

Mine følelser trumfer alt

Jeg mener det er ikke en direkte relasjon mellom hvordan man ser ut og hvilke resulter du skaper. Det som derimot er det mest kritiske for måloppnåelse er hvordan jeg tenker og mine følelser. Det interessant er derimot at det ytre kan påvirke hvordan du føler deg. Dersom jeg tar på dressen og imiterer en businessmann, signaliserer jeg til primalhjernen at jeg skal lykkes. Det får meg til å mobilisere for suksess.

Det viktige er dermed ikke hvordan du ser ut i seg selv, men hvilken påvirkning det har på deg. Nettopp - på deg selv, ikke på de rundt deg. Du er den personen du kler deg for. 

Til noen oppgaver, yter jeg bedre når jeg har på skjorte, dress og pensko. Det setter meg i modus. For mine følelser, mener jeg det er likegyldig om jeg har dreads, bollesveis eller ser ut som en skolegutt. Hvordan det er for deg, er opp til deg selv.

Det lønner å skille seg ut for å skape endring

Da jeg hadde dreads, hadde jeg et tydelig varemerke. Siden jeg var så annerledes, tvang jeg flere til å ta stilling til hvem jeg var og hvilken kompetanse jeg brakte til bordet. Det førte til at mange ikke ville ha noe med meg å gjøre, men også til at jeg fikk flere salg og ønskede utfall. Jeg polariserte. 

Er du nøytral, er det flere som er likegyldige til deg. Det er helt flott dersom du ikke ønsker oppmerksomhet, men dersom du ønsker å skape endring er det helt nødvendig at folk tar stilling til deg. Jeg som person drives av å skape endring. Det gjør at jeg bør skille meg ut. Jeg har derimot lært at jeg ikke må skille meg ut så ekstremt som med hår. Det kan også gjøres ved meninger, atferd, klesstil eller personlighet. Her hadde absolutt Bertrand rett, jeg kan være bra i kraft av å være meg.

Ditt inntrykk er mitt ansvar

Jeg må også være klar over det inntrykket du har av meg er mitt ansvar. Når Erik B syns jeg er en slabbedask, er det hans inntrykk. Det må jeg akseptere og finne årsaken til om jeg ønsker å endre. Går jeg som en slask på businessmøte i Dubai, kan jeg ikke forvente at jeg blir anerkjent som en det er verdt å gjøre business med.

Allikevel er følelsen og oppførselen min betydelig viktigere enn hva mitt faktiske ytre er. Det er det fantastiske. Din atferd er det som er avgjørende og du kan bruke antrekk for å påvirke egne følelser.

Jeg anbefaler alle å utforske med seg selv. Test sveiser, antrekk, kroppsholdning og andre ytre faktorer og se hvordan det påvirker resultatene dine

 

...men at alle som skal lykkes må klippe seg  - den kjøper jeg ikke.

 

Les også:

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

  

 

Slik bruker jeg hjernetrening for å kontrollere stamming



På torsdag er jeg deltager i Bertrands metode på TV3. Mentaltreneren Erik Bertrand Larssen skal jobbe med meg for hvordan jeg kan slutte å stamme. Før, under og etter programmet har jeg jobbet med å undersøke hvordan jeg kan bruke hjernetrening for å kontrollere stammingen min.

 

Det er ikke mye man rekker å gå i dybden i et 45 minutters reality-program. Denne bloggen er derfor en enkel gjennomgang av teknikken jeg arbeider mest med i dag. 

 

Den første inspirasjonen til teknikken fikk jeg da jeg kom over den britiske psykologiske illusjonisten og hypnotisøren Derren Brownfor noen år siden. Innblikket i hans verden vekket en lidenskap for hjernetrening. Det var derfor jeg takket ja da de ringte fra Bertrands Metode i mai 2014 for bruk av mental trening mot stamming.

Merk jeg skiller mellom mentaltrening og hjernetrening. Hjernetrening er et samlebegrep for 1. kognitiv trening (fokus, konsentrasjon, hukommelse, problemløsning etc). 2. akselerert læring (allmenkunnskap, språk, pensum) og 3. mentaltrening (ferdigheter, vaner, mål))

 

Teknikken jeg bruker er bygget på teorien om at vi kan styre følelser. Det er du som tenkende vesen som kan bestemme hva du skal føle. En slik metodikk baserer seg på tre trinn; 

 

1. Velg en følelse

2. Forankre følelsen

3. Skape triggere for å vekke følelsen.

 

1. Velg en følelse

Aller først må vi velge en følelse vi skal prøve å lagre. Det kan være hva som alt. Akkurat hva som helst. En opplevelse fra barndommen, følelsen av at moren din passer på deg , tanken på noen du har kjær eller det fotball-målet du skårte. Denne følelsen skal vi etterpå prøve å lagre og gjenskape på tidspunktene du ønsker.

 

Dersom du skal bruke den for å stamme mindre, må du velge selvsagt velge en følelse som gjør at du ikke stammer. Hva føler du f.eks når du snakker til speilet? Er det noe som kan brukes?

 

Ikke vær redd for å prøve flere følelser. Dette kan uansett endres og viskes ut like lett som det skapes.

 

2. Forankre følelsen

Når du har valgt følelse, er det på tide å forankre følelsen i hukommelsen. Grunnprinsippet i dette er at desto sterkere en følelse er desto lettere kan du kalle den tilbake igjen senere. Lag den så sterk du bare kan. Se for deg hva du har på deg, hva du tenker, hvordan du står, hvordane du beveger hendene, hva slags lyder det er rundt deg, hva du har gjort før og alt mulig annet. Dann så sterke og fargerike minner du klarer. Ofte satt inn i et bilde eller kort videosnutt du lagrer i hodet ditt.

 

Det er ingen grenser for hva du kan gjøre med bildet du skaper. Dytt gjerne inn alle slages andre gode følelser i samme bildet. Om du snakker til speilet, legg med drømmedama ved siden av deg som stryker deg på kinnet eller SMS fra Lotto om at du har vunnet 162 millioner. Det eneste som er viktig er at du velger en følelse som er så nær opp til den følelsen du har når du ikke stammer. 

 

Det kan ikke presiseres for ofte at sterke følelser er viktig. Dersom du så på Bertrands Metode, er det en scene hvor jeg snakker om en bestefar og griner. Det er fordi jeg ønsker å kalle fram så sterke følelser jeg bare klarer. Bruk alle sanser og lag det sterkt.

 

3. Trigge følelsen

Har du et sterkt minne? Bra.

Det siste trinnet er å lære fremkalle følelsen ved hjelp av en trigger. Det er kanskje det vanskeligste, men det må til.

 

Et av minnene jeg har er at jeg hilser på bestefaren min på dødsleiet hans. Han hilser med venstre hånd fordi han ikke kan røre høyre hånd. Da jeg strekker ut hånden for å hilse på ham, sier han lekent ?jasså, har du blitt kjeivhendt??. 

 

For meg er å hilse med venstrehånd en veldig sterk trigger til følelsen av bestefar som dør. Siden bestefaren min var en skikkelig arbeidskar, får jeg alltid følelsen av at nå må jeg pokker i meg stå på når jeg bruker triggeren med hilse med venstre hånd.

 

Prøv og finn en trigger inn til følelsen du også. Det kan være en ett ord, en handling eller en liten detalj. Virkelig hva som helst bare det får deg til å tenke på minnet, som igjen skaper den følelsen du ønsker.

 

Ikke gi opp om du ikke får det til. Dette kan være vanskelig, men du får veldig stor belønning dersom du får det til. Husk også at du alltid kan bli bedre og det krever jevnlig repetering for å opprettholde et bra nivå.

 

Fungerer det?

Som du kanskje skjønner er ikke dette på noe vis vitenskaplig studert, men noe jeg prøver ut på meg selv. Til nå har det gitt resultater. Vi mennesker kan gjøre de mest fantastiske bare vi har den rette følelsen. 

 

Du vil sannsynligvis ikke få noen resultater bare basert på denne artikkelen. Det krever hard jobbing og mer kunnskap om hvordan du kan trene hjernen. Se på det som en enkel innføring til hvordan jeg selv har jobbet med stamming. Du må selv finne din egen vei du tror på og kan hjelpe deg videre.

 

Les også:

 

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

 

VM i Qatar: Innkjøpte fans, pugging av nasjonalsang og en sportsgal sjeik

Håndball-mesterskap i Qatar er ikke som andre mesterskap. Vi har alle hørt mange historier om innkjøp av spillere, trenere og til og med fans.

 

Men hvordan er det egentlig å gå på kamp i Qatar? Nå i timene før finalen, kan det være verdt å lese hva som egentlig skjedde under semifinalen mellom Polen og Qatar.

 

Tre timer før kampen er Lusai Multisports Arena stille. Det er et hundretalls journalister inne i storslåtte arenaen og i de glimrende lunsj-lokalet over inngangspartiet. Ellers er det for det meste lokal som enten passerpå et lite område, serverer mat til media eller vasker gulv. I avisene blir de framstilt som indiske, pakistanske og filippinske frivillige i tillegg til et par fra mer tradisjonelle håndball-nasjoner.

 

En annerledes supportergjeng

Plutselig høres et veldig bråk. Det er som om en gigantisk gjeng hooligans plutselig har stormet arenaen. Arabiske sanger og taktfast klapping gjaller i hele det gigantiske inngangspartiet. To minutter senere kommer det en strøm med menn kledd i tradisjonelt hvitt klede opp rulletrappen til tredje etasje. Det virker som det ikke tar slutt. Tett på tett med menn som synger og klapper med brettede bråke-ark de har fått utlevert.

 

Det er tydelig at de kom samlet til arenaen to mil ut i ørkenen utenfor Doha. Det er i dette området bydelen med plass til 200.000 mennesker skal stå ferdig før fotball-VM i 2022. I dag er det stort sett ørken her og ingen offentlig transport. Slikt er dårlig utbygd i Doha. Så hvordan kom de mange tusen hvitkledde menn hit samtidig? Og tre timer før kamp? De må ha blitt fraktet hit samlet av en grunn.

 


Action to timer før kamp (Bilde: Qatar 2015)

Inne i hallen samler de hvitkledde seg i grupper. En gruppe med gult bånd på det hvite kledet stiller seg bak målet til venstre. De andre er litt rundtomkring i 3-4 grupper andre steder i hallen. Det virker som de fleste finner plassene sine raskt og venter på kampen. 2 timer før kamp tar de fram trommer og fortsetter sang og hoing på arabisk. På pressetribunen er det forunderlige blikk mot heiagjengen bak mål. Var det ikke sånn at ingen brydde seg om håndball i Qatar?

- Dette er helt vilt, sier en tysk reporter som er vant til å dekke heksegrytene i tysk håndball.

 

Innleide spanjoler og lokale arbeidere

I 2013 bodde det ca 1,8 millioner i Qatar, av disse er kun 278.000 fra Qatar, resten er ikke-arabiske innflyttere og arbeidere. De fleste innflyttere kommer fra India, Filipinene, Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan. Så hvem er disse tusener som plutselig fyller opp tribunen over to timer før kampstart? Ryktene på tribunene sier det er innleide arbeidere. Det virker i det minste som det er noen som ikke har betalt for billetten sin selv, men er med på en organisert tur. Uansett hvem de er - de lager god stemning og skaper en fet atmosfære.

 


Innleide fans for å lage stemning (Bilde: Qatar 2015)

Ca en time senere kommer neste bøling. En gjeng med europeisk utseende, men utkledd Qatar sine farger fra topp til tå. Parykker, ansiktsmaling, trommer og diverse instrumenter. Det kan ikke være andre enn den spanske fanklubben som har blitt leid inn for å lage liv. Det ryktes at 50 spanjoler har fått dekket reise og opphold i bytte mot å heie på Qatar. Selv om de møter Spania, må de heie på vertsnasjonen.

 

Ikke lenge etter spanjolene, kommer neste gjeng bak det andre målet. Også disse er kledd i fargene til Qatar, men disse ser ut som de kan være lokale. Men de lager jommen lyd de også. Medbrakte trommer og roperter sørger for at lydbildet nå kommer fra bak begge målene.

 

Lære seg en ny nasjonalsang

I det lagene er i gang med oppvarmingen, begynner hallen å nærme seg fullsatt. Qatar mot Polen i semifinale i VM. Det er stor spenning. Vil spillerne til Qatar synge nasjonalsangen? Tross alt, 11 av 16 spillerne har byttet statsborgerskap. Tre fra Montenegro, to fra Bosnia og en fra hhv Egypt, Frankrike, Spania, Tunisia og Kuba spiller på laget. Men når sangen kommer - jommen synger ikke alle mann. Vel, rører på leppene i det minste. Alle som en. Mon tro det fulgte med sangtimer da de flyttet til Qatar?

 


Ny nasjonalsang av full hals (Kilde: Qatar 2015)

Samtidig som kampen foregår det diskusjon blant de utenlandske arbeiderne i Qatar. Det er tilsynelatende veldig vanskelig å få Qatarsk statsborgerskap. Expat-avisa Doha News har tatt opp temaet en rekke ganger. Det er strenge regler om at både mor og far må være fra Qatar. Samtidig spiller Qatar landskamp med nøkkelspillere som ser ut til å ha fått statsborgerskap på rekordtid.

 

I det kampen begynner, begynner tar jeg meg i å lete etter de polske supporterne. Hvor er de, egentlig? Jeg trodde alle land i det minste hadde fått flydd ned noen fans hit på statens regning. Etter litt leting, ser jeg at det er noen få på langsiden. Men de fleste sitter helt oppe, øverst til høyre. Det er så vidt de høres innimellom, men stort sett er lydbildet fullstendig dominert av trommer, sang og gjalling fra gjengene til Qatar. Senere fikk jeg høre at de fleste polske supporterne ikke fikk kjøpt billett nærmere banen. De måtte sitte der oppe på øverste rad.

 


Polske fans helt øverst til høyre (Bilde: Privat)

Det var også senere oppslag i lokalavisene i Doha om personer som hadde kjøpt billett, men blitt avvist i døra. Det var så stort fokus på å fylle opp salen at personer har blitt oppfordret til å gå på kamp og billetter blitt delt ut på busser mange dager i forveien. Noen har satt seg på plasser som allerede var kjøpt og førte til at ikke alle med gyldig billett kom inn.

 

Det har også versert historier om fans som har fått byttet billettene fra kvartfinaler til plasseringskamper etter at landet de kom fra ble slutt ut av turneringen. Historiene dukker opp i sosiale medier, men det kommer lite offisiell informasjon som verken bekrefter eller avkrefter.

 

Opprørte spillere

Kampen i seg selv er velspilt. Qatar er overraskende gode. De oppleves rett og slett som et bedre lag enn Polen. Tilskuerne klapper ikke alltid helt riktig ut i fra kampens gang, men det er allikevel en vanvittig stemning. Etterhvert i kampen blir også den jevne Qatarer som ikke er i en av gjengene oppildnet og bidrar med klapping, sang og utskjelling som seg hør og bør på en semifinale i VM.

 

Utover i andre omgang, blir de polske spillerne blir stadig mer frustrerte på de to serbiske dommerne. Trenerne må stadig kjempe for at spillerne på benken skal holde seg rolige. Noen rare dommeravgjørelser var det, men som jeg kan tolke var det ikke noe overdrevent til fordel for Qatar. Allikevel ser det ut som frustrasjonen til Polen er utenpå drakta.



Polske spillere applauderer ironisk dommere og motstandere (Bilde: Privat) 


De siste minuttene ror Qatar inn seieren og gjør seg klare for feiring. Fan-gjengene slår enda hardere på trommene, synger litt høyere og lager så mye støy de kan. På den polske siden tar derimot frustrasjonen fullstendig overhånd. I det sluttsignalet går, stormer alle spillerne ut mot dommerne og spillerne til Qatar. De stiller seg tett opp til og gjør fingerbevegelser som ikke kan mistolkes. Kjøpt og betalt. Polen mener spillere og dommere er betalt. Det er ikke fine scener som utspiller seg. Trenerne er ikke noe bedre og viser helt åpenlyst at de mener dommerne er bestukket før de blir dratt bort av arrangøren.

 

 


Polsk trener viser tydelig hva han mener (Bilde: Privat)

Oppførselen til Polen, legger ikke noen begrensning på gledesscenene som utspiller seg på banen. Den sportsgale Tamin bin Hamad Al Thani på tribunen er med på hyllingen av spillerne fra VIP-tribunen. Sjeiken ble statsoverhode i 2013 etter å ha fått tittelen av faren sin, Hamad bin Khalifa Al Thani. Han på sin side måtte gjøre statskupp i 1995 for å få tittelen fra sin far. Da Qatar ble uavhengig i 1971, bodde det bare 111.000 her. I dag er det ca 1,9 millioner. Det er et ungt land med en vanvittig vekst vi er i.

 

Fansen som ble borte

Ca en time etterpå skal den andre semifinalen gå av stabelen. Monsterkampen mellom Spania og Frankrike. Kanskje de to beste lagene som finnes i verden. En kamp alle med det fnugg av interesse for håndball vil ønske å se. På mystisk vis forsvinner allikevel de to gruppene bak målene før kampen. De vil tydeligvis ikke se. Eller kanskje blir de hentet? For at det ikke skal være tomt rett bak mål i en semifinale i håndball-VM, flyttes en gjeng franske supportere ned for å fylle hullet.

 

Finaleplassen til Qatar slås stort opp i lokale medier. De hyller både gjennomføringen og laget. Qatar er satt på det internasjonale håndball-kartet som en stormakt og aldri før har det blitt arrangert et like bra VM.

 


VM er en suksess (Bilde: Privat)

 

OL Neste?

I den mest leste engelsktalende avisa i området, Gulf Times, er det uthevet en interessant bisetning. ?Håndball-VM viser at Qatar kan arrangere store internasjonale mesterskap som fotball-VM og kanskje OL?. Har det hele vært en opptrapping til fotball-VM? Eller kanskje en OL-søknad? Tilfeldig nok er OL-ringene plassert på de fleste håndball-plakater i Doha.


Finn en feil (Bilde: Privat) 

 

I dag er det finale mellom Qatar og Frankrike. Det er mer enn selve kampen som blir interessant å følge.

 

Uansett...det blir et show verden ikke har sett maken til.

 

Håndball-VM i Qatar - en trist historie


En av de tre nybyggede hallene til håndball VM (Rettigheter: Qatar 2015)

 

Det er straks avkast i kampen om 5.plassen i håndball-VM i Qatar. Danmark mot Kroatia. En knallkamp mellom to storheter i kanskje den mest fantastiske hallen som finnes i dag. Jeg burde vært oppspilt. Kriblet etter å se kampen på nært hold. Kjent på spenningen. Men jeg er ikke spent. Jeg er bare trist.

 

Det har blitt skrevet mye om alt det rare som skjer under VM i Qatar (se oppdatering om innkjøpte fans, pugging av nasjonalsang og en sportsgal sjeik) Etter å ha vært her noen dager, tror jeg alt og mer til er sant. De som er her møter de merkeligste situasjoner hver dag. En hel etasje som er tom, busslaster med arbeidere som blir utstyrt med trommer og ropert, gratisbilletter liggende på lokale busser og spillere som bytter nasjonalitet. I sentrum står en sportsgal emir og trekker i trådene.

 

Vi vet alt det der. Det har blitt skrevet om det her av verdenspressen. Det er ikke derfor jeg er trist. Det er noe annet som får meg til å tenke på da jeg var liten og prøvde å arrangere min første fest.

 

Jeg var ikke den kuleste gutten i gata da jeg var liten. Da jeg endelig skulle arrangere den første festen, var jeg livredd for ikke å gjøre ting godt nok. Alt skulle være lagt til rette for at gjestene skulle trives. Mat, drikke, musikk, stemning. Alt. Men folk kom ikke på festen min. Jeg var ikke kul nok. Kan du tenke deg hvordan det føles?


En dame tar bilde av monumentet utenfor Lusail Multi Purpose Arena

 

Når jeg går rundt på arenaen får jeg følelsen av å komme til mitt gamle meg. Til å komme på besøk til noen som så inderlig ønsker å bli akseptert. Der alt er lagt til rette for det mest fantastiske og eksotiske mesterskap noensinne. Tre fantastiske nye haller, nydelige fasciliteter for media, glimrende tranportmuligheter, store skulpturer og en by preget av håndball.

 

Og underholdningen? Joda, de har da hentet inn et par ok navn. Gwen Stefani, Pharell Williams og Jason Derulo har alt vært her. I morgen kommer Taio Cruz og Kylie Minogue. Helt gratis selvsagt.

 

De lokale jeg møter har en fantatisk stolthet. Det skal være rent, maten smake himmelsk og alt bli lagt til rette for at jeg skal se den beste siden av Qatar. De vet at verden ser på og vil gjøre alt for å fremstå bra. De vil pynte seg. Men hvorfor er det så få som kommer? Alt er jo klart. Sårheten er å lese bak de imøtekommende smilene. Det er trist.

 

Jada, Qatar kunne gjort noen ting på annen måte. Men det er også en nasjon som er helt ny med å arrangere noe slikt og et folkeslag som ikke har så mye peiling. Landet gutser på å få til noe. De vil være med. Håpet er å arrangere et fantastisk VM.

 

Jeg kom akkurat tilbake fra en liten gårunde på arenaen. Det gjorde meg trist.

 

Straks avkast. I morgen er det finale. 

 

Les også: Innkjøpte fans, pugging av nasjonalsang og en sportsgal sjeik

 

En overskrift du MÅ klikke på

Flott - da gjorde overskriften jobben sin. Nå må jeg skrive akkurat langt og interessant nok til at du vil dele innholdet.

 

Jeg begynner med en enkel innledning. Noe som er galt med den verden du lever i. Jeg velger meg et hovedtema og later som om du er utenfor om du ikke har full kontroll på det. Jeg vet at en av de største grunnene til at du klikker på og leser artikler er frykten for å være utenfor eller ikke vite det alle andre vet.

5 løsninger på det store problemet 

1. Det åpenbare

Det er vanskelig å skrive sammenhengende og bra artikler. Derfor lager jeg meg en punktliste. Det gjør det lettere både å lese og skrive. En punktliste krever ingen overgang. Bare oppramsing. Det passer meg bra fordi jeg vil bruke minst mulig tid på å skrive saken.

 

2. Den du visste selv

De to første punktene kommer jeg på lett selv. Det er egentlig ganske opplagte løsninger på det store problemet. Når vi ser punktlister, så leser de fleste ikke brødteksten. Jeg tenker derfor mest på overskriftene og bruker så lite tid jeg kan på resten.

 

3. Den litt på kanten

Her er jeg klar over at du ikke leser nøye og rabler ned noe kjapt. Det trenger jo ikke passe helt, bare det er et ok poeng i riktig sjanger.

 

4. Nå begynner jeg å gå tom

Det er vanskelig å finne på flere løsninger. Men jeg kommer heldigvis på en til. Den er ikke akkurat veldig bra, men pokker heller - folk leser jo ikke disse sakene så nøye uansett.

 

5. Trenger hjelp

Et kjapt søk på google gir meg en siste mulige løsning. Jeg later selvsagt som jeg har funnet det på selv. Dette er den kuleste og jeg syns den passer best som en avslutning.

 

Om det er noe jeg virkelig vil fremheve som viktig, kan jeg skrive det med STORE BOKSTAVER. Det eneste jeg vil er at du skal dele og kommentere så flere kan gå inn på saken og jeg tjene mer penger. Derfor skriver jeg gjerne KOMMENTER og DEL og fremhever hvor mye du bryr deg ved å dele saken min.

 

 

Ps. Jeg vet du leser Ps?et. Derfor skriver jeg noe som er veldig viktig her og later som om det er en triviell sak. Som at du må huske å dele.

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

 

Gründer-reality fra Singapore med norsk investor (episode 1)

Den norske investoren William Klippgen har de siste 10 årene bygget seg opp som investor i Singapore. Da gründer-miljøet i Singapore skulle velge ut dommere til sin nye reality-serie, var Klippgen et naturlig valg. 

I første episode møter vi Singaporske gründere som selger seg inn til William Klippgen og andre profilerte investorer i Singapore. 

 

Hver episode kommer til å bli lagt ut her. I tillegg vil du framover få ekspertråd direkte fra William Klippgen om hvordan du bør tenke som norsk gründer med internasjonale ambisjoner.

Om William Klippgen

Gründer William Klippgen er en norsk internett-investor bosatt i Singapore. I 1997 co-gründet han det som ble søkemotoren kelkoo.com, som senere ble solgt til Yahoo for en av de høyeste salgssummene noensinne i Europa. a Klippgen har investert i en rekke internettselskaper, for det meste i Sørøst-Asia. Han bygger for tiden opp Clickstream Ventures, et venture capital-fond som skal investere i de raskt voksende internettmarkedene på tvers av Sørøst-Asia, hjem til nesten 700 millioner mennesker, der halvparten vil være på nett om få år. William er siv. ing. fra NTNU, har en MSc. fra Boston University og en MBA fra INSEAD

 

Vil du følge serien? Skriv inn epost under.

 

Få penger til å starte eget selskap



Jeg vil påstå at som gründer i Norge har du fantastiske mulighjeter til å få penger til å starte selskapet ditt .et fantastisk Dette er både det spørsmålet jeg får oftest og den bloggposten jeg i egoisme aldri burde publisert. Men her er den altså, tips til hvordan søke offentlig støtte til oppstartsselskapet ditt. Tipsene er basert på min erfaring med å hente penger til de selskapene jeg har vært og er involvert i. 

 

Med offentlig støtte mener jeg gratispenger - Finansiering der du ikke må oppgi eierskap eller kontroll av selskapet, men får tilskudd for å utvikle et selskapet eller et definert prosjekt.

 

Under følger generelle tips og beskrivelse av de tre mest brukte tilskuddene.

 

Forstå hva det gis støtte til

Et av de grunnleggende aspektene er at tilskudd gis å redusere risiko og ikke til prosjekter som er bankers. Prosjektet ditt må derfor være usikkert, men med potensial dersom hypotesene dine er riktige. Sett deg også inn i hva slags formål tilskuddene har. Det vil hjelpe deg til å forstå om ditt prosjekt passer inn.

 

Gjør det skikkelig

Først av alt, sett av nok tid til å gjøre det skikkelig. Alle som deler ut penger vil legge til rette for deg så godt de kan, men du må levere et godt nok stykke arbeid. Sett deg inn i det som finnes av informasjon. Det vil være verdt det. Lover!  

 

Be om møte

Ta kontakt med den det gjelder før du søker. Forbered deg godt før møtet, presenter ideen din presist og sørg for å få med deg alle tilbakemeldinger. Ikke bli sur eller lei deg for noe som helst, all feedback skal du takke for og jobbe videre med de gir deg innspill på. Dersom du ikke vet hvor du skal begynne, ta kontakt med Innovasjon Norge først. De skal kunne sende deg i riktig retning.

 

Forbered deg skikkelig til møtene

Ikke kom med lua i hånda i møtene. Vit hva du har, hva du vil og hvem du snakker med. Som et utgangspunkt må du i alle fall følgende klart:

  • Forretningsmodellen din. Business model canvas
  • En enkel presentasjon med behov, forslag til løsning, team og enkel info om planene (Trenger du en mal? Si fra og jeg kan legge ut et forslag)
  • Vit hvem du snakker med og hvilke retningslinjer de jobber etter.

Les vilkpårene nøye

Her feiler alt for mange. Les vilkårene. Ikke tenk - bare gjør det. Helst to ganger for mye. Og dobbeltsjekk mot vilkårene før du sender. 

 

Vær kort og presis

Det er flere enn deg som søker om penger. De fleste skriver for langt og upresist. Skill deg ut ved å være konkret og heller kort enn for lang. Oppsummeringen er den viktigste teksten - flikk på den til den er smashing!

 

Lag en enkel struktur

Sett deg et mål. (etterprøvbart om mulig)

Lag delmål (etterprøvbare om mulig)

Lag milepæler basert på strukturen

Aktivitetene dine hører hjemme under hvert sitt delmål. 

 

Følg punktene og du har grunnstrukturen i søknaden. Desto lettere denne er å skjønne, desto lettere er det å sette seg inn i prosjektet ditt og sannsynligheten for støtte øker.

 

Ikke bruk konsulenter

Det finnes en rekke konsulenter der ute som kan bistå deg i søknadsskrivingen. De fleste tar ca 15-20 % av pengene du mottar. Dersom du kan skrive vanlig norsk - ikke bruk de. Det vil ikke være verdt det. Kjøp de heller en kasse øl, be om fri fra familien en dag og ta en skikkelig skriveøkt. Sette bort alt til konsulenter er dårlig business for deg og god for de. 

 

(Merk: Dette gjelder mindre ordninger som etablererstipend og skattefunn. For større ordninger  kan det være tilfeller hvor det er ok å ha med noen på laget. Men du skal styre sjappa)

 

Ikke forvent å få noe

Høres rart ut? Vel, det er for mange som klager på at de ikke får offentlig støtte. Bruk energien tll å gjøre det skikkelig eller kom deg ut av kontoret og oppsøk potensielle kunder. Klaging på at du ikke får gratis penger uten forpliktelser er bortkasta energi.

 

Ikke kast bort pengene på dritt

Fått penger? Grattis! Nå - ikke kast penga bort på dritt. Bruk de til å teste de mest kritiske delene ved startupen din. Hva er de største utfordringene og hvordan kan du validere eller falsifiere hypotesene? For all del, ikke sløs pengene på dyr kontorleie, gadgets, bortkasta reklameplass eller unødvendige konsulenter. Bruk penga til å komme deg ut i feltet og teste!

 

Støtteordninger 

Etablererstipend fase 1

Den mest vanlige starten. Et lite stipend for å teste ideen. Ulønnet arbeid kan gå som kostnad etter avtale. Dette er det letteste å få og vil være en test både for deg og Innovasjon Norge om ideen er verdt å satse videre på. Du søker til fylket hvor selskapet er registert eller du er lokalisert om selskap ikke er stiftet.
Beløp: opp til 150.000 kr. 

Les mer 

 

Etablererstipend fase 2:

Fasen etter der du skal teste markedspotensialet til ideen din. Her skal du teste markedet og selve produktet eller tjenesten din. Samlet for fase 1 og 2 kan du få maks 950.000 kr, men forvent deg lavere summer dersom du får tilskudd. Det er få som kommer opp mot maks-beløpet. I fase to er det større krav til at du stiller med egne midler. Det vil si at du sannsynligvis må dekke minst 50 % av alle kostnadene dine selv. (ved 50 % dekning, tilsvarer 500.000 i kostnader, maks 250.000 kr i støtte). Har du ikke pengene til å dekke egne kostnader, kan du ikke regne med å få støtte. Så brutalt og enkelt er det.

Beløp: Maks 800.000 kr

Les mer 

 

Skattefunn

En fantastisk ordning som kommer over skatteoppgjøret. Som SMB kan du få igjen 20 % av prosjektkostnadene i et godkjent prosjekt. Det kan ikke være vanlig drift, men forsking og utvikling. Kun faktiske kostnader godkjennes og tilbakebetales ca oktober for året før. Fås som skattetrekk eller kontantoverføring.

Søk skattefunn før 1.september for å være sikret svar for påfølgende år. 

 

Beløp: 20 % av prosjektkostnader, samlet støtte maks 3 MNOK per år.

Les mer 

 

Større prosjekter

Det finnes flere avanserte tilskuddsordninger som IFU, Horizon 2020 etc.

Det samme grunnprinsippene gjelder her som alle andre prosjekter. det er bare større tall og litt mer jobb. Les hos Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd for mer info

 

Beløp: Det finnes en rekke ulike stipender der ute. Fra lite til mye i støtteordning.

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

 

Kan tankekraft kurere stamming?


Jeg har stammet hele livet. Altså, jeg stammet selvsagt ikke før jeg kunne snakke og i helt tidlige barneår og det der. Stammingen begynte ca samtidig med at jeg begynte å utvikle en slags form for intelligent liv i hodet. Men så lenge jeg kan huske, har jeg stammet. 

 

Stammingen har vært til dels et stort hinder i livet. Jeg får ikke sagt det jeg vil, snakker upresist, bytter ut ord og har noen ganger rykninger i ansiktet som gjør at jeg passer mer på en lukket anstalt enn ute i det fri. Jeg har mistet salg, ikke fått jobber, ikke fått kjærester og generelt følt meg utilpass og utenfor samfunnet. 

 

Allikvel har jeg ikke gjort noe særlig for å fikse stammingen. Jeg har antageligvis vært for feig til å ta tak. Helt til nå. Jeg ble spurt om å være med i TV3-programmet Bertrands Metode hvor mentaltreneren Erik Bertrand Larssen skulle hjelpe meg. Damn. Det kunne jeg ikke gå glipp av. Skal jeg først ta tak i stammingen, kunne jeg vel like gjerne gjøre det på TV og få med en mentaltrener på kjøpet? 

 

(Les også: Hvorfor stammer jeg?  Bloggposten som fikk Bertrand & co til å høre om jeg ville være med på Bertrands Metode)

 

Programmet kommer på TV3 5.februar. Det er vanskelig å ikke være nervøs. Det er tross alt en betydelig blottleggelse av en av mine aller største svakheter. Til nå har jeg alltids kunne bruke metoder for å skjule stammingen, men det blir verre nå. 


Hva kan Bertrand gjøre med stammingen min? Kommer på TV3

 

Kan mental stamming kurere stamming?

Ca 1% av verdens befolkning stammer, men vitenskapen har ikke noe endelig svar på hva det kommer av. (les mer om min egen beskrivelse fra ett år tilbake). Det de aller fleste er enige om er derimot at det er noe i hodet. Hjernen kan absolutt påvirke stammingen. Derfor er det fantastisk spennende å kunne jobbe med en mentaltrener. Hvordan kan jeg bruke hodet til å tenke meg til å kontrollere egen talefeil? Går det i det hele tatt? Og hvilke teknikker vil fungere?

 

Jeg grugleder meg til programmet. Det er skummelt for egoet, men samtidig en veldig interessant reise i eget sinn.

 

Håper du ser på og gjør deg opp din egen mening! 

 

Rett etter programmet 5.februar blir det direktesending her på bloggen med oppsummering av teknikker, hva jeg lærte og svar på spørsmål fra stammere. Fra kl 21:25

 

 

ps. Dersom du stammer eller kjenner noen som gjør det,  er det masse flott info på Norsk Interesseforening for Stamme sine sider stamming.no Du er også veldig velkommen til å kontakte meg direkte (geir.sand.nilsen@gmail.com). Jeg vet hvordan stamming kan oppleves og at det er fint å snakke med noen :)

 

 

Disse akselerer startup'n din


Den senere tiden har det vokst fram mange ulike inkubatorer og akseleratorer i verden. Ofte blir navnene blandet sammen. Inkubatoren tilbyr kontorplass pluss litt hjelp.  En akseleretator er et program du deltar på over en tidsbegrenset periode. Hensikten er å hjelpe selskapet med å gjøre raskt fremskritt og leder som oftest  fram til en såkalt Demo Day med presentasjon for investorer.

 

Det nærmeste vi kommer til en akselerator i Norge er TINC-programmet til Innovasjon Norge, men det foregår i hhv Silicon Valley og Singapore. Er du en startup som ville hatt nytte av det, må du derfor ut på tur. 

 

Her er en oversikt over noen av de som finnes der ute. 

 

Techstars (US)

Den eldste jeg kjenner til. 13 ukers program i London og diverse byer i USA. Selskapene får $118.000 i funding (hvorav nor går rett tilbake i kostnader) og tar 7-10 % av selskapet. Under 1 % av de som søker får plass.

Nettside

 

Entrepreneurs First (London)

Det spesielle med Entrepreneurs first er at man søker seg dit som en enkeltperson og uten ider. De samler tech talenter i London for en periode, lager team og ideer og lar magi skje. Kun personer med bakgrunn med utvikling kan søke. Ikke-teknologer trenger anbefaling.

Entrepreneurs First har holdt på i 3 år.

Nettside 

 

Startup sauna (Helsinki)

En tradisjonell akselerator med utspring i Finland. I motsetning til de andre, har Startup Sauna ingen kostnad. Du søker som et selskap med en ide. Om du blir akseptert, er du i Finland i perioden. I 2014 fikk de 800 søknader og tok i mot 36 selskaper hvorav mange var fra utenfor Finland.

Nettside 

 

 

500 Startups  (verden)

Kanskje den mest kjente. Er nå inne i år 11. Har investert i ca 900 selskaper og får ca 1000 søknader for 30 plasser. Er one senere i prosessen enn de andre og kaller seg selv ?more of a post accelerator?.

Nettside

 

Seed camp (UK)

Retter seg inn mot hele livssyklusen, ikke bare en kortvarig akselering. Sikter på å være med fra skalering til exit. Har hentet inn $1B i funding.

Nettside 

Numa (Paris)

Fire måneders program i Paris. Har drevet i 6 år med 60 startups i programmet. Må på lik linje med de andre ha en startup med team og ide før man kan søke. 

Nettside 

 

Wira (Sør-amerika / Europa)

Accelerator med 14 akademier i Sør-Amerika og Europa som fokuserer på startups innen telekom. Har samlet tatt inn ca 400 selskaper og gjør 2 avtaler i uka. Programmet er 9 måneder langt og man får 40.000?. Wayre har Finansiell backing fra Telefonica.

Nettside

 

Haxlr8r (Kina)

3,5 måneders program i Kina for hardware startups. Fokusert i programmet er å få bygget prototyper i samarbeid med fabrikkene i Kina. Jeg har falt fullstendig for en av start-up?ene som nylig kom ut av Haxellerator.

Nettside

 

 

Savner du noen det er verdt å nevne? Del de gjerne i kommentar-feltet under. 

 

 

Når alt går til helvete - en depresjonsstrategi



Akkurat nå er livet et helvete. Virkelig. Skikkelig dritt. Det sosiale livet har kollapset, familien er drittlei meg, lanseringen av mitt neste prosjekt står i fare og jeg har blitt feit. Sover lenge om morgenen og stammer mer enn vanlig gjør jeg også. Tydelig at livet ikke henger på greip. Ah! Analbefengte anekdotedytter, ass!

 

Dersom du er menneske regner jeg med at du har opplevd noe av det samme. Stunder da livet ikke er som du håper. Men har du noen gang tenkt skikkelig på hvordan du skal komme deg ut av det?  Og har du en strategi på det?

 

Jeg oppdaget akkurat at jeg ikke har noen depresjonsstrategi. Det måtte jeg skaffe meg. Her er den. Bruk den gjerne selv eller del hvordan du takler depresjoner i kommentar-feltet under.

Geirs depresjonsstrategi

1. Du er ikke så forbaska spesiell

Først av alt, innse at du ikke er unik eller spesiell på noen måte. Alle har opp og nedturer. Det inkluderer deg. Du er akkurat som alle andre. Du har det verken bedre eller verre enn noen andre. 

 

2. Ønsk alle nedturer hjertelig velkommen! 

Alle andre gjemmer seg når de blir deprimerte. Når smerten kommer, stopper de og syter. Det er i nedturene du lærer og har mulighet til å være bedre enn alle andre. Det er lett å leve i en opptur. Alle kan det. Å takle en nedtur derimot...det krever sin mann. Nedturer burde derfor ses på som en fantastisk mulighet til å utvikle seg. Ønsk de velkommen!

 

3. En stor nedtur er en større mulighet

Desto dypere nedturer, desto høyere vil oppturene bli. Det er forskjellen i tilstand som lykken måles i. Det vil si desto mer deppa du er, desto lykkeligere vil du bli. 

 

4. Gjøre de enkle tingene. 

Ikke tenk deg i hjel i vanskelige stunder. Det er mer enn nok å gjøre de enkle tingene du skal. Tren hver dag, stå opp forholdsvis tidlig og sørg for å få utført dagens kjipeste viktigste oppgave så raskt som mulig. Det er alt. Ikke tenk vanskeligere.

 

5. Tenk på Eric Idle

Syng noen strofer av Monthy Python sin Galaxy Song og husk du er en liten dott. Hvor skummelt er de småtingene du sliter med? Er ikke så farlig, vøtt. 

 

 

Mental forankring av depresjons-strategien

For å gjøre depresjonsstrategien sterk, må jeg forankre den i minnet og trigge den fram når jeg trenger den. Det begynner med målet mitt.

 

Det aller største fantastiske jeg kan tenke meg i hele verden er å komme hjem til familien og si jeg akkurat har kjøpt et NBA-lag. Jeg vet akkurat hvordan det vil være. Jeg har spilt av historien mange ganger i hodet utallige ganger. Hvordan jeg rolig går inn i rommet og sier forresten, 'jeg kjøpte et NBA-lag i dag'. Jeg ser for meg overraskelsen. Sjokket. Gledestårene. Det absurde. Jeg har sett for meg hva slags lyder som er i rommet, hvordan det lukter, hva alle har på seg og hva de har spist til middag. Alt ligger lagret i hodet mitt. Jeg kan kjenne følelsen om jeg lukker øynene. Den er ubeskrivelig fantatisk.

 

Hver gang jeg møter en nedtur, vet jeg at heg kommer ett skritt nærmere å kjøpe NBA-laget. For det er nettopp ved å være sykt god på å takle motgang jeg vil få oppfylt målet. For hver eneste depresjon eller nedtur jeg takler kommer jeg ett lite skritt nærmere. Men bare hvis jeg takler det. 

 

Min mentale forankring er altså:

Opplever nedtur --> Kjøpe NBA-lag --> Depresjonsstrategien  --> Motivasjon til fikse nedtur 

 

Husk det neste gang jeg nynner  '..keep on expainding and expainding'.  Jeg prøver bare hacke følelsene.  

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

8 grunner til at Norge skaper verdens beste gründere i 2015




I 2014 spyttet jeg galle over norsk innovasjon. Vi var fraværende, late og født med oljeskjea i munnen. De som feilet ble hånet og de som lykkes var besserwissere. Det var ikke måte på hvor grusom situasjonen var i Norge i følge meg selv.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv lenger. Dersom målet mitt er å bidra til innovasjon i Norge, er det da særlig lurt å rakke ned på alt og alle? Er det smart å selektivt velge ut hvorfor Norge ikke fungerer til innovasjon framfor å fremheve det vi gjør som er fantastisk. Slik som Ingebrigt Steen Jensen han snakker opp kantinedama på jobben i boka Ona Fyr. 

 

Vet du hva som skjer når man begynner å lete etter det positive? Det popper opp. Jommen er det ikke en hel bråte med hardtslående grunner til at Norge kan bli en internasjonal innovasjonsstormakt. Bare se på lista under. Norge er fantastisk rustet for å skape og dyrke fram verdensledende firmaer.

 

1. Norge har kompetansen  

Generasjonen som er i ferd med å ta over styringa av landet, er proppet ørene fulle av hvor viktig utdanning er. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder utdanning og har kanskje verdens beste lån-og stipendordning for de som vil bygge kompetanse. Å ta hva man vil av utdannelse har blitt tilnærmet en folkerett. 

 

2. Norge har pengene

Norge er ikke en bakgårdsstat uten investeringsevne. Vi har penger. Mye penger. De kan brukes til å skape.

 

3. Norge gir alle muligheten

Du kan si hva du vil om finansieringskildene i Norge, men ikke kom her og si det er vanskelig få midler til oppstarten din. Det er snarere nesten for mange som får gratis penger, tilskudd og lån. For å presisere, dette er ikke penger man tjener selv, men får til oppstarten sin. Jo mer jeg tenker over det, desto mer fantastisk er tilskuddsordningene i Norge. Støtteapparatet står tilnærmet i kø for å hjelpe til. Vi som syter klager over at vi ikke får nok. 

 

4. Norge går litt nedover

Nød lærer naken kvinne å spinne og alt det der. Det er når vi føler vi må innovere vi gjør det. Aftenposten skrev nylig om de forferdelige utsiktene for økonomiåret 2015. Det er virkelig ikke noen gigantisk krise på gang, men så lenge mediene skriver om det og folk tror det er det perfekt for innovasjonen. En befolkning som tror det går nedover med landet, men der alle har og vil ha det bra lang tid framover er et genialt utgangspunkt. Følte kriser tvinger fram nyskapning.

 

5. Normenn har teknologisk forståelse

I de fleste oversikter over teknologibruk kommer Norge langt opp på listene. Vi har mange teknologiske dingser og vi vet å bruke de. Det gjør at Norge til et glimrende land for å teste ut ny teknologi før det skaleres videre ut til verdensmarkedene. Norge er et ideelt testmarked for selskaper som har globale ambisjoner.

 

6. Norske selskaper er vant til å betale for varer

Hva trenger en startup mer enn alt annet? Kunder som betaler for seg. Og betaler bra. Som startup har du lyst til å selge til norske selskaper. Her er prisene høye og pengene kommer sånn ca når de skal. 

 

7. Norge har høye lønninger

Det høres kanskje paradoksalt ut at høye lønninger er et fortrinn. Men det er det. Høye lønninger gjør at det er forholdsvis rimelig å kjøpe inn arbeidskraft i og fra andre markeder. Når et selskap skal skaleres opp, er det overkommerlig å outsourche deler av driften. Hvem ville du vært? Et selskap i Bangladesh som skal outsourche til Norge eller et norsk som skal outsourche til Bangladesh. Det sier seg selv. Det er best å være norsk.

 

8. Et støtteapparat som vil

Innovasjon Norge fikk ny leder og ledergruppe i år. Og jommen som det merkes. Nå kommuniseres det, oppfordres til feiling og skape en kultur for innovasjon. For første gang i mitt unge gründerliv opplever jeg et støtteapparat som lytter, kommuniserer tydelig og viser at de jobber hardt for å skape innovasjon. Takk! 

 

Oppsummert, Norge har penger å investere, mennesker med høy kompetanse som alle kan få muligheten, behov for å skape, forstår teknologi, kunder som betaler bra og det er billig å hyre inn ansatte om det trengs. Det er et fantastisk utgangspunkt.

 

De greiene med skatter, kultur for å hedre gründere, skape flere helter, aksept for å feile og alt det der ... det fikser vi!


Stopp gavemaset!




Hver jul kjøper vi millioner av meningsløse gaver til hverandre. Ting ingen egentlig trenger, men vi føler vi må kjøpe for å vise at vi bryr oss. Men gjør vi virkelig? Føler du deg mer verdsatt når du kaster glasskaraffelen du fikk av en fjern slektning for åttende år på rad? Eller hva med det grusomme pynte-fatet du føler du må ta fram når svigerfar kommer på besøk?

Vi er midt i en miljøkrise og hva velger vi å gjøre? Vi kjøper hemningsløst mye dritt til hverandre som utelukkende bidrar til å drepe planeten vi bor på. Mediene fråtser i gavetips, butikker peiser på med ønskelister og skaper sammen et helvetes hysteri. Som om vi egentlig trenger noe som helst. 99 % av alle i Norge trenger egentlig ikke mer greier. Vi trenger å bruke tid sammen og gjøre hverandre lykkelige.

Nei, det må stoppe. Vi trenger ikke flere ønskelister av materialistiske luksusvarer. Vi trenger lykke-lister. Vi trenger å gjøre handlinger som viser at vi bryr oss.

Jeg utforderer alle til å rive ønskelistene i fillebiter og i steden sette opp lykkelister. 

En lykkeliste er en enkel liste der du setter opp hva som gjør deg lykkelig. Tenk deg nøye om og sett opp det du virkelig ønsker deg. Det kan være alt fra få deg kjæreste, ny jobb eller mer tid med venner. Selv om du ikke kan få en ny jobb til jul, kan du få hjelp til å skrive CV, introduksjoner eller at folk sprer det i sitt eget nettverk. Det starter med deg selv. Dersom du ikke vet hva som gjøre deg lykkelig, kommer du til å fortsette å få meningsløst mye dritt til jul.

Hvordan kan vi gjøre noe med gavemaset? Først og fremst - vi må vise at vi mener det. Jeg satt opp et opprop. Om du heller vil ha lykkelister enn ønskelister -  kom bli med!

Signer opprop: STOPP GAVEMASET

 


Ps. min egen lykkeliste ser ut som følgende:

  • Middagsbesøk
  • Invitasjoner til pokerlag
  • At du blir med på ferier 
  • At du ikke føler noe press til å kjøpe noe som helst til meg
  • Få låne de gamle bøkene dine du har lest og elsker.
  • Bli invitert ut på en øl

Vi lider av koslimani og Jantelovs-runking


Hyttekos ved peisen

Det er fantastisk å være norsk. Vi har full ytringsfrihet, vinner kåringer over beste land å bo iog de aller, aller fleste har nok til kaviar på bordet. Det er ganske så utrolig hvor bra de siste to generasjonene har bygget landet. Nå er det neste generasjon sin tur. Jeg er av blant de. Og jeg er bekymret.

Den fantastiske måten vi har utnyttet oljen på har gjort at vi har kunne tillate oss å rakke ned på alle som prøver å skille seg ut eller skape endring. To situasjoner denne uka fikk meg til å innse at problemet kan være større enn jeg først trodde. Historiene representerer begge hver sin trend vi må drepe. Jeg kaller de koslimani og Jantelovs-runking.

Koslimani

Under Web Summit i Dublin var det samlet over ca 20.000 mennesker, 2.000 selskaper og 1.000 investorer. For å holde orden på hvem som er hva, får man utdelt merkelapper med investor, startup eller vanlig deltager. De røde investor-merkelappene er definitivt mest ettertrakta. Startups henger rundt de som klegger for å selge inn selskapet sitt.

Ved en tilfeldighet ble en av de norske investorene registrert som vanlig deltager. På kvelden en av dagene snakket vi om hvor deilig det må ha vært å slippe all maset fra startupene og bare kunne bevege seg rundt i forkledning. Det var kanskje ikke så galt det som hadde skjedde allikevel? Investoren slapp den røde merkelappen, alt maset fra startupene som ville ha investering og kunne isteden gjemme at det var penger tilgjengelig.

Jeg var oppriktig enig i at det var smart i løpet av samtalen. De slipp å møte alle de selskapene de ikke kom til å investere i og unngikk potensielt pinlige situasjoner. Også så deilig a, gitt. Fred og ro på seminaret.

På flyet hjem fra Web Summit tok jeg meg i å tenke på situasjonen på nytt. Hva var det som skjedde egentlig? En investor som vil være anonym og ikke ha startups strømmende til seg? En investor som var mest opptatt av å ikke skape pinlige situasjoner? Det virker som vi er mer opptatt av å ha det koselig enn å skape business. En amerikaner som hadde fått gal merkelapp hadde fikset seg en ny en. Men hva gjør nordmannen? Joda, det som er mest koselig og skaper minst stress for andre. Vil jo ikke være til bryderi.

Norge er et fordømrande koslimani. Det å ha det koselig er viktigere enn å lykkes. Hvor er gutsen til bare å trøkke på og gjøre det som trengs? Lite i min generasjon, i alle fall. Jeg er en koslimanist selv. Jeg må skjerpe meg.

Jantelovs-runking

Den andre situasjonen begynner med et prosjekt jeg er involvert. Vi investerer himla mye penger og får risikoavlastning fra Innovasjon Norge for å gjøre markedsføring på sosiale medier datadrevet av data, ikke synsing. Det er alt for mange som mener noe og alt for få som vet noe om sosiale medier markedsføring. Det ønsket jeg og Fanbooster å satse hardt på. Og spytter i masse penger i det. 

Under samme Web Summit sendte vi ut en enkel pressemelding om prosjektet. Vi ville synes på verdens mest spennende teknologikonferanse og snakke om datadrevet sosial markedsføring med investorer, startups og ledende teknologimiljøer. Responsen var strålende. Vi fikk ikke et eneste negativt ord, kun interesse og nysgjerrighet på hva vi gjorde. Dere satser mye penger og vil gjøre noe? Fett - kjør på.

I Norge derimot, hva tror du skjer der? Nyheten kommer ut i en bransjeavis og får slengt på en overkommersiell overskrift av journalisten (skal finne verdien på en like). Det er ikke jeg som lager den, men journalisten. Jeg er i Dublin og har ikke hørt noe fra bransjeavisen en gang. Like etter begynner det en fullstendig usaklig Jantelovs-runking på Twitter. Etter kun å ha lest om prosjektet via en enkel nyhetsartikkel, uten det minste innsikt i hva vi skal gjøre og metodene for det, uten å ha snakket med meg, blir prosjektet kalt en scam. Det blir latterliggjort uten noen som helst innsikt i det som skjer. Det meste av kritikken virker bygget på en overskrift skapt av journalisten. Selve prosjektet er jo ikke en gang klare med noen resultater og flust av usikkerhet som all annen forskning og utvikling. (Og jada, det kommer mer info om prosjektet. Det vi vil dele)

I Dublin blant 20.000 fremstående geeks, gründere og investorer får vi klapp på skuldra og masse nettverk. I Norge blir vi hengt ut som scams. Hva faen er det som skjer? Får nordmenn nytelse av å selvforhellige seg selv og rakke ned på de som ikke passer inn i deres fantastiske, norske selvbilde?

Det virker som at det i Norge er mer aksept for Jantelovs-runking enn å forsøke seg på noe stort. Vi gir korreks og rakker ned på alle som ikke passer inn i den norske normen. En norm med at du verken kan prøve, feile eller tenke for stort.

Nye leveregler
Jeg er bekymret. Dersom vi skal bygge landet videre må vi drepe all koslimani og Jantelovs-runking. Jeg begynner med meg selv. Fra nå av skal jeg:

  1. Jeg skal med stolthet si det jeg ønsker å oppnå. Så jobbe som et hælvete.
  2. Alltid støtte de som prøver.
  3. Før jeg gir kritikk, skal jeg sette meg inn i hva det er snakk om og være saklig.

Vil du være med meg?

Jeg tror våre kommende generasjoner vil takke oss om vi tør.

 

#innovasjon #koslimani #jantelovsrunking #bekymra

 

 

Trenger vi en krise i Norge?


Jeg skrev tidligere at det var kun en av tusen investorer på Web Summit var norsk. Etter en fintelling kom vi fram til at det med go'vilje var fire norske. To av dem var Per Siljubergåsen og William Klippgen, de to tidligere Kelkoo/Zoomit-gründerne som solgte Kelkoo til Yahoo for ?475M (ca 4,2 milliarder NOK) i 2004.

 

Per har etter Kelkoo startet mest i Belgia og var den første som gjorde meg oppmerksom på fraværet til norske investorer. William har flyttet til Singapore og jobber nå også med å sette opp et teknologifond som skal investere i tidlig-fase internett-startups i Sørøst-Asia. (Et veldig spennende prosjekt forøvrig, si fra om du vil vite mer). Dessverre for Norge, velger han å starte det med utgangspunkt fra Singapore. Selv om han er norsk og bygde den første suksessen sin i Norge.

 

Jeg spurte William om han kunne startet det samme fondet i Norge. Svaret hans var både interessant og skremmende på samme tid. Han mente vi hadde det for godt i Norge til å kunne skape mange og gode nok start-ups. Han snakket også om hvor utrolig feil det er å ha en voldsom formueskatt-rabatt for eiendom, det gjør det mindre attraktivt å investere i nyskapning. Norge er rett og slett ikke stort og interessant nok til at et fond av hans størrelse ser noen grunn til å starte opp der. Kan det virkelig være sånn? Er det så lite spennende som skjer her at folk rømmer landet?

 

Det sies at sannheten kommer fra unger og fulle folk. I så fall burde jeg lete etter sannheten til norsk innovasjon på mandagens pub crawl og en ung, men alt for full finne. Litt nede i Guinness'n begynte vi diskutere forskjellen på norsk og finsk innovasjon. Den unge, men alt for fulle kunne ikke klare komme på et eneste selskap med utspring i Norge. Finland derimot hadde masse og det boblet der for tida. En isolert sett ikke revolusjonerende uttallelse. Men argumentet hans var mer oppsiktsvekkende. Han mente at alt det positive som hadde skjedd i Finland skyldtes at Nokia hadde gått på trynet de siste årene.

 

La oss stoppe opp litt med argumentet til den unge, fulle finnen. Nokia sier opp masse mennesker i Finland. I byen til den unge, fulle hadde 4.000 mistet jobben de siste årene. Han sa det var nesten umulig å finne nye jobber, men at de fleste hadde levd på etterlønnen fra Nokia. Vet du hva som skjer når kompetente, arbeidsløse folk med ett års etterlønn går og dasser, spurte den unge, fulle retorisk. Selvsagt - de begynner å skape.

 

Jeg tror både William Klippgen og den unge, fulle finnen har rett. Det er lett å skape seg et liv som dekker de mest primære, økonomiske behovene. Vi trenger ikke skape noe for å sikre livskvaliteten vår. Det gjør at vi ikke har den store innovasjonsdriven. Vi har vært så flinke (heldige?) at vi har det bra. Det gjør at norsk innovasjon suger i forhold til verden rundt ut.

 

Min arbeidsteori er at suksessen til Norge AS er hovedårsaken til at det var få norske selskaper på Web Summit og investorene var nesten fraværende.

 

Vi kunne trengt en krise.

 

 

#innovasjon #investeringer #gründer 

 

Vi er på vei inn i Nerdvana


Eva Longoria et eller annet sted der framme 

 

Det er bare en ting å ta med seg fra de første foredragene på Web Summit. En mann som står ut fra alle de andre. Altså, det er kult å se på Eva Longoria, John Collison i Stripe og Drew Houston i Dropbox. Facebook og Gookle har fete, nye greier. Men sorry, de når ikke Phil Libin til midt opp på de nerdete anklene hans en gang.

Jeg dedikerer derfor hele den faglige læringen kun handle om Phil Libin, gründeren av Evernote.

Som mange andre snakker Phil Libin om at det aldri vært en bedre tid å start på en nå. På grunn av teknologiutvikling er det billigere og raskere å bygge en rock?n?roll startup enn noen gang før. All Innovasjonen har en tydelig driver. En gruppe mennesker som kommer til å stå for stadig større del av veksten. Du har sikkert gjettet det. Nerdene. De som fikk buksevann på skolen. Verden i dag er i ferd med å bli til et Nerdvana (fritt oversatt etter geekocracy). 

I Nerdvana er ikke internett en teknologi, men et trossamfunn. Det er internett som muliggjør endring og samfunnsutveksling. Her er det ingen unnskyldning for ikke å følge drømmene. 

De fleste gründere i dag jakter en stor exit (salg / børstnotering) og tjene masse penger. Phil Libin tenker på en annen måte. Han bygger Evernote med et 100 års perspektiv. 100 år! Verken mer eller mindre. De 7 år inn på reisen. Logikken bak er dersom du bygger noe du virkelig elsker, hvorfor gjøre noe annet enn å beholde selskapet? Jakte en exit blir smått hyklersk. Jada, jeg elsker deg, men jeg vil ikke ha deg lenger. Gir ingen mening for Evernote. De har til og med klart å få med investorer på en sånn tankegang. Investere i et selskap som skal bli værende i 100 år? Heftig innsalg!

Alle produkter som lages i Evernote lages med egne ansatte som målgruppe. De bygger ting de vil bruke selv. Ferdig. Ingen markedsundersøkelser eller sånt møl. Vil de ansatte bruke det, er det verdt å fortsette utviklingen. Enkelt og greit. Bygg ting for deg selv og kundene vil følge.


Phil snakker fra levra

Når det gjelder kundene har Phil Libin en lignende filosofi. Det er viktigere at kundene bruker produktet enn at de betaler (make them stay, not pay). Logikken er enkel. Dersom kundene blir, betaler de etterhvert. Hos Evernote er under 0,5% betalende kunder første måned, 5 % etter år 1 og 7 % etter år 2. Bare tenk på at de skal bli og resten vil følge.

Dersom du ikke er på Web Summit selv. Dette er det aller, aller viktigste som ble sagt under dag 1. Bli med i Nerdvana og finn din 100-årsplan.

 

(Jeg kan muligens være villig til å innrømme at denne teksten er en smule farget av min Evernote-kjærlighet)

 

#evernote #gründer #geek #nerdvana

Norske investorer er fraværende

En kompis av meg har i flere år lett etter en spennende startup å investere i. Det siste årer har han nesten resignert og har gitt opp å lete. Han sier det ikke finnes nok interessnte start-ups i Norge. I alle fall ikke som han finner.  Kan det virkelig vaere så enkelt? At start-up miljøet i Norge suger?

 

Med det i tankene, ble jeg overrasket da jeg sjekket listen over investorer på Web Summit. Det er ca 1000 investorer fra hele verden paa web summit. Vet du hvor mange av de som er norske? En. En enkelt. Hvor er alle de andre?

 

Slik ser det ut på ett av de mange utstillerområdet på the summit. Lovende startups på rekke og rad. På scenen like ved snakker Index Venture om hvor raskt selskaper kan vokse i dag om de får den riktige backinga. Web Summit er fire dager fullpakket med top notch innovasjon fra hele verden. Jeg fatter ikke hvorfor Norge har kun en eneste registert investor. Hva i huleste er det de driver med om de ikke gidder stikke hit?

 

Ok, web summit er ikke alt, ei heller svaret på alle gründer-drømmer. Men det er en mulighet for å skape seg et sammenligningsgrunnlag og knytte fantastiske kontakter. At alle unntatt en uteblir er for meg uforståelig og viser fullstendig mangel på initiav. Er det rart norske startups søker seg til utlandet med en fraværende investormiljø på hjemmebane?

 

Dersom vi skal bygge et bedre innovasjonsmiljø i Norge må ogsa gutta med penga ville være med. Det nytter ikke sitte på ræva på sin trygge lest og klage på verden  ikke snurrer riktig vei. 

 

Jeg håper virkelig gutta med penga skjeller meg ut etter noter for det lille utbruddet her. Det er skrevet i affeksjon. Men faen heller. Hvor er dere?

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

Norsk studentbedrift skal knive med Facebook og Google om oppmerksomheten



Verdens mest anerkjente teknologikonferanse er anerkjent for sin fantastiske nettverking. Det smitter helt til Norge. På bussen på vei til Web Summit møter jeg en gjeng med alt for unge gründere med go pro kamera på brystet og videokamera i hånda. Det er umulig å ikke få med seg at de er på vei til Web Summit og møte med de store internett-heltene. Støynivået og engasjemntet er noe høyere enn vanlig ungdom viser på bussen en mandags morgen.

Web Summit velger hvert år under lovende startup-selskaper som blir invitert til å delta og presentere selskapet sitt. For ikke lenge siden var giganter som Dropbox i denne kategorien. I år er det 1.999 vanlige startups fra hele verden og en liten studentbedrift fra Norge; CosyTech. Gutta på bussen. Er det rart de er ivrige?

Erik Paalsrud; Fredrik Restad, Aleksander Owren startet selskapet CosyTech for tre måneder siden som en studentbedrift på Markedshøyskolen. De har tenkt å revolusjonere hvordan vi bestiller og tar i bruk teknologi på restauranter og butikker. Ved hjelp av en enkel, egenutviklet brikke vil du som forbruker kunne få opp spesialtilpassed tilbud og nyttig informasjon. Alt som trengs å gjøre er å sveipe mobilen over brikken og vips - du får opp tilbudet.

video:20141103 09

Video med gutta på bussen av gutten på bussen

Erik, Aleksander og Fredrik søkte på Web Summit ved en tilfeldighet for to måneder siden. Etter en intervju-runde ble de plukket ut til Web Summit som en såkalt Alpha-startup. Et lovende selskap helt i tidlig-fasen. Helt siden har de jobbet målrettet for å ha en prototype å vise fram. 

Nå sitter de her på bussen etter en siste intensiv helg med forberedelser. Men som alle gründere - ting er ikke ferdig. Nettsiden er ikke helt i boks, de har ikke oversatt til engelsk og de vet ikke en gang hvilken dag de skal stille ut. Visittkort rakk de ikke trykke.
- Vi finner ut av det når vi kommer fram. Så får vi se hva vi gjør, sier Aleksander. Men i kveld er det pub crawl og nettverking som gjelder.

CosyTech representerer en herlig holdning: ren og skjær pågangsmot og innsatsvilje. De kjører på og lar ting være akkurat så halvveis som de er når man ikke har hatt mer tid. Er ikke nettsiden ferdig, nei, da tar man det man har og gjør så godt man kan. Det har ført til at de som eneste studentbedrift i verden er representert på Web Summit. Og det tre måneder etter de startet opp! En fantastisk mulighet de betaler av egen lomme for å kunne benytte.

Måtte alle unge, voksne og ufødte selskaper gjøre akkurat det samme som gutta på bussen. Peise på, snakke høyt og dele engasjemtet med enhver de møter på sin vei. Norge trenger det. 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

#websumitt #entreprenørskap #gründer

12 norske startups valgt ut til verdens beste teknologikonferanse

 

Det er blitt kalt verdens beste teknologikonferanse. Hele 20.000 besøkende strømmer til Dublin når Web Summit begynner i morgen kveld. Det er pub crawls med Bono, workshops med Facebook og Google, foredrag med gründerne av Tinder, Evernote og Dropbox, en helt vanvittig mengde andre foredrag, workshops, debatter samt en bøtteballet med lukkede og åpne fester, middager og nettverking mellom investorer og gründere. 

 

Web Summit plukker hvert år ut startups som får æren av å kunne vise fram selskapet sitt til eliten innen teknologi- og innovasjonsverden. I år har valgt ut de 2086 selskaper. 12 av disse er norske. Se liste under. 

 

Til sammenligning har Sverige 40 selskaper, Damnark 33 og Finland 42. Vi ligger litt etter. Desverre. Hvorfor er det slik? Jeg nekter å tro at dette er på grunn av lite kjennskap. Web Summit bør være kjent for de fleste tech startups og de hadde i tillegg massiv, målrettet markedsføring på Facebook til aktuelle selskaper. Jeg tror årsaken ligger i enten for få startups, for dårlig kvalitet på de som finnes eller for liten tro på at de ville bli plukket ut. Hvilken av de er jeg usikker på, men håper å finne ut mer i løpet av uka.

 

Jeg har det privelegiet å kunne reise over som Fanbooster-ansatt. Fanbooster er ett av to norske selskapene viste stort internasjonalt vekstpotensiale og ble valgt ut til BETA-programmet. Det er en fantastisk mulighet. Jeg lover å dele erfaringer og tanker om hvordan vi kan få flere norske selskaper neste år.   

 

 

ps. Dersom du er i byen - si fra! Sammen med Oslo Business Region, Unacast og Syncano arrangerer Fanbooster to meet-ups; en lukket middag på onsdag og en åpen samling på torsdag. Si fra om du vil komme :)

 



BETA (totalt 328 startups)

 

Benchit

Benchit is a real-time Business Analysis Decision Support tool helping Marketeres understand, improve and evaluate their digital efforts.

Fanbooster

Social media marketing is often chaotic, time consuming and creates unknown value. The Fanbooster software makes it painless and profitable. 
(Disclaimer: jeg representerer Fanbooster på Web Summit)

ALPHA (totalt 1548 startups) 
 

Check?n 

Our goal is to maximize the effect of having a online presence as a business with a cost-efficient solution, using NFC as the trigger.

 

Corsane 

An online "spotify"" solution to find structure and share open online learning resources in playlists independent of format or topics."

 

Cosytech

Our goal is to maximize the effect of having a online presence as a business cost-efficiently by using trending technology as a trigger.

 

Making View

Making View is the world leader in immersive 360 video tech for VR experiences, working with Red Bull, Audi, Oakley and Norwegian Military.

 

Prefall

Prefall is the sassy little sister of Etsy and eBay, truly dedicated to secondhand and vintage street fashion.

 

PAM

PAM - a social commerce platform that enables shoppers to discover new products from offline retailers and buy either online or in-store.

 

Smart Campaign

Fully automated marketing funnels that delivers new members for fitness centers. Just like hiring a salesperson, just without the person.

 

SocialCee

SocialCee provides enterprise solutions for customer service, marketing and CRM on social media.

 

Trhillout

We are here to inspire artists to become entrepreneurs, build teams and reach the next level. We focus on planning, control and fan base.

 

Unacast

Unacast give retailers and ad platforms increased accuracy on online advertising by connecting consumer's offline and online behavior 

 

 

Lykke til alle sammen! Håper dere får en fantasisk uke og at jeg får hilst på dere alle!

 

 

#innovasjon #gründer #websummit  

  

Servietten til Innovasjon Norge



Jeg hadde i dag en speed-date med hele ledelsen i Innovasjon Norge. Du leste rett. Hele ledelsen i Innovasjon Norge satt og hørte på mine dønn ærlige meninger om både deres jobb og hvordan de kan bli bedre. En fantastisk mulighet! De ga den til og med til en rekke andre folk og bruker hele dagen på å høre på folk. Jeg bøyer meg i støvet for åpenheten og viljen til å lytte. Flere burde tatt etter.

Hva brukte jeg min tid med Innovasjon Norge til, spør du? Alle gode tanker er skrevet på servietter. Så jeg ga de en oppsummering på en serviett.

 

Oppsummering i tekst under. Fra tiltak til hvordan suksess skapes og grunnpiler som må være på plass.

Anbefalte tiltak: 

  • Belønne måloppnåelse. Definer hvilke utfordringer som ønskes løst, sett en stor belønning ved oppnåelse.
  • Lag matchingsfond for risikokapital. Spesielt for engler som har hatt exits
  • Invester i mennesker, ikke ideer.
  • Ansette kulturbyggere for å bedre oppfatning om innovasjon i Norge.

Suksess skapes gjennom:

  • Ikke invester der det er best odds, men der forventningsverdien er høyest. Dvs let etter der oddsen taler til din fordel.
  • Mennesker >> ideer 
  • Det kreves ulike egenskaper og mennesker i ulike faser i en bedriftssyklus. Optimaliser for det.

Grunnpilarene som må være på plass

  • Økonomiske ramme betingelser for å starte, drive og investere.
  • Sosial aksept for å satse, feile og lykkes.
  • Fagkompetanse. Norge blir aldri et lavkostland.

 

For lenge forklaringer til punktene, se følgende blogger:

#innovasjon #serviett

.

 

Husker du han som stammet på skolen?

For det var som regel en gutt. Han stotret da han ble ivrig og ordene hoppet da han fortalte en historie. For ikke å snakke om den forferdelige høytlesningen i klassen. Den intense spenningen før han begynte og de lange, grufulle pausene underveis. Husker du hvor pinlig du syns det var? Hvor lite du ønsket å være der? Stakkers fyr!

 

Vel. Tro igjen. Det er ikke synd på fyren. Han fyren som satt og sleit med ordene i norsk-timen har bedre grunnlag for å bli lykkelig enn deg. Altså, det er samfunnsmessig definert at det er pinlig å stamme, men jeg mener bestemt at stammere har en fantastisk fordel i livet. La meg forklare.

 

Idrettsutøvere snakker om at de har gode og dårlige dager. Det samme gjelder overalt i livet. På privaten, jobben, på by?n, med venner og hvorenn det skulle være. Dagsformen vår påvirkes av en rekke faktorer det virker umulig å ha helt kontroll over. Noen ganger yter vi maksimalt, andre ganger får vi ikke ut potensialet. Det hele er tilsynelatende uten vår kontroll. Kroppen ser ut til å ha si egen agenda. (En mulig faktor fremlegges dog strålende i Thinking Fast and slow av Daniel Kanheman). De som klarer å få flere gode dager, vil lettere oppnå det vi vil her i livet. Å kunne kontroll over sin egen ytelse er en nøkkel for å oppnå suksess.

 

Det er her stammingen kommer inn i bildet. Stammingen påvirkes av alle de samme faktorene som påvirker om du har en god eller dårlig dag. Krangler du med kjæresten? Mer stamming. Glemmer du spise? Mer stamming. Glemt å forberede deg? Mer stamming.

 

En stammer merker med en gang på sin egen tale om det er noe han trenger fikse på i livet eller situasjonen han er i. Det er som å ha en personlig trener konstant hengende over deg. Jeg selv bruker det aktivt. Når jeg stammer, analyserer jeg situasjonen og prøver å finne rotårsaken. Kanskje føler jeg ikke har gjort en god nok jobb i forkant, har glemt å spise, er usikker på den andre personen eller gjør noe jeg ikke tror på. Årsakene kan være mange, men jeg kan i det minste identifisere situasjonene jeg må jobbe med for å få det livet jeg ønsker.

 

En stammer har en fantastisk mulighet til å trene seg selv til et bedre liv. De kan forstå hvilke faktorer som fører til mer og mindre stamming og hvordan forandre situasjoner, skape trygghet, forberede seg eller bygge sosiale relasjoner. Alle disse faktorere påvirker ubevist en stammer. Det interessante er at det er de samme faktorene som påvirker hvor bra du yter på jobb, hvor flink du er til å sjekke opp damer eller hvaenn.

 

Stammingen er varsellampen som lar meg vite når jeg må gå situasjonen etter i sømmene. En person som ikke stammer har ingen varsellampe i det hele tatt og vil slite med å forstå hva jobbe med når.

 

 

Gratulerer med den internasjonale stammedagen i dag. Bruk den til å bli bedre kjent med hva stammingen kan lære deg. Stammer du ikke selv så lær av de du kjenner som stammer. Det er ufattelig spennende og lærerikt. 

 

#stamming #lykke #mentaltrening 

 

 

Hva er Ello?



Har du fått med deg Ello? Det nye sosiale nettverket alle snakker om. Det som skal være anti-Facebook og krever invitasjon for å få tilgang til. Det snakkes om at ello får 30.000 nye konto-forespørsler i timen. Men hva er egentlig Ello? Her er en enkel innføring.

Ello er en slags superenkel blanding av Facebook og Twitter. Du har en minimalistisk profil, kan lage statusoppdateringer, legge ut bilder, tagge andre og kommentere på andres statusoppdatering. Den store forskjellen fra de andre sosisale nettverkene er at det er få funksjoner, går usedvanlig seint og det er veldig lite aktivitet. Og uten reklame, selvsagt. 

Akkurat nå er Ello på stadiet der alle skriver sine første Hello Ello-oppdateringer. Du er heldig om du finner noen du kjenner. Både fordi det er veldig få folk der inne, men også fordi søkefeltet er så treigt at det i praksis ikke lar seg bruke. Du må klikke deg gjennom andres ukjente folks vennelister for å finne noen du kan følge. 

Nyhetsfeeden til høyre med de første Hello Ello-oppdateringene

For å vise hvordan Ello fungerer trenger jeg ikke så mange skjermbilder. Bildet over sier faktisk det meste. En nyhetsfeed med alt der man som på Twitter kan skrive @ foran brukernavn for å snakke til folk eller kan legge ut en statusoppdatering direkte på egen vegg selv som på Facebook. Det er ingen begrensning på lengden på statusoppdateringen og den kan også inneholde kule retro-GIFs.

Det er ingen krav til at du er deg selv på Ello. Man kan opprette profiler i det navnet du måtte ønske. Ello bryr seg ikke.

Ello er på et fryktelig tidlig stadium, men de har en liste med funksjoner som kommer. Det vil kreve mye utviking før blir brukervennlig nok og kan håndtere et storinnrykk av brukere.

Hvorfor har det blitt en hype?

Vi vet alle hva som skjer når det er noe som er ekslusivt du ikke får tilgang til ....du vil ha det! Veldig! Det var det som skjedde med Ello. Tilbudet av invitasjoner var mindre enn etterspørselen. Det gjorde det kult å få en invitasjon. Masingen på invitasjonen økte samtidig som det ble kult å ha kommet inn og skryte på Facebook og Twitter at man hadde tilgang. Denne uken nådde det et tipping point og etterspørselen etter det ukjente eksploderte.

.

Folk er gale. Her selges, og kjøpes, invitasjoner til Ello på ebay

Ello ble lansert i vår, men det er ikke før denne uken de virkelig fikk medieomtale og buzzen ble større. I takt med økende snakk om Ello i sosiale medier, begynte tilnærmet alle aviser å skrive om Ello. Et nytt sosialt nettverk ingen vet hva er, men alle snakker om...det er en nyhetssak.

Hvem står bak?

Mannen som omtales som den mest sentrale gründeren, Paul Budnitz, er en tysk fotograf, artist, leketøydesigner og sykkenentustiast. Ello er i dag et team sju som sitter i Denver, Boulder og Vermont. Internett har reagert veldig på at Ello hentet $435.000 i finansering og visse mener det undergraver hele konseptet med et reklamefritt sosialt medie. Ello selv hevder finansieringen ikke har noe å si for måten de jobber på og at de uansett kan gjøre akkurat som de vil.

Hvordan skal de tjene penger?

Ello sier de aldri vil selge reklame. Jeg tror de snakker sant når de sier det i dag. Men når vi vet at også Twitter og Facebook startet uten reklame, er det naturlig å tenke at det samme kan skje også med Ello dersom de vokser seg store nok.  Ello selv sier at inntekten skal komme fra salg av funskjoner i tjenesten, f.eks lage muligheten for å lage visse smilefjes, bruke farger og lignende.

Er det noe jeg bør gjøre?

Dersom du er en vanlig person - ikke stress. Det er ikke så mye moro der ennå. Kun de aller, aller første gruppen av geeks som prøver finne ut hva dette er. så ingen grunn til å en gang føle deg utenfor om du ikke har fått en invitasjon. Dersom ello blir noe som kan bringe verdi, så vil det åpenbart være lett tilgjengelig for deg. Den største grunnen for å være på Ello i dag er å skryte av det til andre geeks.

Dersom du er annonsør bør du stresse ennå mindre. Ello er i en så tidlig-fase at uansett hva som måtte skje ikke har noen innvirking på de neste par årsbudsjettene dine.

 

PS. jeg er @geir på ello om du forviller deg inn dit.