...men hvem skal betale lønningene våre?

An old lady walking along the road
Hun blonde med luggen vil gå toppturer når hun blir gammel. Derfor må vi jobbe mer og jobbe effektivt. Licensed from: iimages / yayimages.com

Jeg forvilla meg inn på presentasjonen av Perspektivmeldingen i dag.
Dette er sånn ca hva jeg så og hørte. (med noen mindre antagelser)

- Vi trenger snart mer penger, sier hun fra Bergen. Derfor må vi jobbe mer og jobbe mer effektivt.

Så mumbler hun noe om miljø og utslipp og sånn jeg ikke helt får med meg.

- Også må vi effektivisere, selvsagt, skyter hun blonde inn og retter på luggen. Vi må få mer ut av hver krone. Teknologi er så fint til slikt.
Og husk miljøet da dere! Vi har gjort mye, assa. Lover.

- Også må vi omstille oss, fortsetter hun med med litt rar skarre-r. Ja, omstilling er fint. Fordi vi må, lissom. 

Så sier hun et tall. Jeg skjønner ikke helt hva det betyr, men jeg skjønner det er et stort tall. Og handler om miljø. Et skikkelig stort tall om miljø.

- Og ikke glem å jobbe mer nå da, minner hun blonde om og retter smånærvøst på luggen. Og mer effektivt! Når jeg blir gammel skal jeg gå toppturer. Og da må dere unge betale. #omstilling

Innimellom heier hun litt på miljø! Og omstilling! #omstilling #innovasjon

Til slutt kommer de opp på scenen samtidig. Hun lyse retter på luggen og lurer på hvorfor det ikke er mer hold i den nye voksen hun kjøpte. Kanskje hun kan søke sjefen, hun fra Bergen, om et tilskudd til å prøve en ny hårspray-innovasjon. Eller legge luggen andre veien neste gang? Det er #omstilling, det!

- For å oppsummere, avsluttes det på bergens-dialekt: Jobb mer og jobb mer effektivt!

Så bukker de og neier og sier de kan snakke med alle sammen om hvordan de kan jobbe mer og jobbe mer effektivt. Og miljø. Og kanskje hårspray. #omstilling

 

Hmm. Det var en fin opptreden, tenkte jeg. Men så slår det meg.

...hva skal folk egentlig jobbe mer og jobbe mer effektivt med?

Opp mot halvparten av jobbene vi kjenner i dag blir borte med den fjerde industrielle revolusjonen, sier de smarte folkene på internettet.

Hvem skal betale lønna til alle de som nå tyter ut av norske hjem for å jobbe mer og jobbe mer effektivt? Det sa verken hun fra Bergen eller hun med blonde luggen noe om. Er arbeidsplasser sånt som bare kommer av seg selv? Holder det å ville jobbe, så får du en jobb, lissom?

Nei, nå jeg må omstille meg fra å se på sånne presentasjoner på internett. Det er ikke akkurat effektivt. 
 

Roboter vil erstatte lærerne mens vi diskuterer lærertetthet

Snart blir lærerne erstattet av roboter. Så hvorfor kaster vi bort tiden på å snakke om lærertetthet?

Blue robot holding a blackboard and chalk. Create 3D Humanoid Ro
Licensed from: boians / yayimages.com

 

Automatisering endrer skolen

SV har flere lærere som et ufravikelig krav for å delta i regjering. Gunnar Stavrum kaster seg på og mener flere lærere er dyrt og meningsløst.  Men hva hjelper vel det når lærere blir erstattet av roboter?

Det er spådd at nesten halvparten av arbeidsplasser vil kunne erstattes av automatisering innen få år.  Du er vel ikke en lærer som lukker øynene og håper du slipper lett unna? Tro om igjen. Det gjelder deg også.

Læring består av både å motivere, formidle og følge opp. Skolene har klart å skalere opp formidlingen, men ikke oppfølging av elever. Før nå. Roboter og kunstig intelligens er skapt til å utførere repetitive oppgaver. For lærere vil det spesielt si innen tre områder: 

  1.  Svare på spørsmål

    Roboter vil med enkelhet svare på ofte stilte spørsmål fra studentene. Uansett når på døgnet eller hvilket format det kommer i.
  2. Utføre rutinearbeid

    Oppgaver med stor preg av rutiner og følger et mønster. Som f.eks å rette oppgaver, sette opp grupper, koordinere foreldremøter, sende påminnelser og lignende.
  3. Følge opp basert på atferd

    Roboter vil kunne fange opp hvem som trenger hvilken oppfølging, når de trenger den og utføre det ved behov. Evt kan den gjøre noe av oppfølgingen og varsle lærer hvem og når som trenger ekstra oppfølging.

 

Lærerens rolle blir redefinert

 

Oki, oki... jeg går med på at ingressen ble laget for å provosere. Lærer-rollen vil nok aldri dø ut. Til det er personlig oppfølging av et annet menneske og sosial validering for viktige motivasjonsfaktorer. Men det er åpenbart at lærer-rollen vil endre seg dramatisk de kommende årene.

Så hva skal vi gjøre med all tiden til lærerne når roboter kan ta over de repetitive oppgavene og vi har automatisert oppfølgingen?

Forelese og massedistribuere fakta til en gjeng passive mottagere er ikke noe særlig vits. Det gjør teknologi bedre enn hvilken som helst lærer uansett.

Selvsagt skal lærerne motivere, stimulere til aktivitet og veilede elevene i læringen.

Er det ikke akkurat det en lærer egentlig ønsker bruke tid på, men klager på at de ikke har mulighet til?
Ha tid til å se hver enkelt student, kunne sette seg ned med Trond i 8C som sliter hjemme eller Lise i 10A som ikke vil komme fordi hun ikke har noen venner. På tide å gjøre alvor av det.

 

Skolene blir teknologiselskaper

 

La oss anta at en lærer bruker 50 % av tiden til administrasjon og repetitive oppgaver og teknologi kan gjøre 50 % av både de repetitive oppgavene og oppfølging av studenter. 50 % av disse er absolutt ikke urealistisk basert på mine erfaringer med skole og teknologi. 

Gitt tallene over kan én enkelt lærer håndtere tre ganger så mange studenter ved bruk av teknologi. I tillegg vil elevene alltid ha personlig oppfølging tilgjengelig som gir øyeblikkelige svar. Kun ved hjelp av teknologi. Når vi kan øke effektiviteten med 300%, bør vi bruke tid og vanvittige ressurser på å få noen % flere lærere?

Tror du jeg lager et utopisk verdensbilde som aldri vil realiseres i din levetid? Nope. Det skjer nå. Selskapet jeg er en del av, Differ, er faktisk alt i gang på norske skoler og til høsten setter vi i gang i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa også. Før du rekker å si ny skolereform vil alle skoler i verden få tilgang på læringsteknologi som engasjerer studentene, skalerer opp læring og automatiserer store deler av læringen.

 

Teknologi, ikke lærertetthet, skaper verdens beste læringsmiljø

 

Det er fantastisk at utdanning kommer på dagsorden. Men i steden for å diskutere marginal forbedring gjennom lærertetthet, kan vi i steden diskutere hvordan vi kan gjøre kvantesprang i øke studentengasjementet, læringen og fullføring av utdanning? Vi har nå for første gang i historien mulighet til dramatisk forbedre og skalere opp hvordan vi lærer og lærer bort. 

Dersom du ikke setter teknologi først i en diskusjon om morgendagens skole, skjønner du ikke hvor verden går.

...og da kommer robotene og tar deg. 
 

Hva skal du bruke tiden på når robotene tar jobben din?

 

Derfor samarbeider BI med startups


Gjesteblogg fra Erik B Nilsen og Anne B Swanberg ved Handelshøyskolen BI:

I tillegg til at Handelshøyskolen BI har studietilbud innenfor entrepenørskap og innovasjon, har vi også etablert et strategisk samarbeid med en edtech startup.

I DN 25. februar kunne vi lese at Jan Standal og Henrik Gustav Faller fra Opera oppfordrer store teknologiselskaper til gründerdugnad. I dag går også startuplab med en invitasjon til å starte samarbeid mellom liten og stor.

Handelshøyskolen BI stiller seg bak oppfordringen og utvider gjerne denne til å gjelde alle etablerte virksomheter. Denne muligheten begrenser seg nemlig ikke til store sterke teknologibedrifter. Der det finnes sterke kompetansemiljøer eller der det er uløste behov, kan det også være plass til et samarbeid med en eller flere startups.

Et steg ut i det ukjente

Læringsteknologi (edtech) er blitt et voksende fokusområde innenfor all utdanning og Oslo Edtech Cluster er opprettet for å støtte denne utviklingen. Som utdanningsinstitusjon må vi ta del i utviklingen som foregår for å forstå den og dra nytte av den. Vi ser nå muligheten til å være med å skape et utviklingsmiljø med nærhet til brukere uten at vi selv skal etablere et utviklingsselskap. Vi har tatt steget ut i den ukjente verden og invitert en startup til å bo hos oss. Dette er ikke et stort dugnadsarbeid, men en metode for å løse en utfordring BI ikke kan takle alene. Gjennom et slik samarbeid får vi raskere tilgang til ny teknologi samtidig som vi kan bidra med kompetanse inn i utviklingsarbeidet.

For ett år siden flyttet gründerbedriften Edtech Foundry inn hos oss på BI. Vi tilbød dem kontorplass og tilgang til brukere for at de skal ha mulighet til å utvikle en digital læringsarena som er spesielt tilpasset høyere utdanning. Ved å ha utviklingen tett på vår egen virksomhet får vi den nødvendige dialogen for å løse de faktiske utfordringene vi står overfor.

BI ble betalende kunde fra dag 1

EdTech Foundry fikk tilgang på arbeidsplasser, forskningsmateriale, studenter, forelesere og fikk forskuddsbetalt lisensavgift. Produkt var ikke påbegynt eller ferdig definert når samarbeidet begynte. Begge innså at de måtte teste og validere både behov og løsning sammen - ikke bare som kunde og leverandør.

Sammen med BI har EdTech Foundry fått unik mulighet til å jobbe sammen med en kunde om å definere problemer, teste på brukere og ha raske iterasjoner. Samarbeidet med BI gir tilgang på nettverk, brukere og forståelse for behov og produkt. For å kunne bygge produkter for det globale utdanningsmarkedet, er et samarbeid med en stor aktør som BI et sterkt konkurransefortrinn.



Leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, trekker fram samarbeidet på Startup Day arrangert på BI Nydalen

Samlokalisering er helt nødvendig for et godt samarbeid

For BI var det nytt å jobbe tett på og sammen med en startup. Men som også Jan Standal og Henrik Gustav Faller i Opera har erfart, når en stor aktør sitter sammen med en kompetent startup gir det en fantastisk læring for begge parter.

Vi har nå ca ett års erfaring med samarbeid mellom liten og stor. Vi har gjort over 500 intervjuer med studenter, forelesere og skoler, utviklet MVPs og gjort flere iterasjoner. Andre generasjon av EdTech Foundry sitt produkt er nå i bruk på BI, UiO og har avtaler med universiteter i 6 Europeiske land.

6 grunner til samarbeid med en startup

EdTech Foundry og BI anbefaler samarbeid mellom stor og liten, men det krever forpliktelse fra begge parter. Dersom du er ny til samarbeid med startup eller stor aktør, her er våre seks viktigste råd på veien:

  1. BI har fått en unik mulighet til å eksperimentere utenfor de vanlige rammene. Som etablert selskap, bruk denne muligheten til å utforske.
  2. EdTech Foundry har kunnet teste og iterere raskt med brukere tilgjengelig. Som startup, vær forberedt på å drive prosessen og få med deg det store selskapet på strukturert testing.
  3. Ved felles aksept for å utfordre status quos skaper man en god utviklingsarena og gir trygghet for den etablerte aktøren å dele sitt nettverk.
  4. Begge parter blir presset til å definere tydelige mål og visjoner. Sett av nok tid og gjør det samlet.
  5. Hold fokus. EdTech Foundry som liten aktør blir dyttet i mange retninger. En Startup må aldri gå på kompromiss av hva de tror på.
  6. Samlokalisering øker interaksjonsnivå og driver en raskere utvikling. Mye skjer i den uformelle korridorpraten.

Gjennom å samarbeide med en lovende startup er BI med på å skape arbeidsplasser og gir et bidrag til å gjøre norsk edtech mer konkurransedyktig. Kostnaden for BI er relativt sett liten, og belønningen er tjenester vi og andre utdanningsinstitusjoner trenger. Hvis dere fortsatt er skeptisk anbefaler vi ?Winning together - a guide to successful corporate-startup collaborations? som er utviklet av Startup Europe Partnership, Nesta og Funders Intelligence.

Vi utfordrer andre norske store aktører til å ta inn en eller flere startups. Trenger du hjelp på veien - ta kontakt og vi deler mer av våre erfaringer.

 

Om skribentene:

Erik B. Nilsen, Rådgiver og prosjektleder innenfor edtech på LearningLab, Handelshøyskolen BI.

Anne B. Swanberg, Direktør LearningLab, Handelshøyskolen BI og medlem av styringsgruppen ved Oslo Edtech Cluster.

10 ting gründere som tenker stort gjør

Composite image of nerd smiling
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det er mye snakk om å tenke stort i startup-Norge for tida. Den Israelske forfatteren og startup-eksperten Saul Singer rådgir alle startups til å løse større problemer og jobbe på tvers av landegrensene. Innovasjon Norge-sjefen Anita Krohn Traaseth snakker på inn og utpust at vi tenke større og få norske selskaper ut i verden. Det er selvsagt umulig å være uenig.Vi må tenke stort, fram og ut.

Startup Day på BI sist uke handlet om å tenke stort. Siden alle de andre snakket om hvorfor tenke stort og hva det vil si, brukte jeg all min tid på å gi konkrete og gjennomførbare tips til hvordan gjennomføre. Helt praktisk, altså. Ikke noe småvagt om at verden blir mindre, vi må gripe mulighetene og alt det der. 

Her er mine topp 10 punkter. Hvordan jeg prøver tenke stort ved å fikse enkle ting i gründer-hverdagen

1. Forstå målet ditt
Når du snakker med noen eller er på et event, gjør det helt tydelig hva du ønsker å oppnå. Vit navnet på personen(e) du ønsker å snakke med, hva du skal si og hva du ønsker få de med på. Det vil gjøre det lettere for deg selv å oppnå målet, men ikke minst ufattelig mye lettere for andre å hjelpe deg. Og tro meg - mange vil faktisk hjelpe bare du er konkret nok.

2. Send den riktige personen
Den som skal representere firmaet ditt er den som med størst sannsynlighet gjør en best jobb. Det er absolutt ikke gitt det er deg. Den mest kjente personen i Rovio (gjengen bak Angry Birds) er Peter Västerbacka. Det færre vet er at han er en såkalt Fake Founder (navn stjelt fra Teemu Leinonen, en av grunnleggerne av Slush). Peter var så jækla bra til å presentere at han ble sendt rundt som gründer, men han var ikke en av de originale gründerne. Det var bare best for historien at han var det. Så de latet som.

Du må tenke på samme vis. Send personen som får firmaet ditt til å skinne!

3. Vinn eller bli hjemme
Om du først skal delta på en messe, event eller pitch - satse på å vinne hele shiten! Målet kan aldri være å være en i mengden eller gjøre det godt nok. Du skal vinne.

4. Skill deg ut.
Du må skille deg ut. En grå mus er det ingen som ser eller tar stilling til. Ikke vær redd for å skille deg ut på en negativ måte. Stol på meg, jeg har hatt dreads i 10 år og stammet hele livet. Jeg vet mye om å skille meg ut negativt. Men det morsomme er at desto mer du skiller deg ut, desto flere tar stilling til deg. Som gründer teller du antall positive svar, ikke prosentvis antall positive svar.

5. Fiks pitchen din
Det er snakket mye om å trene på pitchen (heter det det på norsk?), men det er fortsatt for undervurdert. Du må rett og slett bare fikse det her. Tren og juster mye mer enn du tror. Den skal bare sitte. På tid! Er du ikke god nok, se punkt 2.

For egen del må jeg alltid øve inn pitchen til å være litt kortere enn jeg har tid for å ta høyde for at jeg kan stamme for mye. Så en 3 min pitch må øves inn til 2m30s. Men jeg vet om det, så må bare fikse det.

6. Kom deg på scenen
Ingen tror på noen som selger noe til deg, men de fleste tror på en foredragsholder som gir av seg selv og lærer publikum noe. Gjør alt du kan for å komme på scenen overalt hvor du drar. Deretter se punkt 3.

7. Vis framdrift
Det aller viktigste du viser er at du kommer deg noen vei. Og det fort. Om du bare skal skape et inntrykk, vis framdrift. Så se punkt 6.

8. Bli venner og hjelp folk 
Business skjer med mennesker som liker hverandre. Så stopp med formell nettverking og bli venner med folk. Snakk shit, ta noen øl og syng på karaokebar. Rett og slett gjør det venner gjør.

Det inkluderer å hjelpe hverandre. Møter du noen nye mennesker, finn ut hvordan du kan hjelpe de først. Ikke begynn med å selge shiten din. Hjelp de med hva de ønsker å oppnå først. Om du har gjort forarbeidet (se punkt 1), øker sjansen for at du kommer inn der du vil.

9. Alt er en lek
Den som er redd for å feile taper. Så du må miste frykten for å feile. Gjør derfor alt til en lek og kast deg ut i moroa. Dersom du er spesielt redd for noe (f.eks å pitche), snu det rundt og gjør det negative utfallet til en seier. F.eks gjøre absolutt verste pitchen og fortsatt lande på beina. Da vinner du om du feiler. Og skulle du feile (dvs gjør det bra), så er det et godt utfall det også.

Akkurat sånt jeg gjør med stamming noen ganger. Desto mer jeg stammer, desto mer vinner jeg i spillet "hvordan gjøre andre ukomfortable". Da føler det å stamme som en seier og resultatet er at jeg stammer mindre...som også er helt greit for meg. Ganske merkelig hvordan hjernen fungerer.

10. Gjør det du tror på.
Det vises om du tror på det du driver med. I steden for å late som du tror på det, gjør heller bare ting du tror på. Da slipper du fake. Bonus er at du trives bedre med livet ditt også. Ganske hendig.

 

Det her høres kanskje banalt ut? Fint i så fall. Da kan du bare gjøre det. Jeg vil si det er de første skrittene til å tenke stort. Folk der ute er verken mer skumle, smartere eller mer vellykka enn deg. Så tenk på de små tingene over og kast deg ut i leken.

Lykke til! Nyt reisen. Og husk å skrive hjem!

 

Pst. har du noen andre tips til hvordan tenker stort? Skriv gjerne under. Alle forslag er gode forslag!

Slik får du mer tid til det som betyr noe

Need more time concept
Licensed from: pixbox77 / yayimages.com

I forrige bloggpost skrev jeg om hvordan nyheter er skadelig for deg. I denne bloggposten tar jeg for meg hvordan du kan bryte ut av mønsteret og bruke mer tid på å forfølge de virkelig store drømmene dine.

Grunnprinsippet er å spare så mye tid som mulig. Nøkkelen er å stenge ute all irrelevant informasjon og bruke mennesker rundt deg både som filtre og som kilder til interessant informasjon.

Punktene under er de jeg har begynt med selv. Det kan godt være at andre fungerer godt for deg. (har du noen vil jeg gjerne vite om de, så del gjerne i kommentar-feltet under!)

1. Slutt og les nyheter

Ja, bare slutt. Stopp. Ikke gjør det mer. No more. Ikke gå direkte inn på forsiden av noen nyhetskanaler eller se på generelle nyhetssendinger på TV. Dersom det er umulig å stoppe, gå mer drastisk til verks. Skru av nettet deler av dagen eller lag straffe-regler for deg selv.

2. Få oppdateringer fra venner

Hver uke, spør et par venner hva som har skjedd den siste tiden. De vil sannsynligvis gi deg en kort oppdatering på hva de syns er viktigst for de. Fordelen for deg er massiv innspart tid. Vennene dine bruker timesvis på å lese og se på nyheter - du får et par minutters sammendrag av det som er verdt å vite om. Det er som å jukse på eksamen.

3. Følg bare de du vil lære av

Rydd opp i nyhetsfeedene på sosiale medier. På Twitter anbefaler jeg å unfollowe alle og bare følge personer du beundrer, vet du kan lære mye av eller ønsker å komme i kontakt med. Tiden du sparer på ikke å lese nyheter, kan du bruke på å lese det personene du beundrer har valgt å dele. På Facebook er det verre å rydde om du ikke skal gå inn på hver enkelt venn og endre innstillingene. Det du uansett kan gjøre er å skru av så mange notifications som du kan. 

4. Vurder å bytte til en gammel telefon

Om du er av de som sjekker telefonen hele tiden og ikke klarer å stoppe - bytt til en gammel telefon som er et herk å surfe på. Min tidligere kollega Thomas Moen byttet i fjor med stort hell til en møkka-gammel telefon som bare lar deg ringe og skrive SMS. Ved å fjerne mulighetene til mobilsurfing fjerner du en stor andel av bortkastet nyhetstid. Jeg selv har heldigvis ikke trengs å gå såpass hardt til verks ennå, men bruker i steden tanken på å bytte telefon som en straff dersom jeg leser for mye nyheter.

5. Innse at det går bra

En av de største grunnene til at vi leser nyheter er frykten for å misse noe. Tenk om det skjer noe med nabo'n, Erna Solberg eller Tone Damli som du rett og slett ikke fikk lest og du blir et sosialt utskudd! Krise! 

Ok. Pust ut. Vet du hva. Dersom det skjer noe som du virkelig må få med deg, vil du se det uansett. Enten ved at det ikke går å misse det eller ved at en av vennene dine forteller deg under oppdatering sin. Dersom du er redd for ikke å kunne følge med i samtaler fordi du ikke har lest nyhetene, husk at de to tingene som gjør deg godt likt er:
1. At du viser interesse for andre. Det kan du lett gjøre fordi du må få oppdatering på trivielle ting via andre.
2. Deler ting som er bemerkelsesverdig. Nå som du ikke leser nyheter har du mye mer tid til å tilegne deg kompetanse eller informasjon som er bemerkelsesverdig.

Så pust ut. Det går bra. Det skjer ingen skade. Lover.

6. Lag nye vaner

Følger du punktene over får du du mer tid til rådighet. Den tiden bør du lage en plan på hvordan du skal utnytte. Enten om det er å lære deg programmering, spille gitar, skrive bok eller bli verdens beste til å hoppe strikk. Bruk tiden mot det som virkelig gjør deg lykkelig. FInn ut hva som gir deg gåsehud fordi det er bare er så sjukt fett og bruk den nye tiden til det målet. De nye vanene vil være gode å ha når du får den gamle lysten til å sjekke nyheter dukker opp i tide og utide. (men som vi husker, det er bare hjernens belønningssystem som tuller med deg)

 

Bli motivert av at de fleste faller tilbake i gamle vaner

Til slutt. Jeg er absolutt ikke å flink som jeg burde på det her. Det er ufattelig vanskelig. Men siden det er så få som klarer å følge slike reglene, vet jeg at desto flinkere jeg blir, desto større sjanse er det for at jeg klarer å oppnå mine mål. Det er motivasjon! Så ikke gi opp selv om du sliter. Gi deg heller en klapp på skuldra for hver eneste gang du stopper deg selv fra å konsumere nyheter.

Syns du dette er interessant, anbefaler jeg deg å lese the 4-hour work week av Tim Ferriss. Mye av min inspirasjon og tanker er hentet herfra. Noen av punktene er også hentet direkte fra ham.

#nyheter #vaner #medier #yolo #hæsjtægg #tidskontroll

hits