...men hvem skal betale lønningene våre?

An old lady walking along the road
Hun blonde med luggen vil gå toppturer når hun blir gammel. Derfor må vi jobbe mer og jobbe effektivt. Licensed from: iimages / yayimages.com

Jeg forvilla meg inn på presentasjonen av Perspektivmeldingen i dag.
Dette er sånn ca hva jeg så og hørte. (med noen mindre antagelser)

- Vi trenger snart mer penger, sier hun fra Bergen. Derfor må vi jobbe mer og jobbe mer effektivt.

Så mumbler hun noe om miljø og utslipp og sånn jeg ikke helt får med meg.

- Også må vi effektivisere, selvsagt, skyter hun blonde inn og retter på luggen. Vi må få mer ut av hver krone. Teknologi er så fint til slikt.
Og husk miljøet da dere! Vi har gjort mye, assa. Lover.

- Også må vi omstille oss, fortsetter hun med med litt rar skarre-r. Ja, omstilling er fint. Fordi vi må, lissom. 

Så sier hun et tall. Jeg skjønner ikke helt hva det betyr, men jeg skjønner det er et stort tall. Og handler om miljø. Et skikkelig stort tall om miljø.

- Og ikke glem å jobbe mer nå da, minner hun blonde om og retter smånærvøst på luggen. Og mer effektivt! Når jeg blir gammel skal jeg gå toppturer. Og da må dere unge betale. #omstilling

Innimellom heier hun litt på miljø! Og omstilling! #omstilling #innovasjon

Til slutt kommer de opp på scenen samtidig. Hun lyse retter på luggen og lurer på hvorfor det ikke er mer hold i den nye voksen hun kjøpte. Kanskje hun kan søke sjefen, hun fra Bergen, om et tilskudd til å prøve en ny hårspray-innovasjon. Eller legge luggen andre veien neste gang? Det er #omstilling, det!

- For å oppsummere, avsluttes det på bergens-dialekt: Jobb mer og jobb mer effektivt!

Så bukker de og neier og sier de kan snakke med alle sammen om hvordan de kan jobbe mer og jobbe mer effektivt. Og miljø. Og kanskje hårspray. #omstilling

 

Hmm. Det var en fin opptreden, tenkte jeg. Men så slår det meg.

...hva skal folk egentlig jobbe mer og jobbe mer effektivt med?

Opp mot halvparten av jobbene vi kjenner i dag blir borte med den fjerde industrielle revolusjonen, sier de smarte folkene på internettet.

Hvem skal betale lønna til alle de som nå tyter ut av norske hjem for å jobbe mer og jobbe mer effektivt? Det sa verken hun fra Bergen eller hun med blonde luggen noe om. Er arbeidsplasser sånt som bare kommer av seg selv? Holder det å ville jobbe, så får du en jobb, lissom?

Nei, nå jeg må omstille meg fra å se på sånne presentasjoner på internett. Det er ikke akkurat effektivt. 
 

Roboter vil erstatte lærerne mens vi diskuterer lærertetthet

Snart blir lærerne erstattet av roboter. Så hvorfor kaster vi bort tiden på å snakke om lærertetthet?

Blue robot holding a blackboard and chalk. Create 3D Humanoid Ro
Licensed from: boians / yayimages.com

 

Automatisering endrer skolen

SV har flere lærere som et ufravikelig krav for å delta i regjering. Gunnar Stavrum kaster seg på og mener flere lærere er dyrt og meningsløst.  Men hva hjelper vel det når lærere blir erstattet av roboter?

Det er spådd at nesten halvparten av arbeidsplasser vil kunne erstattes av automatisering innen få år.  Du er vel ikke en lærer som lukker øynene og håper du slipper lett unna? Tro om igjen. Det gjelder deg også.

Læring består av både å motivere, formidle og følge opp. Skolene har klart å skalere opp formidlingen, men ikke oppfølging av elever. Før nå. Roboter og kunstig intelligens er skapt til å utførere repetitive oppgaver. For lærere vil det spesielt si innen tre områder: 

  1.  Svare på spørsmål

    Roboter vil med enkelhet svare på ofte stilte spørsmål fra studentene. Uansett når på døgnet eller hvilket format det kommer i.
  2. Utføre rutinearbeid

    Oppgaver med stor preg av rutiner og følger et mønster. Som f.eks å rette oppgaver, sette opp grupper, koordinere foreldremøter, sende påminnelser og lignende.
  3. Følge opp basert på atferd

    Roboter vil kunne fange opp hvem som trenger hvilken oppfølging, når de trenger den og utføre det ved behov. Evt kan den gjøre noe av oppfølgingen og varsle lærer hvem og når som trenger ekstra oppfølging.

 

Lærerens rolle blir redefinert

 

Oki, oki... jeg går med på at ingressen ble laget for å provosere. Lærer-rollen vil nok aldri dø ut. Til det er personlig oppfølging av et annet menneske og sosial validering for viktige motivasjonsfaktorer. Men det er åpenbart at lærer-rollen vil endre seg dramatisk de kommende årene.

Så hva skal vi gjøre med all tiden til lærerne når roboter kan ta over de repetitive oppgavene og vi har automatisert oppfølgingen?

Forelese og massedistribuere fakta til en gjeng passive mottagere er ikke noe særlig vits. Det gjør teknologi bedre enn hvilken som helst lærer uansett.

Selvsagt skal lærerne motivere, stimulere til aktivitet og veilede elevene i læringen.

Er det ikke akkurat det en lærer egentlig ønsker bruke tid på, men klager på at de ikke har mulighet til?
Ha tid til å se hver enkelt student, kunne sette seg ned med Trond i 8C som sliter hjemme eller Lise i 10A som ikke vil komme fordi hun ikke har noen venner. På tide å gjøre alvor av det.

 

Skolene blir teknologiselskaper

 

La oss anta at en lærer bruker 50 % av tiden til administrasjon og repetitive oppgaver og teknologi kan gjøre 50 % av både de repetitive oppgavene og oppfølging av studenter. 50 % av disse er absolutt ikke urealistisk basert på mine erfaringer med skole og teknologi. 

Gitt tallene over kan én enkelt lærer håndtere tre ganger så mange studenter ved bruk av teknologi. I tillegg vil elevene alltid ha personlig oppfølging tilgjengelig som gir øyeblikkelige svar. Kun ved hjelp av teknologi. Når vi kan øke effektiviteten med 300%, bør vi bruke tid og vanvittige ressurser på å få noen % flere lærere?

Tror du jeg lager et utopisk verdensbilde som aldri vil realiseres i din levetid? Nope. Det skjer nå. Selskapet jeg er en del av, Differ, er faktisk alt i gang på norske skoler og til høsten setter vi i gang i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa også. Før du rekker å si ny skolereform vil alle skoler i verden få tilgang på læringsteknologi som engasjerer studentene, skalerer opp læring og automatiserer store deler av læringen.

 

Teknologi, ikke lærertetthet, skaper verdens beste læringsmiljø

 

Det er fantastisk at utdanning kommer på dagsorden. Men i steden for å diskutere marginal forbedring gjennom lærertetthet, kan vi i steden diskutere hvordan vi kan gjøre kvantesprang i øke studentengasjementet, læringen og fullføring av utdanning? Vi har nå for første gang i historien mulighet til dramatisk forbedre og skalere opp hvordan vi lærer og lærer bort. 

Dersom du ikke setter teknologi først i en diskusjon om morgendagens skole, skjønner du ikke hvor verden går.

...og da kommer robotene og tar deg. 
 

Hva skal du bruke tiden på når robotene tar jobben din?

 

Derfor samarbeider BI med startups


Gjesteblogg fra Erik B Nilsen og Anne B Swanberg ved Handelshøyskolen BI:

I tillegg til at Handelshøyskolen BI har studietilbud innenfor entrepenørskap og innovasjon, har vi også etablert et strategisk samarbeid med en edtech startup.

I DN 25. februar kunne vi lese at Jan Standal og Henrik Gustav Faller fra Opera oppfordrer store teknologiselskaper til gründerdugnad. I dag går også startuplab med en invitasjon til å starte samarbeid mellom liten og stor.

Handelshøyskolen BI stiller seg bak oppfordringen og utvider gjerne denne til å gjelde alle etablerte virksomheter. Denne muligheten begrenser seg nemlig ikke til store sterke teknologibedrifter. Der det finnes sterke kompetansemiljøer eller der det er uløste behov, kan det også være plass til et samarbeid med en eller flere startups.

Et steg ut i det ukjente

Læringsteknologi (edtech) er blitt et voksende fokusområde innenfor all utdanning og Oslo Edtech Cluster er opprettet for å støtte denne utviklingen. Som utdanningsinstitusjon må vi ta del i utviklingen som foregår for å forstå den og dra nytte av den. Vi ser nå muligheten til å være med å skape et utviklingsmiljø med nærhet til brukere uten at vi selv skal etablere et utviklingsselskap. Vi har tatt steget ut i den ukjente verden og invitert en startup til å bo hos oss. Dette er ikke et stort dugnadsarbeid, men en metode for å løse en utfordring BI ikke kan takle alene. Gjennom et slik samarbeid får vi raskere tilgang til ny teknologi samtidig som vi kan bidra med kompetanse inn i utviklingsarbeidet.

For ett år siden flyttet gründerbedriften Edtech Foundry inn hos oss på BI. Vi tilbød dem kontorplass og tilgang til brukere for at de skal ha mulighet til å utvikle en digital læringsarena som er spesielt tilpasset høyere utdanning. Ved å ha utviklingen tett på vår egen virksomhet får vi den nødvendige dialogen for å løse de faktiske utfordringene vi står overfor.

BI ble betalende kunde fra dag 1

EdTech Foundry fikk tilgang på arbeidsplasser, forskningsmateriale, studenter, forelesere og fikk forskuddsbetalt lisensavgift. Produkt var ikke påbegynt eller ferdig definert når samarbeidet begynte. Begge innså at de måtte teste og validere både behov og løsning sammen - ikke bare som kunde og leverandør.

Sammen med BI har EdTech Foundry fått unik mulighet til å jobbe sammen med en kunde om å definere problemer, teste på brukere og ha raske iterasjoner. Samarbeidet med BI gir tilgang på nettverk, brukere og forståelse for behov og produkt. For å kunne bygge produkter for det globale utdanningsmarkedet, er et samarbeid med en stor aktør som BI et sterkt konkurransefortrinn.



Leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, trekker fram samarbeidet på Startup Day arrangert på BI Nydalen

Samlokalisering er helt nødvendig for et godt samarbeid

For BI var det nytt å jobbe tett på og sammen med en startup. Men som også Jan Standal og Henrik Gustav Faller i Opera har erfart, når en stor aktør sitter sammen med en kompetent startup gir det en fantastisk læring for begge parter.

Vi har nå ca ett års erfaring med samarbeid mellom liten og stor. Vi har gjort over 500 intervjuer med studenter, forelesere og skoler, utviklet MVPs og gjort flere iterasjoner. Andre generasjon av EdTech Foundry sitt produkt er nå i bruk på BI, UiO og har avtaler med universiteter i 6 Europeiske land.

6 grunner til samarbeid med en startup

EdTech Foundry og BI anbefaler samarbeid mellom stor og liten, men det krever forpliktelse fra begge parter. Dersom du er ny til samarbeid med startup eller stor aktør, her er våre seks viktigste råd på veien:

  1. BI har fått en unik mulighet til å eksperimentere utenfor de vanlige rammene. Som etablert selskap, bruk denne muligheten til å utforske.
  2. EdTech Foundry har kunnet teste og iterere raskt med brukere tilgjengelig. Som startup, vær forberedt på å drive prosessen og få med deg det store selskapet på strukturert testing.
  3. Ved felles aksept for å utfordre status quos skaper man en god utviklingsarena og gir trygghet for den etablerte aktøren å dele sitt nettverk.
  4. Begge parter blir presset til å definere tydelige mål og visjoner. Sett av nok tid og gjør det samlet.
  5. Hold fokus. EdTech Foundry som liten aktør blir dyttet i mange retninger. En Startup må aldri gå på kompromiss av hva de tror på.
  6. Samlokalisering øker interaksjonsnivå og driver en raskere utvikling. Mye skjer i den uformelle korridorpraten.

Gjennom å samarbeide med en lovende startup er BI med på å skape arbeidsplasser og gir et bidrag til å gjøre norsk edtech mer konkurransedyktig. Kostnaden for BI er relativt sett liten, og belønningen er tjenester vi og andre utdanningsinstitusjoner trenger. Hvis dere fortsatt er skeptisk anbefaler vi ?Winning together - a guide to successful corporate-startup collaborations? som er utviklet av Startup Europe Partnership, Nesta og Funders Intelligence.

Vi utfordrer andre norske store aktører til å ta inn en eller flere startups. Trenger du hjelp på veien - ta kontakt og vi deler mer av våre erfaringer.

 

Om skribentene:

Erik B. Nilsen, Rådgiver og prosjektleder innenfor edtech på LearningLab, Handelshøyskolen BI.

Anne B. Swanberg, Direktør LearningLab, Handelshøyskolen BI og medlem av styringsgruppen ved Oslo Edtech Cluster.

10 ting gründere som tenker stort gjør

Composite image of nerd smiling
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det er mye snakk om å tenke stort i startup-Norge for tida. Den Israelske forfatteren og startup-eksperten Saul Singer rådgir alle startups til å løse større problemer og jobbe på tvers av landegrensene. Innovasjon Norge-sjefen Anita Krohn Traaseth snakker på inn og utpust at vi tenke større og få norske selskaper ut i verden. Det er selvsagt umulig å være uenig.Vi må tenke stort, fram og ut.

Startup Day på BI sist uke handlet om å tenke stort. Siden alle de andre snakket om hvorfor tenke stort og hva det vil si, brukte jeg all min tid på å gi konkrete og gjennomførbare tips til hvordan gjennomføre. Helt praktisk, altså. Ikke noe småvagt om at verden blir mindre, vi må gripe mulighetene og alt det der. 

Her er mine topp 10 punkter. Hvordan jeg prøver tenke stort ved å fikse enkle ting i gründer-hverdagen

1. Forstå målet ditt
Når du snakker med noen eller er på et event, gjør det helt tydelig hva du ønsker å oppnå. Vit navnet på personen(e) du ønsker å snakke med, hva du skal si og hva du ønsker få de med på. Det vil gjøre det lettere for deg selv å oppnå målet, men ikke minst ufattelig mye lettere for andre å hjelpe deg. Og tro meg - mange vil faktisk hjelpe bare du er konkret nok.

2. Send den riktige personen
Den som skal representere firmaet ditt er den som med størst sannsynlighet gjør en best jobb. Det er absolutt ikke gitt det er deg. Den mest kjente personen i Rovio (gjengen bak Angry Birds) er Peter Västerbacka. Det færre vet er at han er en såkalt Fake Founder (navn stjelt fra Teemu Leinonen, en av grunnleggerne av Slush). Peter var så jækla bra til å presentere at han ble sendt rundt som gründer, men han var ikke en av de originale gründerne. Det var bare best for historien at han var det. Så de latet som.

Du må tenke på samme vis. Send personen som får firmaet ditt til å skinne!

3. Vinn eller bli hjemme
Om du først skal delta på en messe, event eller pitch - satse på å vinne hele shiten! Målet kan aldri være å være en i mengden eller gjøre det godt nok. Du skal vinne.

4. Skill deg ut.
Du må skille deg ut. En grå mus er det ingen som ser eller tar stilling til. Ikke vær redd for å skille deg ut på en negativ måte. Stol på meg, jeg har hatt dreads i 10 år og stammet hele livet. Jeg vet mye om å skille meg ut negativt. Men det morsomme er at desto mer du skiller deg ut, desto flere tar stilling til deg. Som gründer teller du antall positive svar, ikke prosentvis antall positive svar.

5. Fiks pitchen din
Det er snakket mye om å trene på pitchen (heter det det på norsk?), men det er fortsatt for undervurdert. Du må rett og slett bare fikse det her. Tren og juster mye mer enn du tror. Den skal bare sitte. På tid! Er du ikke god nok, se punkt 2.

For egen del må jeg alltid øve inn pitchen til å være litt kortere enn jeg har tid for å ta høyde for at jeg kan stamme for mye. Så en 3 min pitch må øves inn til 2m30s. Men jeg vet om det, så må bare fikse det.

6. Kom deg på scenen
Ingen tror på noen som selger noe til deg, men de fleste tror på en foredragsholder som gir av seg selv og lærer publikum noe. Gjør alt du kan for å komme på scenen overalt hvor du drar. Deretter se punkt 3.

7. Vis framdrift
Det aller viktigste du viser er at du kommer deg noen vei. Og det fort. Om du bare skal skape et inntrykk, vis framdrift. Så se punkt 6.

8. Bli venner og hjelp folk 
Business skjer med mennesker som liker hverandre. Så stopp med formell nettverking og bli venner med folk. Snakk shit, ta noen øl og syng på karaokebar. Rett og slett gjør det venner gjør.

Det inkluderer å hjelpe hverandre. Møter du noen nye mennesker, finn ut hvordan du kan hjelpe de først. Ikke begynn med å selge shiten din. Hjelp de med hva de ønsker å oppnå først. Om du har gjort forarbeidet (se punkt 1), øker sjansen for at du kommer inn der du vil.

9. Alt er en lek
Den som er redd for å feile taper. Så du må miste frykten for å feile. Gjør derfor alt til en lek og kast deg ut i moroa. Dersom du er spesielt redd for noe (f.eks å pitche), snu det rundt og gjør det negative utfallet til en seier. F.eks gjøre absolutt verste pitchen og fortsatt lande på beina. Da vinner du om du feiler. Og skulle du feile (dvs gjør det bra), så er det et godt utfall det også.

Akkurat sånt jeg gjør med stamming noen ganger. Desto mer jeg stammer, desto mer vinner jeg i spillet "hvordan gjøre andre ukomfortable". Da føler det å stamme som en seier og resultatet er at jeg stammer mindre...som også er helt greit for meg. Ganske merkelig hvordan hjernen fungerer.

10. Gjør det du tror på.
Det vises om du tror på det du driver med. I steden for å late som du tror på det, gjør heller bare ting du tror på. Da slipper du fake. Bonus er at du trives bedre med livet ditt også. Ganske hendig.

 

Det her høres kanskje banalt ut? Fint i så fall. Da kan du bare gjøre det. Jeg vil si det er de første skrittene til å tenke stort. Folk der ute er verken mer skumle, smartere eller mer vellykka enn deg. Så tenk på de små tingene over og kast deg ut i leken.

Lykke til! Nyt reisen. Og husk å skrive hjem!

 

Pst. har du noen andre tips til hvordan tenker stort? Skriv gjerne under. Alle forslag er gode forslag!

Slik får du mer tid til det som betyr noe

Need more time concept
Licensed from: pixbox77 / yayimages.com

I forrige bloggpost skrev jeg om hvordan nyheter er skadelig for deg. I denne bloggposten tar jeg for meg hvordan du kan bryte ut av mønsteret og bruke mer tid på å forfølge de virkelig store drømmene dine.

Grunnprinsippet er å spare så mye tid som mulig. Nøkkelen er å stenge ute all irrelevant informasjon og bruke mennesker rundt deg både som filtre og som kilder til interessant informasjon.

Punktene under er de jeg har begynt med selv. Det kan godt være at andre fungerer godt for deg. (har du noen vil jeg gjerne vite om de, så del gjerne i kommentar-feltet under!)

1. Slutt og les nyheter

Ja, bare slutt. Stopp. Ikke gjør det mer. No more. Ikke gå direkte inn på forsiden av noen nyhetskanaler eller se på generelle nyhetssendinger på TV. Dersom det er umulig å stoppe, gå mer drastisk til verks. Skru av nettet deler av dagen eller lag straffe-regler for deg selv.

2. Få oppdateringer fra venner

Hver uke, spør et par venner hva som har skjedd den siste tiden. De vil sannsynligvis gi deg en kort oppdatering på hva de syns er viktigst for de. Fordelen for deg er massiv innspart tid. Vennene dine bruker timesvis på å lese og se på nyheter - du får et par minutters sammendrag av det som er verdt å vite om. Det er som å jukse på eksamen.

3. Følg bare de du vil lære av

Rydd opp i nyhetsfeedene på sosiale medier. På Twitter anbefaler jeg å unfollowe alle og bare følge personer du beundrer, vet du kan lære mye av eller ønsker å komme i kontakt med. Tiden du sparer på ikke å lese nyheter, kan du bruke på å lese det personene du beundrer har valgt å dele. På Facebook er det verre å rydde om du ikke skal gå inn på hver enkelt venn og endre innstillingene. Det du uansett kan gjøre er å skru av så mange notifications som du kan. 

4. Vurder å bytte til en gammel telefon

Om du er av de som sjekker telefonen hele tiden og ikke klarer å stoppe - bytt til en gammel telefon som er et herk å surfe på. Min tidligere kollega Thomas Moen byttet i fjor med stort hell til en møkka-gammel telefon som bare lar deg ringe og skrive SMS. Ved å fjerne mulighetene til mobilsurfing fjerner du en stor andel av bortkastet nyhetstid. Jeg selv har heldigvis ikke trengs å gå såpass hardt til verks ennå, men bruker i steden tanken på å bytte telefon som en straff dersom jeg leser for mye nyheter.

5. Innse at det går bra

En av de største grunnene til at vi leser nyheter er frykten for å misse noe. Tenk om det skjer noe med nabo'n, Erna Solberg eller Tone Damli som du rett og slett ikke fikk lest og du blir et sosialt utskudd! Krise! 

Ok. Pust ut. Vet du hva. Dersom det skjer noe som du virkelig må få med deg, vil du se det uansett. Enten ved at det ikke går å misse det eller ved at en av vennene dine forteller deg under oppdatering sin. Dersom du er redd for ikke å kunne følge med i samtaler fordi du ikke har lest nyhetene, husk at de to tingene som gjør deg godt likt er:
1. At du viser interesse for andre. Det kan du lett gjøre fordi du må få oppdatering på trivielle ting via andre.
2. Deler ting som er bemerkelsesverdig. Nå som du ikke leser nyheter har du mye mer tid til å tilegne deg kompetanse eller informasjon som er bemerkelsesverdig.

Så pust ut. Det går bra. Det skjer ingen skade. Lover.

6. Lag nye vaner

Følger du punktene over får du du mer tid til rådighet. Den tiden bør du lage en plan på hvordan du skal utnytte. Enten om det er å lære deg programmering, spille gitar, skrive bok eller bli verdens beste til å hoppe strikk. Bruk tiden mot det som virkelig gjør deg lykkelig. FInn ut hva som gir deg gåsehud fordi det er bare er så sjukt fett og bruk den nye tiden til det målet. De nye vanene vil være gode å ha når du får den gamle lysten til å sjekke nyheter dukker opp i tide og utide. (men som vi husker, det er bare hjernens belønningssystem som tuller med deg)

 

Bli motivert av at de fleste faller tilbake i gamle vaner

Til slutt. Jeg er absolutt ikke å flink som jeg burde på det her. Det er ufattelig vanskelig. Men siden det er så få som klarer å følge slike reglene, vet jeg at desto flinkere jeg blir, desto større sjanse er det for at jeg klarer å oppnå mine mål. Det er motivasjon! Så ikke gi opp selv om du sliter. Gi deg heller en klapp på skuldra for hver eneste gang du stopper deg selv fra å konsumere nyheter.

Syns du dette er interessant, anbefaler jeg deg å lese the 4-hour work week av Tim Ferriss. Mye av min inspirasjon og tanker er hentet herfra. Noen av punktene er også hentet direkte fra ham.

#nyheter #vaner #medier #yolo #hæsjtægg #tidskontroll

Nyheter er skadelig for deg

News concept: newspaper with Bad News and Decline Graph
Licensed from: maxkabakov / yayimages.com


Hvis jeg fortalte deg ved å stoppe å lese nyheter ville flere av drømmene dine gått i oppfyllelse. Ville du gjort det? Hadde du stoppet å gå inn på vg.no, kjøpt Aftenposten eller sett Dagsrevyen?

Les videre og jeg skal forklare jeg hvordan nyheter skader deg og hvordan du veldig enkelt kan få mer ut av livet ditt. 

Før du kan forstå hvorfor nyheter er skadelig, må du først ta til deg følgende premisser:

Premiss 1: Vi kan kun tenke på en ting om gangen

Og jada. Det er sånn for dere jenter også. Dere er nok flinkere på til en viss grad å sjonglere mellom to ting i tilnærmet samme tidsrom, men ikke pokker om dere virkelig klarer å lese en bok og løse en IQ-oppgave i akkurat samme øyeblikk. VI kan bare ha full fokus på en ny oppgave om gangen. (Merk! Det er forskjell mellom nye tanker og innlærte tanker som ypperlig beskrevet av nobelpris-vinneren Daniel Kahneman i Thinking fast and slow)

Premiss 2: Vi har ikke uendelig kapasitet

Hjernen er fantastisk. Virkelig fantastisk. Men læring krever tid til å ta til seg læring. Selv den smarteste tenkeren i verden trenger tid til å tilegne seg ny kunnskap. Einstein strøk f.eks i en rekke fag inkludert geografi, historie og språk.

Premiss 3: Vi trenger tid for å lykkes

Malcom Gladwell populariserte i boka Outliers 10.000 timers-regelen som sier at for å bli ekspert i et tema, trenger du 10.000 timer med trening. Selv om regelen er noe omdiskutert, er det hevet over enhver tvil at for å lykkes trengs det kompetanse og tid.

Premiss 4: Nyheter er laget for å fange oppmerksomheten din

Dette er kanskje det vanskeligste å godta. Nyhetskilder måles på hvor mye tid du som leser eller titter bruker på det. Nettaviser måler klikk, antall visninger, tid på siden. TV har ratinger etter hvor mange som ser på. Av den grunnen har nyhetene blitt optimalisert for å fange så mye av oppmerksomheten så ofte du kan. Du kan enkelt sjekke det selv. Surf rundt på enhver nettavis og se hvordan overskrifter er formet for å få deg til å klikke deg inn på saken og selve nyhettsaken er formet for at du skal henge med hele saken før du går til en ny. Det sitter nok ingen slemme nyhetssjefer og åpenbart skal lure deg. Det er bare en del av en helt naturlig evolusjon. 

Premiss 5: Nyheter skaper små lykkefølelser´

I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre. Her skilles det ut såkalt dopamin som en del av vårt belønningssystem. Når dopamin skilles ut i lystsenteret,  får vi lyst på mer. Det er dette som skjer når du får likes på Facebook eller noen leser bloggen din. Eller når du leser nyheter. Lykken er reell, men dessverre meget kortvarig. Det gjør at du raskt må komme tilbake etter mer. Jakten på dopamin har ført til at vi bygger vaner som å stadig sjekker nyheter eller oppdatere Facebook-feeden. Nyheter er som doping. Små, små gleder du blir avhengig av. (For de interesserte, les dere opp på Hooked - how to build habit-forming products)

Nyhetene stjeler tiden du trenger for å bygge viktig kompetanse

Disse fem premissene fører til at nyhetene er skadelig for deg. For å jakte ekte, langvarig lykke trenger vi tid til å fokusere tiden på det som er viktig. Vi har bare en viss mengde tid og hjernekapasitet. Jakten på kortvarig lykke gjør at vi søker og blir avhengig av nyhetene. Som en konsekvens har nyhetene tilpasset seg vår atferd og jakt på kortvarig belønning. Nyhetene har blitt skadelige for oss i måten vi konstant søker mer og mer informasjon. Ved å bruke store deler av hjernen på passivt å motta informasjon, stjeler vi fra tiden vi burde brukt til vår egen utvikling og jobbe for det som virkelig utløser store lykkefølelser. Nyhetene skader oss ved å skape avhengighet og hindrer hjernen i å bruke tid på det som virkelig gjør oss lykkelige.

 

ps. Jeg vil igjen presiere at dette ikke er journalister eller mediehus sin feil at jeg mener nyheter er skadelig. De gjør det de skal - nemlig gi deg nyhetene du ønsker. Det er bare det at vi har en svakhet for de korte, enkle gledene snarere enn det som gir deg langvarig lykke. Rett og slett fordi det er slike nyheter vi naturlig leser når vi lar det kortvarige belønningssystemet ta kontroll.

 

I neste bloggpost tar jeg for meg hvordan du skal bryte mønsteret og slå tilbake mot nyhetene. Følger du de enkle trinnene garanterer jeg deg økt kompetanse og at du kommer et skritt nærmere de største drømmene dine.

#nyheter #medier #lykke #hjernetrening

..og dette innlegget blir publisert på min Nettavisen-blogg. Oh, the irony

Bruker sommeren til å bli gründere



Det er ikke alle som bruker sommeren på late dager med parasolldrinker og loffe rundt i crocs. I Oslo er det en gjeng som lar ferie være ferie og bruker tiden på å hjelpe hverandre opp og fram som gründere.

En sommercamp for gründere som vil få ting gjort

Hensikten med Tøyen Startup Summer Camp er å hjelpe hverandre med å få ting gjort. Derfor er det ingen formell agenda, men alt blir til etterhvert som behovene melder seg. Det meste styres gjennom et digitalt big board of everything. Der kan hvem som helst legge inn ting han trenger hjelp til. Alt fra design og juss til hjelp til IT-utvikling og vurdere søknader. Merkelig nok fungerer det. Alle bidrar der de kan og spør når de trenger. For å sitere Innovasjon Norge-sjef, Anita Krohn Traaseth: Det blir gjennomføring av sånn!


Big board of everything. Del din erfaring eller få hjelp til det du trenger. Open source, selvsagt

 

Tøyen Startup Summper Camp har ingen eiere. Alt er bygget på frivillig basis av samfunnet selv. Alt gjøres open source. Det gjør at det er åpent for de som kan involvere seg og bidra med det de kan uten å tenke på formelle eiere eller kommersielle interesser. 

Gründer vant billett til Amsterdam 

Sist fredag feiret vi en uke med Tøyen Startup Summer Camp. Jing Kjeldsen ble kåret til den som fikk gjort mest første uka og vant billett til Uprise,  Europas største festival for gründere, og gadgets fra NumberCom. Alle andre fikk spesialtilbud fra MPX (unik rabatt på Apple-varer) og mulighet for gratis kreditt på 30.000 nok. Fett, eller?

Climb utvikler forresten en ny matchingstjenste mellom arbeidssøkere og arbeidstagere som lar deg søke jobber med et klikk.

Urframføring av Project Disco med Kenneth Bæver Bjerke og Martinus Olsen på uke-festen til TSSC. Gutta hadde kun spilt sammen noen timer dagen før og hadde kun ett riff og litt tekst før de gikk på scenen. Resten ble tatt på sparket. Passe imponerende!

 

Samarbeider med House of Nerds

Initiativet Tøyen Startup Summer Camp ble til ved en tilfeldighet for kun få uker siden. Etter at eventet ble lagt opp på Facebook for moro skyld, var det så mange som kastet seg på at logistikken ble en utfordring. Heldigvis stilte fantastiske House of Nerds opp som vertskap for gründerne i Oslo i sommer.

Campen er åpen hver dag i sommer. Det er fest hver fredag og det hele avsluttes 31. juli der utvalgte startups får mulighet til å presentere for et panel investorer, forretningsengler, inkubatorer og Innovasjon Norge. Er du i Oslo i sommer, søk om opptak her. Det er helt gratis :)

 


VIP-rommet til House of Nerds - Lekerom for slitne gründere, barnlige sinn og vokse barn.



Kjære DnB - jeg er skremt av hva dere gjør for norsk innovasjon

businessman holding blackboard written innovation
Licensed from: peus / yayimages.com

 

Jeg skrev en bloggpost i går om at Vipps og DnB skremte vettet av meg. Det spredte seg mer enn jeg kunne vente meg. Tydelig at det var et betent tema, det her.

Kommentarene i etterkant har vært i fire hovedkategorier. De tre første handlet om kopi eller ikke, hvem var først og hvem som er dumme. For min del, vil jeg gjerne ha diskusjonen vekk fra det. Det er mindre viktig. Det er den fjerde diskusjonen om norsk innovasjon jeg er opptatt av og som var inspirasjonen til at jeg trøkket ned noen ord på bloggen i går.

DnB ville ikke kommentere i går før bloggposten begynte å spre seg i sosiale medier. Da kom de på banen med et svar som ca sa at Vipps ikke var kopi og at ingen burde bli skremt av at de utvikler en betalingstjeneste. Det er tydelig jeg må presisere et par saker. Beklager at det blir litt langt :)

 

Kjære DNB,

Jeg blir ikke skremt av at dere lager betalingsteknologi. Jeg blir skremt av måten dere på den ene siden fremstår som banken som jobber for gründere og på den andre siden lar dere sterkt inspirere (mine ord, ref punkt 1 under) av en startup dere har hatt møtt gjentatte ganger, hatt muligheten til å samarbeide med, men velger å bruke ufattelig mange millioner på å prøve å utkonkurrere for å vinne lokale kunder. Dere både har og har påtatt dere et ansvar som Norges desidert største bank å være pådriver for norsk innovasjon. Valget dere har gjort med Vipps er for meg ikke forenlig med en innovasjonspolitikk jeg mener fremmer startups.

Dere sier at ingen bør være overrasket over at dere utvikler betalingsteknologi. Samtidig sier dere vil utvikle denne internt. Dette viser for alle mindre selskaper må forvente seg at gründer-banken DNB kan bli deres største konkurrent. Dette inkluderer spesielt områdene bank, finans, eiendom, personlig økonomi, mobilteknologi, men også annet som måtte falle innunder noe dere kan ha interesse av i dag eller i morgen.

Vipps er bygget internt, sier dere. Altså uten samarbeid med innovatørene eller startup-miljøet. Det vil si det er bygget kun med DNB-brillene på. Dere ønsker, helt naturlig, å maksimere DNB sine verdier og gjør det uten å tenke på det norske økosystemet dere er en del av. Slik jeg tolker det, har Vipps potensial til å bli stor i DnB sine markeder mens mCash har et global fokus. Totalmarkedet dere opererer i blir ikke større (zero sum game), men dere tar andeler fra selskaper som tenker utenfor det norske markedet.

Hver gang jeg kommer innom makroøkonomi, tenker jeg på innovasjonssjefen i Eltek Satvir SinghParmar sin glimrende forklaring.

Makroøkonomi (som norsk innovasjon er den del av) handler om penger ut av bingen (import), sirkulasjon inne i bingen eller penger inn til bingen (eksport). Norsk innovasjon må maksimere penger inn til bingen (eksport). Med Vipps konkurrerer dere med sirkulasjonen inne i bingen, med det utfallet at mCash som prøver bringe penger inn til bingen (eksport) får dårligere levevilkår. Norsk innovasjon trenger eksport, ikke kun konkurranse internt i de lokale markedene.

Dersom dere skal være et lokomotiv for norsk innovasjon, kan jeg faktisk ikke se for meg en dårligere måte å gjøre det på enn med Vipps. Vi trenger store selskaper som sørger for at norske innovasjoner og vellykkede startups blir værende igjen i landet - ikke blir solgt til utlandet.

Så hvilke alternativer finnes det? Vi trenger ikke se lenger enn til f.eks finn.no for inspirasjon til etterfølgelse. Se hvordan de finansierer opp en startup som skal konkurrere med seg selv (pelp). Gå til kontorene til Finn og jeg er sikker på at du vil møte åpenhet og stimulering til innovasjon. Dette er motsatsen til det dere viser med lanseringen av Vipps i mine øyne.

Er det rart gründeren i meg blir skremt Vipps og DNB?

Det er ikke detaljene om kopiering eller ikke eller hvem som først med hva. Det her handler om noe mer for meg.

 

For ordens skyld, la meg kommentere de tre mindre viktige punktene også.

  1. Kopi eller ikke?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, blir dette en subjektiv vurdering. mCash sier "det er en ære å bli kopiert", mens DNB sier "vi har ikke kopiert" i svaret på bloggen min i går. Hva DNB og mCash har sagt i andre anledninger vet bare de som har vært tilstede. Det som ikke kan trekkes i tvil er at mCash sin løsning er offentlig tilgjengelig fra 5.sept 2011 (Kilde: Patentstyret)

Ut i fra hva jeg kjenner til av historien og hvordan tjenestene ser ut, er det vanskelig å ikke tenke seg at DnB har latt seg inspirere i for sterk grad. Jeg presiserer at det er min oppfatning ut i fra det jeg vet og ingen allmenn fasit. Om noen vil gjøre seg opp sin egen mening, får de teste begge tjenestene og bedømme selv. Det er mCash og DNB som vet hva de har gjort og deres forklaring spriker. Vi må andre tenke sjæl, som Trond-Viggo sier. Kjetil Holmefjord skrev en veldig bra sammenligning som kan være verdt å lese, forresten.

 

  1. Hvem har blitt inspirert av hvem og retten DnB har til å la seg inspirere

Jeg verken kan eller vil gjøre en juridisk vurdering. Men generelt er det ikke noe ulovlig å la seg inspirere og hente fra andre. Distribusjon slår teknologi og alt det der. mCash var åpne i alle sine møter, presentasjoner og i markedet generelt og må forvente seg at det kan bli brukt mot de. Samtidig er ikke akkurat mCash eller DNB alene i verden med vennebetaling på mobil. Det er mange eksempler fra andre markeder som de begge helt sikkert har sett på. Så der er vi nok ganske så enige, høres det ut som.

Som et sidespor, jeg selv er ikke en gang glad i NDAer (non-disclosure agreements) til folk som kommer og vil presentere ideer. Gjennomføring er betydelig mer verdt enn ideer. Gode produkter er som regel en frukt av mange itereringer og samarbeid på tvers av mange mennesker og selskaper. NDAer er først og fremst en lenke om foten til de som skriver under på de. Samarbeid, åpenhet og fokus tror jeg mer på.

 

  1. DnB er dumme. Sjukt dumme.

Der får folk tenke hva de vil. Jeg har bare hatt hyggelige opplevelser med de menneskene jeg har møtt i DNB :)



/Geir

Med gode intensjoner, ærlig røst og håp om at jeg tar feil.

ps.

Som sist gang, ble kommentaren sendt til både mCash og DNB så de kunne komme med sine justeringer og kommentarer før publisering.

 

#innovasjon #grunder #entreprenørskap #dnb #vipps

Vipps og DnB skremmer vettet av meg



Den nye reklamekampanjen til Vipps av DnB har gjort meg betenkt. Rettere sagt, den skremmer vettet av gründersjelen i meg. Først la oss kort se på hva som har skjedd, så skal jeg forklare hvorfor etterpå.


Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

mCash lanserer vennebetaling i 2014

Den norske startup'n mCash starter for noen år siden å bygge en ny tjeneste som skulle revolusjonere mobilbetaling. Selskapet blir trukket fram som en av de kommende norske gründer-suksessene og vinner en rekke gründerpriser. En av utmerkelsene mCash får er som finalist i DnBs innovasjonspris 2012. (Systemet ligger åpent hos Patenstyret fra 5.sept 2011)

MCash presenterer konseptet til bankene for å la de ta del i løsningen. I følge gründer Daniel Döderlein er mCash i direkte kontakt med DnB både i 2012, 2013 og 2014 og deler åpent om kommersielle detaljer. Like før lansering i 2014 får mCash sin andre runde finansiering på 43 MNOK fra investeringsselskapene Northzone Ventures og Entrée Capital.

For noen uker siden lanserer DnB vipps. En tjeneste for mobilbetaling som ligner forbausende mye på mCash. De kjører på med noe av den største markedskampanjen jeg kan huske. En kampanje som ligger totalt utenfor rekkevidde selv for en startup med 43 millioner i finansiering. Det er åpenbart at dette markedet har tenkt til å DnB vinne.

Gründer-banken DnB velger å konkurrere (eller kopiere som gründersjelen ville kalt det)

Før vi går videre, la oss bare huske hvem DnB er. Norges største bank. Den norske bank. Dette er selskapet som stolt har laget startpakken for gründere og etablert oppstartsloser som skal hjelpe gründere i selskapsetableringen. Selskapet som var sponsor på Startup Extreme nå nylig og er som regel å se på de fleste arrangement i startup-verden. (Unntatt Tøyen Startup Summer Camp, forresten. Der har vi ikke spurt DnB ennå.)

Det er hevet over enhver tvil at DnB har hatt innsikt i mCash. De har åpenbart hatt muligheten til både samarbeid, investering og oppkjøp. Hvorfor det ikke har skjedd, kan jeg ikke si noe sikkert om. Men DnB har hatt muligheter til å velge den samarbeidsformen de ville. I steden velger DnB å bruke ufattelig mange millioner på å lage en egen tjeneste jeg må jobbe hardt for ikke å oppfatte som en kopi av mCash. DnB hevder selv de ikke har kopiert...men kom igjen, æ! 

Tjenesten blir lansert med brask og bram i en gigantisk reklamekampanje bare en storbank kan koste på seg. At de velger å kalle det "en helt ny måte å overføre penger til hverandre på" ...det er bare provoserende.

DnB skremmer gründeren i meg

Det her skremmer livskiten ut av Gründerhjertet mitt. Kan det virkelig være slik det ser ut?

  • Har Norges største bank regelrett kopiert en norsk startup og prøver presse de ut av markedet i steden for å prøve samarbeide?
  • Står gründere i fare for at gründer-vennen DnB blir deres største konkurrent?
  • Er all satsning på entreprenørskap bare fordekt reklame for å få kunder?

Jada, jeg tror nok ikke DnB har gjort noe ulovlig. Det er ikke noen plikt til å samarbeide. De kan fritt holde øynene åpne når en startup forteller om tjenesten sin. De kan nok sågar kopiere den og bruke av den store sparegrisen for å vinne et spennende marked. Det er jo forståelig. Men helvete som det skremmer.

All teori tilsier det lønner seg å være åpen om hva man utvikler framfor å tviholde på ideen sin. Business lages med samarbeid og bygge på hverandres ideer. Den siden jeg ser av DnB nå viser dessverre den rake motsatsen - at startups må frykte de store, norske aktørene. Fader, ass, er ikke sånn vi bygger innovasjon i Norge.

Jeg vet ikke hva jeg ikke vet her. Historien kan absolutt ha flere sider. Men da håper jeg de sidene kommer ut nå. For både livskiten min, kommende gründere og DnB sin egen skyld.

 

ps. Både mCash og DnB fikk muligheten til å lese kommentaren, endre faktafeil og komme med innspill. 

Daniel Döderlein, mCash: "Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på og om det er lurt for gründere å ta i mot bankens interesse. Historien bør gi gründere ett annet referansepunkt enn tv-reklamene og sponsorpils."

DnB svarer følgende: "Vi har ingen kommentar til dette"

Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

Disclaimer. Jeg har ikke noe eierskap eller interesse i verken DnB eller mCash. Jeg har tidligere hatt møter med begge parter og hatt begge som kunde, men det er i ett tidligere arbeidsforhold. I dag har jeg ingen relasjon utover at jeg er DnB-kunde på privaten og i overkant opptatt av entreprenørskap

#entreprenørskap #grunder #mcash #vipps #dnb #mobilbetaling 

 

Åpent brev fra en reality-deltager

(Bilde: Screenshot fra Bertrands Metode)
 

Kjære stammer eller deg som kjenner en stammer,

 

Så du på Bertrands Metode i dag? Om han som stammet. Det er meg. Stammeren Geir.

 

Som stammer, loff, sløv og mislykka reality-deltager, er det et par ting jeg syns du må vite.

 

Du må vite at du har sett på et TV-program. Det er en historie skapt for å engasjere og inspirere. Selv om det skal vise virkeligheten, er ikke alt nødvendigvis 100 % sant. Rettere sagt, det er ikke alt som er helt riktig framstilt. Og det er helt ok.

 

Du må vite at hensikten er flere seere. Jada, hensikten med programmet er også å markedsføre Bertrand, vise fram metoden, underholde og hjelpe en vanlig mann. Men hovedhensikten er alltid at flest mulig skal se på. Det er det TV3 og produksjonsselskapene lever av. Uten gode ratinger, blir programmet tatt av lufta.

 

Du må vite at programmet er best brukt som inspirasjon. Programmet er redigert versjon av det som skjedde en drøy uke i mai. Det skal fortelle en historie du blir engasjert av. Bruk det for det det er verdt - som inspirasjon og motivasjon, ikke som en dokumentar.

 

Du må vite at stammingen min endret seg marginalt i løpet av en dag med samtale og uke med trening. Jeg hadde en skikkelig prat med Bertrand og en uke der jeg skulle trene selv. Dette er viktig for meg. Stamming blir ikke bedre bare ved at du står opp om morgenen og tenker på en død bestefar. Det krever mer arbeid.

 

Du må vite jeg er usikker på hva Bertrands Metode er. Altså, sånn egentlig. Hva var metoden og hva var jeg gjennom? Jeg er jommen ikke sikker. Men samme, jeg finner mine egne veier og metoder som passer meg. Slik jobber jeg med hjernetrening og stamming.

 

Du må vite at jeg tror på hjernetrening. Ja, jeg tror fantastisk mye på det. Hjernen kan utrette mirakler og endre på de mest fantastiske ting. Jeg har min måte å håndtere stamming på ved hjelp av hjernetrening. Merk at jeg her skiller på mentaltrening og hjernetrening. Etter opptaket har jeg fått gleden av å samarbeide tett med hjernetreneren Frank Wedde om personlig utvikling og business. Ufattelig flink kar og utrolig givende.

 

Du må vite at du som stammer har fått en gave. Helt sant. Stammingen er et helt unikt verktøy for å forstå underbevisstheten. Din stamming er en fantastisk mulighet til å bli kjent deg selv og utvikle deg for å nå drømmene dine. De stakkars ikke-stammerne har det ikke på samme måten. (ps. det fungerer bra til dating også - du er ufarlig når du stammer, vøtt. Bruk det! ;) )

 

Du må vite at det er kun deg selv som bryr seg. Det er en merkelig erkjennelse. Jeg selv er den eneste som virkelig bryr seg om min stamming. De andre har nok med sine egne feil og mangler. Så hvis du bare klarer gi faen i deg selv, er alt fett. Jupp - gi faen!

 

 

/Geir

Reality-stammer

 

 

Les også:

 

#reality #stamming #tv3 

Hva mener du om reality-TV? 

 

 

 

hits