hits

Innovasjon

...men hvem skal betale lønningene våre?

An old lady walking along the road
Hun blonde med luggen vil gå toppturer når hun blir gammel. Derfor må vi jobbe mer og jobbe effektivt. Licensed from: iimages / yayimages.com

Jeg forvilla meg inn på presentasjonen av Perspektivmeldingen i dag.
Dette er sånn ca hva jeg så og hørte. (med noen mindre antagelser)

- Vi trenger snart mer penger, sier hun fra Bergen. Derfor må vi jobbe mer og jobbe mer effektivt.

Så mumbler hun noe om miljø og utslipp og sånn jeg ikke helt får med meg.

- Også må vi effektivisere, selvsagt, skyter hun blonde inn og retter på luggen. Vi må få mer ut av hver krone. Teknologi er så fint til slikt.
Og husk miljøet da dere! Vi har gjort mye, assa. Lover.

- Også må vi omstille oss, fortsetter hun med med litt rar skarre-r. Ja, omstilling er fint. Fordi vi må, lissom. 

Så sier hun et tall. Jeg skjønner ikke helt hva det betyr, men jeg skjønner det er et stort tall. Og handler om miljø. Et skikkelig stort tall om miljø.

- Og ikke glem å jobbe mer nå da, minner hun blonde om og retter smånærvøst på luggen. Og mer effektivt! Når jeg blir gammel skal jeg gå toppturer. Og da må dere unge betale. #omstilling

Innimellom heier hun litt på miljø! Og omstilling! #omstilling #innovasjon

Til slutt kommer de opp på scenen samtidig. Hun lyse retter på luggen og lurer på hvorfor det ikke er mer hold i den nye voksen hun kjøpte. Kanskje hun kan søke sjefen, hun fra Bergen, om et tilskudd til å prøve en ny hårspray-innovasjon. Eller legge luggen andre veien neste gang? Det er #omstilling, det!

- For å oppsummere, avsluttes det på bergens-dialekt: Jobb mer og jobb mer effektivt!

Så bukker de og neier og sier de kan snakke med alle sammen om hvordan de kan jobbe mer og jobbe mer effektivt. Og miljø. Og kanskje hårspray. #omstilling

 

Hmm. Det var en fin opptreden, tenkte jeg. Men så slår det meg.

...hva skal folk egentlig jobbe mer og jobbe mer effektivt med?

Opp mot halvparten av jobbene vi kjenner i dag blir borte med den fjerde industrielle revolusjonen, sier de smarte folkene på internettet.

Hvem skal betale lønna til alle de som nå tyter ut av norske hjem for å jobbe mer og jobbe mer effektivt? Det sa verken hun fra Bergen eller hun med blonde luggen noe om. Er arbeidsplasser sånt som bare kommer av seg selv? Holder det å ville jobbe, så får du en jobb, lissom?

Nei, nå jeg må omstille meg fra å se på sånne presentasjoner på internett. Det er ikke akkurat effektivt. 
 

Derfor samarbeider BI med startups


Gjesteblogg fra Erik B Nilsen og Anne B Swanberg ved Handelshøyskolen BI:

I tillegg til at Handelshøyskolen BI har studietilbud innenfor entrepenørskap og innovasjon, har vi også etablert et strategisk samarbeid med en edtech startup.

I DN 25. februar kunne vi lese at Jan Standal og Henrik Gustav Faller fra Opera oppfordrer store teknologiselskaper til gründerdugnad. I dag går også startuplab med en invitasjon til å starte samarbeid mellom liten og stor.

Handelshøyskolen BI stiller seg bak oppfordringen og utvider gjerne denne til å gjelde alle etablerte virksomheter. Denne muligheten begrenser seg nemlig ikke til store sterke teknologibedrifter. Der det finnes sterke kompetansemiljøer eller der det er uløste behov, kan det også være plass til et samarbeid med en eller flere startups.

Et steg ut i det ukjente

Læringsteknologi (edtech) er blitt et voksende fokusområde innenfor all utdanning og Oslo Edtech Cluster er opprettet for å støtte denne utviklingen. Som utdanningsinstitusjon må vi ta del i utviklingen som foregår for å forstå den og dra nytte av den. Vi ser nå muligheten til å være med å skape et utviklingsmiljø med nærhet til brukere uten at vi selv skal etablere et utviklingsselskap. Vi har tatt steget ut i den ukjente verden og invitert en startup til å bo hos oss. Dette er ikke et stort dugnadsarbeid, men en metode for å løse en utfordring BI ikke kan takle alene. Gjennom et slik samarbeid får vi raskere tilgang til ny teknologi samtidig som vi kan bidra med kompetanse inn i utviklingsarbeidet.

For ett år siden flyttet gründerbedriften Edtech Foundry inn hos oss på BI. Vi tilbød dem kontorplass og tilgang til brukere for at de skal ha mulighet til å utvikle en digital læringsarena som er spesielt tilpasset høyere utdanning. Ved å ha utviklingen tett på vår egen virksomhet får vi den nødvendige dialogen for å løse de faktiske utfordringene vi står overfor.

BI ble betalende kunde fra dag 1

EdTech Foundry fikk tilgang på arbeidsplasser, forskningsmateriale, studenter, forelesere og fikk forskuddsbetalt lisensavgift. Produkt var ikke påbegynt eller ferdig definert når samarbeidet begynte. Begge innså at de måtte teste og validere både behov og løsning sammen - ikke bare som kunde og leverandør.

Sammen med BI har EdTech Foundry fått unik mulighet til å jobbe sammen med en kunde om å definere problemer, teste på brukere og ha raske iterasjoner. Samarbeidet med BI gir tilgang på nettverk, brukere og forståelse for behov og produkt. For å kunne bygge produkter for det globale utdanningsmarkedet, er et samarbeid med en stor aktør som BI et sterkt konkurransefortrinn.



Leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, trekker fram samarbeidet på Startup Day arrangert på BI Nydalen

Samlokalisering er helt nødvendig for et godt samarbeid

For BI var det nytt å jobbe tett på og sammen med en startup. Men som også Jan Standal og Henrik Gustav Faller i Opera har erfart, når en stor aktør sitter sammen med en kompetent startup gir det en fantastisk læring for begge parter.

Vi har nå ca ett års erfaring med samarbeid mellom liten og stor. Vi har gjort over 500 intervjuer med studenter, forelesere og skoler, utviklet MVPs og gjort flere iterasjoner. Andre generasjon av EdTech Foundry sitt produkt er nå i bruk på BI, UiO og har avtaler med universiteter i 6 Europeiske land.

6 grunner til samarbeid med en startup

EdTech Foundry og BI anbefaler samarbeid mellom stor og liten, men det krever forpliktelse fra begge parter. Dersom du er ny til samarbeid med startup eller stor aktør, her er våre seks viktigste råd på veien:

  1. BI har fått en unik mulighet til å eksperimentere utenfor de vanlige rammene. Som etablert selskap, bruk denne muligheten til å utforske.
  2. EdTech Foundry har kunnet teste og iterere raskt med brukere tilgjengelig. Som startup, vær forberedt på å drive prosessen og få med deg det store selskapet på strukturert testing.
  3. Ved felles aksept for å utfordre status quos skaper man en god utviklingsarena og gir trygghet for den etablerte aktøren å dele sitt nettverk.
  4. Begge parter blir presset til å definere tydelige mål og visjoner. Sett av nok tid og gjør det samlet.
  5. Hold fokus. EdTech Foundry som liten aktør blir dyttet i mange retninger. En Startup må aldri gå på kompromiss av hva de tror på.
  6. Samlokalisering øker interaksjonsnivå og driver en raskere utvikling. Mye skjer i den uformelle korridorpraten.

Gjennom å samarbeide med en lovende startup er BI med på å skape arbeidsplasser og gir et bidrag til å gjøre norsk edtech mer konkurransedyktig. Kostnaden for BI er relativt sett liten, og belønningen er tjenester vi og andre utdanningsinstitusjoner trenger. Hvis dere fortsatt er skeptisk anbefaler vi ?Winning together - a guide to successful corporate-startup collaborations? som er utviklet av Startup Europe Partnership, Nesta og Funders Intelligence.

Vi utfordrer andre norske store aktører til å ta inn en eller flere startups. Trenger du hjelp på veien - ta kontakt og vi deler mer av våre erfaringer.

 

Om skribentene:

Erik B. Nilsen, Rådgiver og prosjektleder innenfor edtech på LearningLab, Handelshøyskolen BI.

Anne B. Swanberg, Direktør LearningLab, Handelshøyskolen BI og medlem av styringsgruppen ved Oslo Edtech Cluster.

10 ting gründere som tenker stort gjør

Composite image of nerd smiling
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Det er mye snakk om å tenke stort i startup-Norge for tida. Den Israelske forfatteren og startup-eksperten Saul Singer rådgir alle startups til å løse større problemer og jobbe på tvers av landegrensene. Innovasjon Norge-sjefen Anita Krohn Traaseth snakker på inn og utpust at vi tenke større og få norske selskaper ut i verden. Det er selvsagt umulig å være uenig.Vi må tenke stort, fram og ut.

Startup Day på BI sist uke handlet om å tenke stort. Siden alle de andre snakket om hvorfor tenke stort og hva det vil si, brukte jeg all min tid på å gi konkrete og gjennomførbare tips til hvordan gjennomføre. Helt praktisk, altså. Ikke noe småvagt om at verden blir mindre, vi må gripe mulighetene og alt det der. 

Her er mine topp 10 punkter. Hvordan jeg prøver tenke stort ved å fikse enkle ting i gründer-hverdagen

1. Forstå målet ditt
Når du snakker med noen eller er på et event, gjør det helt tydelig hva du ønsker å oppnå. Vit navnet på personen(e) du ønsker å snakke med, hva du skal si og hva du ønsker få de med på. Det vil gjøre det lettere for deg selv å oppnå målet, men ikke minst ufattelig mye lettere for andre å hjelpe deg. Og tro meg - mange vil faktisk hjelpe bare du er konkret nok.

2. Send den riktige personen
Den som skal representere firmaet ditt er den som med størst sannsynlighet gjør en best jobb. Det er absolutt ikke gitt det er deg. Den mest kjente personen i Rovio (gjengen bak Angry Birds) er Peter Västerbacka. Det færre vet er at han er en såkalt Fake Founder (navn stjelt fra Teemu Leinonen, en av grunnleggerne av Slush). Peter var så jækla bra til å presentere at han ble sendt rundt som gründer, men han var ikke en av de originale gründerne. Det var bare best for historien at han var det. Så de latet som.

Du må tenke på samme vis. Send personen som får firmaet ditt til å skinne!

3. Vinn eller bli hjemme
Om du først skal delta på en messe, event eller pitch - satse på å vinne hele shiten! Målet kan aldri være å være en i mengden eller gjøre det godt nok. Du skal vinne.

4. Skill deg ut.
Du må skille deg ut. En grå mus er det ingen som ser eller tar stilling til. Ikke vær redd for å skille deg ut på en negativ måte. Stol på meg, jeg har hatt dreads i 10 år og stammet hele livet. Jeg vet mye om å skille meg ut negativt. Men det morsomme er at desto mer du skiller deg ut, desto flere tar stilling til deg. Som gründer teller du antall positive svar, ikke prosentvis antall positive svar.

5. Fiks pitchen din
Det er snakket mye om å trene på pitchen (heter det det på norsk?), men det er fortsatt for undervurdert. Du må rett og slett bare fikse det her. Tren og juster mye mer enn du tror. Den skal bare sitte. På tid! Er du ikke god nok, se punkt 2.

For egen del må jeg alltid øve inn pitchen til å være litt kortere enn jeg har tid for å ta høyde for at jeg kan stamme for mye. Så en 3 min pitch må øves inn til 2m30s. Men jeg vet om det, så må bare fikse det.

6. Kom deg på scenen
Ingen tror på noen som selger noe til deg, men de fleste tror på en foredragsholder som gir av seg selv og lærer publikum noe. Gjør alt du kan for å komme på scenen overalt hvor du drar. Deretter se punkt 3.

7. Vis framdrift
Det aller viktigste du viser er at du kommer deg noen vei. Og det fort. Om du bare skal skape et inntrykk, vis framdrift. Så se punkt 6.

8. Bli venner og hjelp folk 
Business skjer med mennesker som liker hverandre. Så stopp med formell nettverking og bli venner med folk. Snakk shit, ta noen øl og syng på karaokebar. Rett og slett gjør det venner gjør.

Det inkluderer å hjelpe hverandre. Møter du noen nye mennesker, finn ut hvordan du kan hjelpe de først. Ikke begynn med å selge shiten din. Hjelp de med hva de ønsker å oppnå først. Om du har gjort forarbeidet (se punkt 1), øker sjansen for at du kommer inn der du vil.

9. Alt er en lek
Den som er redd for å feile taper. Så du må miste frykten for å feile. Gjør derfor alt til en lek og kast deg ut i moroa. Dersom du er spesielt redd for noe (f.eks å pitche), snu det rundt og gjør det negative utfallet til en seier. F.eks gjøre absolutt verste pitchen og fortsatt lande på beina. Da vinner du om du feiler. Og skulle du feile (dvs gjør det bra), så er det et godt utfall det også.

Akkurat sånt jeg gjør med stamming noen ganger. Desto mer jeg stammer, desto mer vinner jeg i spillet "hvordan gjøre andre ukomfortable". Da føler det å stamme som en seier og resultatet er at jeg stammer mindre...som også er helt greit for meg. Ganske merkelig hvordan hjernen fungerer.

10. Gjør det du tror på.
Det vises om du tror på det du driver med. I steden for å late som du tror på det, gjør heller bare ting du tror på. Da slipper du fake. Bonus er at du trives bedre med livet ditt også. Ganske hendig.

 

Det her høres kanskje banalt ut? Fint i så fall. Da kan du bare gjøre det. Jeg vil si det er de første skrittene til å tenke stort. Folk der ute er verken mer skumle, smartere eller mer vellykka enn deg. Så tenk på de små tingene over og kast deg ut i leken.

Lykke til! Nyt reisen. Og husk å skrive hjem!

 

Pst. har du noen andre tips til hvordan tenker stort? Skriv gjerne under. Alle forslag er gode forslag!

Bruker sommeren til å bli gründere



Det er ikke alle som bruker sommeren på late dager med parasolldrinker og loffe rundt i crocs. I Oslo er det en gjeng som lar ferie være ferie og bruker tiden på å hjelpe hverandre opp og fram som gründere.

En sommercamp for gründere som vil få ting gjort

Hensikten med Tøyen Startup Summer Camp er å hjelpe hverandre med å få ting gjort. Derfor er det ingen formell agenda, men alt blir til etterhvert som behovene melder seg. Det meste styres gjennom et digitalt big board of everything. Der kan hvem som helst legge inn ting han trenger hjelp til. Alt fra design og juss til hjelp til IT-utvikling og vurdere søknader. Merkelig nok fungerer det. Alle bidrar der de kan og spør når de trenger. For å sitere Innovasjon Norge-sjef, Anita Krohn Traaseth: Det blir gjennomføring av sånn!


Big board of everything. Del din erfaring eller få hjelp til det du trenger. Open source, selvsagt

 

Tøyen Startup Summper Camp har ingen eiere. Alt er bygget på frivillig basis av samfunnet selv. Alt gjøres open source. Det gjør at det er åpent for de som kan involvere seg og bidra med det de kan uten å tenke på formelle eiere eller kommersielle interesser. 

Gründer vant billett til Amsterdam 

Sist fredag feiret vi en uke med Tøyen Startup Summer Camp. Jing Kjeldsen ble kåret til den som fikk gjort mest første uka og vant billett til Uprise,  Europas største festival for gründere, og gadgets fra NumberCom. Alle andre fikk spesialtilbud fra MPX (unik rabatt på Apple-varer) og mulighet for gratis kreditt på 30.000 nok. Fett, eller?

Climb utvikler forresten en ny matchingstjenste mellom arbeidssøkere og arbeidstagere som lar deg søke jobber med et klikk.

Urframføring av Project Disco med Kenneth Bæver Bjerke og Martinus Olsen på uke-festen til TSSC. Gutta hadde kun spilt sammen noen timer dagen før og hadde kun ett riff og litt tekst før de gikk på scenen. Resten ble tatt på sparket. Passe imponerende!

 

Samarbeider med House of Nerds

Initiativet Tøyen Startup Summer Camp ble til ved en tilfeldighet for kun få uker siden. Etter at eventet ble lagt opp på Facebook for moro skyld, var det så mange som kastet seg på at logistikken ble en utfordring. Heldigvis stilte fantastiske House of Nerds opp som vertskap for gründerne i Oslo i sommer.

Campen er åpen hver dag i sommer. Det er fest hver fredag og det hele avsluttes 31. juli der utvalgte startups får mulighet til å presentere for et panel investorer, forretningsengler, inkubatorer og Innovasjon Norge. Er du i Oslo i sommer, søk om opptak her. Det er helt gratis :)

 


VIP-rommet til House of Nerds - Lekerom for slitne gründere, barnlige sinn og vokse barn.



Kjære DnB - jeg er skremt av hva dere gjør for norsk innovasjon

businessman holding blackboard written innovation
Licensed from: peus / yayimages.com

 

Jeg skrev en bloggpost i går om at Vipps og DnB skremte vettet av meg. Det spredte seg mer enn jeg kunne vente meg. Tydelig at det var et betent tema, det her.

Kommentarene i etterkant har vært i fire hovedkategorier. De tre første handlet om kopi eller ikke, hvem var først og hvem som er dumme. For min del, vil jeg gjerne ha diskusjonen vekk fra det. Det er mindre viktig. Det er den fjerde diskusjonen om norsk innovasjon jeg er opptatt av og som var inspirasjonen til at jeg trøkket ned noen ord på bloggen i går.

DnB ville ikke kommentere i går før bloggposten begynte å spre seg i sosiale medier. Da kom de på banen med et svar som ca sa at Vipps ikke var kopi og at ingen burde bli skremt av at de utvikler en betalingstjeneste. Det er tydelig jeg må presisere et par saker. Beklager at det blir litt langt :)

 

Kjære DNB,

Jeg blir ikke skremt av at dere lager betalingsteknologi. Jeg blir skremt av måten dere på den ene siden fremstår som banken som jobber for gründere og på den andre siden lar dere sterkt inspirere (mine ord, ref punkt 1 under) av en startup dere har hatt møtt gjentatte ganger, hatt muligheten til å samarbeide med, men velger å bruke ufattelig mange millioner på å prøve å utkonkurrere for å vinne lokale kunder. Dere både har og har påtatt dere et ansvar som Norges desidert største bank å være pådriver for norsk innovasjon. Valget dere har gjort med Vipps er for meg ikke forenlig med en innovasjonspolitikk jeg mener fremmer startups.

Dere sier at ingen bør være overrasket over at dere utvikler betalingsteknologi. Samtidig sier dere vil utvikle denne internt. Dette viser for alle mindre selskaper må forvente seg at gründer-banken DNB kan bli deres største konkurrent. Dette inkluderer spesielt områdene bank, finans, eiendom, personlig økonomi, mobilteknologi, men også annet som måtte falle innunder noe dere kan ha interesse av i dag eller i morgen.

Vipps er bygget internt, sier dere. Altså uten samarbeid med innovatørene eller startup-miljøet. Det vil si det er bygget kun med DNB-brillene på. Dere ønsker, helt naturlig, å maksimere DNB sine verdier og gjør det uten å tenke på det norske økosystemet dere er en del av. Slik jeg tolker det, har Vipps potensial til å bli stor i DnB sine markeder mens mCash har et global fokus. Totalmarkedet dere opererer i blir ikke større (zero sum game), men dere tar andeler fra selskaper som tenker utenfor det norske markedet.

Hver gang jeg kommer innom makroøkonomi, tenker jeg på innovasjonssjefen i Eltek Satvir SinghParmar sin glimrende forklaring.

Makroøkonomi (som norsk innovasjon er den del av) handler om penger ut av bingen (import), sirkulasjon inne i bingen eller penger inn til bingen (eksport). Norsk innovasjon må maksimere penger inn til bingen (eksport). Med Vipps konkurrerer dere med sirkulasjonen inne i bingen, med det utfallet at mCash som prøver bringe penger inn til bingen (eksport) får dårligere levevilkår. Norsk innovasjon trenger eksport, ikke kun konkurranse internt i de lokale markedene.

Dersom dere skal være et lokomotiv for norsk innovasjon, kan jeg faktisk ikke se for meg en dårligere måte å gjøre det på enn med Vipps. Vi trenger store selskaper som sørger for at norske innovasjoner og vellykkede startups blir værende igjen i landet - ikke blir solgt til utlandet.

Så hvilke alternativer finnes det? Vi trenger ikke se lenger enn til f.eks finn.no for inspirasjon til etterfølgelse. Se hvordan de finansierer opp en startup som skal konkurrere med seg selv (pelp). Gå til kontorene til Finn og jeg er sikker på at du vil møte åpenhet og stimulering til innovasjon. Dette er motsatsen til det dere viser med lanseringen av Vipps i mine øyne.

Er det rart gründeren i meg blir skremt Vipps og DNB?

Det er ikke detaljene om kopiering eller ikke eller hvem som først med hva. Det her handler om noe mer for meg.

 

For ordens skyld, la meg kommentere de tre mindre viktige punktene også.

  1. Kopi eller ikke?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, blir dette en subjektiv vurdering. mCash sier "det er en ære å bli kopiert", mens DNB sier "vi har ikke kopiert" i svaret på bloggen min i går. Hva DNB og mCash har sagt i andre anledninger vet bare de som har vært tilstede. Det som ikke kan trekkes i tvil er at mCash sin løsning er offentlig tilgjengelig fra 5.sept 2011 (Kilde: Patentstyret)

Ut i fra hva jeg kjenner til av historien og hvordan tjenestene ser ut, er det vanskelig å ikke tenke seg at DnB har latt seg inspirere i for sterk grad. Jeg presiserer at det er min oppfatning ut i fra det jeg vet og ingen allmenn fasit. Om noen vil gjøre seg opp sin egen mening, får de teste begge tjenestene og bedømme selv. Det er mCash og DNB som vet hva de har gjort og deres forklaring spriker. Vi må andre tenke sjæl, som Trond-Viggo sier. Kjetil Holmefjord skrev en veldig bra sammenligning som kan være verdt å lese, forresten.

 

  1. Hvem har blitt inspirert av hvem og retten DnB har til å la seg inspirere

Jeg verken kan eller vil gjøre en juridisk vurdering. Men generelt er det ikke noe ulovlig å la seg inspirere og hente fra andre. Distribusjon slår teknologi og alt det der. mCash var åpne i alle sine møter, presentasjoner og i markedet generelt og må forvente seg at det kan bli brukt mot de. Samtidig er ikke akkurat mCash eller DNB alene i verden med vennebetaling på mobil. Det er mange eksempler fra andre markeder som de begge helt sikkert har sett på. Så der er vi nok ganske så enige, høres det ut som.

Som et sidespor, jeg selv er ikke en gang glad i NDAer (non-disclosure agreements) til folk som kommer og vil presentere ideer. Gjennomføring er betydelig mer verdt enn ideer. Gode produkter er som regel en frukt av mange itereringer og samarbeid på tvers av mange mennesker og selskaper. NDAer er først og fremst en lenke om foten til de som skriver under på de. Samarbeid, åpenhet og fokus tror jeg mer på.

 

  1. DnB er dumme. Sjukt dumme.

Der får folk tenke hva de vil. Jeg har bare hatt hyggelige opplevelser med de menneskene jeg har møtt i DNB :)



/Geir

Med gode intensjoner, ærlig røst og håp om at jeg tar feil.

ps.

Som sist gang, ble kommentaren sendt til både mCash og DNB så de kunne komme med sine justeringer og kommentarer før publisering.

 

#innovasjon #grunder #entreprenørskap #dnb #vipps

Vipps og DnB skremmer vettet av meg



Den nye reklamekampanjen til Vipps av DnB har gjort meg betenkt. Rettere sagt, den skremmer vettet av gründersjelen i meg. Først la oss kort se på hva som har skjedd, så skal jeg forklare hvorfor etterpå.


Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

mCash lanserer vennebetaling i 2014

Den norske startup'n mCash starter for noen år siden å bygge en ny tjeneste som skulle revolusjonere mobilbetaling. Selskapet blir trukket fram som en av de kommende norske gründer-suksessene og vinner en rekke gründerpriser. En av utmerkelsene mCash får er som finalist i DnBs innovasjonspris 2012. (Systemet ligger åpent hos Patenstyret fra 5.sept 2011)

MCash presenterer konseptet til bankene for å la de ta del i løsningen. I følge gründer Daniel Döderlein er mCash i direkte kontakt med DnB både i 2012, 2013 og 2014 og deler åpent om kommersielle detaljer. Like før lansering i 2014 får mCash sin andre runde finansiering på 43 MNOK fra investeringsselskapene Northzone Ventures og Entrée Capital.

For noen uker siden lanserer DnB vipps. En tjeneste for mobilbetaling som ligner forbausende mye på mCash. De kjører på med noe av den største markedskampanjen jeg kan huske. En kampanje som ligger totalt utenfor rekkevidde selv for en startup med 43 millioner i finansiering. Det er åpenbart at dette markedet har tenkt til å DnB vinne.

Gründer-banken DnB velger å konkurrere (eller kopiere som gründersjelen ville kalt det)

Før vi går videre, la oss bare huske hvem DnB er. Norges største bank. Den norske bank. Dette er selskapet som stolt har laget startpakken for gründere og etablert oppstartsloser som skal hjelpe gründere i selskapsetableringen. Selskapet som var sponsor på Startup Extreme nå nylig og er som regel å se på de fleste arrangement i startup-verden. (Unntatt Tøyen Startup Summer Camp, forresten. Der har vi ikke spurt DnB ennå.)

Det er hevet over enhver tvil at DnB har hatt innsikt i mCash. De har åpenbart hatt muligheten til både samarbeid, investering og oppkjøp. Hvorfor det ikke har skjedd, kan jeg ikke si noe sikkert om. Men DnB har hatt muligheter til å velge den samarbeidsformen de ville. I steden velger DnB å bruke ufattelig mange millioner på å lage en egen tjeneste jeg må jobbe hardt for ikke å oppfatte som en kopi av mCash. DnB hevder selv de ikke har kopiert...men kom igjen, æ! 

Tjenesten blir lansert med brask og bram i en gigantisk reklamekampanje bare en storbank kan koste på seg. At de velger å kalle det "en helt ny måte å overføre penger til hverandre på" ...det er bare provoserende.

DnB skremmer gründeren i meg

Det her skremmer livskiten ut av Gründerhjertet mitt. Kan det virkelig være slik det ser ut?

  • Har Norges største bank regelrett kopiert en norsk startup og prøver presse de ut av markedet i steden for å prøve samarbeide?
  • Står gründere i fare for at gründer-vennen DnB blir deres største konkurrent?
  • Er all satsning på entreprenørskap bare fordekt reklame for å få kunder?

Jada, jeg tror nok ikke DnB har gjort noe ulovlig. Det er ikke noen plikt til å samarbeide. De kan fritt holde øynene åpne når en startup forteller om tjenesten sin. De kan nok sågar kopiere den og bruke av den store sparegrisen for å vinne et spennende marked. Det er jo forståelig. Men helvete som det skremmer.

All teori tilsier det lønner seg å være åpen om hva man utvikler framfor å tviholde på ideen sin. Business lages med samarbeid og bygge på hverandres ideer. Den siden jeg ser av DnB nå viser dessverre den rake motsatsen - at startups må frykte de store, norske aktørene. Fader, ass, er ikke sånn vi bygger innovasjon i Norge.

Jeg vet ikke hva jeg ikke vet her. Historien kan absolutt ha flere sider. Men da håper jeg de sidene kommer ut nå. For både livskiten min, kommende gründere og DnB sin egen skyld.

 

ps. Både mCash og DnB fikk muligheten til å lese kommentaren, endre faktafeil og komme med innspill. 

Daniel Döderlein, mCash: "Vi er glade for at noen stiller spørsmålstegn ved DNBs måte å jobbe på og om det er lurt for gründere å ta i mot bankens interesse. Historien bør gi gründere ett annet referansepunkt enn tv-reklamene og sponsorpils."

DnB svarer følgende: "Vi har ingen kommentar til dette"

Oppdatering 4.juli 17:00: Jeg blir ikke skremt av at DNB lager betalingsteknologi, jeg blir skremt av hva de gjør for norsk innovasjon.

Disclaimer. Jeg har ikke noe eierskap eller interesse i verken DnB eller mCash. Jeg har tidligere hatt møter med begge parter og hatt begge som kunde, men det er i ett tidligere arbeidsforhold. I dag har jeg ingen relasjon utover at jeg er DnB-kunde på privaten og i overkant opptatt av entreprenørskap

#entreprenørskap #grunder #mcash #vipps #dnb #mobilbetaling 

 

Gründer-reality fra Singapore med norsk investor (episode 1)

Den norske investoren William Klippgen har de siste 10 årene bygget seg opp som investor i Singapore. Da gründer-miljøet i Singapore skulle velge ut dommere til sin nye reality-serie, var Klippgen et naturlig valg. 

I første episode møter vi Singaporske gründere som selger seg inn til William Klippgen og andre profilerte investorer i Singapore. 

 

Hver episode kommer til å bli lagt ut her. I tillegg vil du framover få ekspertråd direkte fra William Klippgen om hvordan du bør tenke som norsk gründer med internasjonale ambisjoner.

Om William Klippgen

Gründer William Klippgen er en norsk internett-investor bosatt i Singapore. I 1997 co-gründet han det som ble søkemotoren kelkoo.com, som senere ble solgt til Yahoo for en av de høyeste salgssummene noensinne i Europa. a Klippgen har investert i en rekke internettselskaper, for det meste i Sørøst-Asia. Han bygger for tiden opp Clickstream Ventures, et venture capital-fond som skal investere i de raskt voksende internettmarkedene på tvers av Sørøst-Asia, hjem til nesten 700 millioner mennesker, der halvparten vil være på nett om få år. William er siv. ing. fra NTNU, har en MSc. fra Boston University og en MBA fra INSEAD

 

Vil du følge serien? Skriv inn epost under.

 

Disse akselerer startup'n din


Den senere tiden har det vokst fram mange ulike inkubatorer og akseleratorer i verden. Ofte blir navnene blandet sammen. Inkubatoren tilbyr kontorplass pluss litt hjelp.  En akseleretator er et program du deltar på over en tidsbegrenset periode. Hensikten er å hjelpe selskapet med å gjøre raskt fremskritt og leder som oftest  fram til en såkalt Demo Day med presentasjon for investorer.

 

Det nærmeste vi kommer til en akselerator i Norge er TINC-programmet til Innovasjon Norge, men det foregår i hhv Silicon Valley og Singapore. Er du en startup som ville hatt nytte av det, må du derfor ut på tur. 

 

Her er en oversikt over noen av de som finnes der ute. 

 

Techstars (US)

Den eldste jeg kjenner til. 13 ukers program i London og diverse byer i USA. Selskapene får $118.000 i funding (hvorav nor går rett tilbake i kostnader) og tar 7-10 % av selskapet. Under 1 % av de som søker får plass.

Nettside

 

Entrepreneurs First (London)

Det spesielle med Entrepreneurs first er at man søker seg dit som en enkeltperson og uten ider. De samler tech talenter i London for en periode, lager team og ideer og lar magi skje. Kun personer med bakgrunn med utvikling kan søke. Ikke-teknologer trenger anbefaling.

Entrepreneurs First har holdt på i 3 år.

Nettside 

 

Startup sauna (Helsinki)

En tradisjonell akselerator med utspring i Finland. I motsetning til de andre, har Startup Sauna ingen kostnad. Du søker som et selskap med en ide. Om du blir akseptert, er du i Finland i perioden. I 2014 fikk de 800 søknader og tok i mot 36 selskaper hvorav mange var fra utenfor Finland.

Nettside 

 

 

500 Startups  (verden)

Kanskje den mest kjente. Er nå inne i år 11. Har investert i ca 900 selskaper og får ca 1000 søknader for 30 plasser. Er one senere i prosessen enn de andre og kaller seg selv ?more of a post accelerator?.

Nettside

 

Seed camp (UK)

Retter seg inn mot hele livssyklusen, ikke bare en kortvarig akselering. Sikter på å være med fra skalering til exit. Har hentet inn $1B i funding.

Nettside 

Numa (Paris)

Fire måneders program i Paris. Har drevet i 6 år med 60 startups i programmet. Må på lik linje med de andre ha en startup med team og ide før man kan søke. 

Nettside 

 

Wira (Sør-amerika / Europa)

Accelerator med 14 akademier i Sør-Amerika og Europa som fokuserer på startups innen telekom. Har samlet tatt inn ca 400 selskaper og gjør 2 avtaler i uka. Programmet er 9 måneder langt og man får 40.000?. Wayre har Finansiell backing fra Telefonica.

Nettside

 

Haxlr8r (Kina)

3,5 måneders program i Kina for hardware startups. Fokusert i programmet er å få bygget prototyper i samarbeid med fabrikkene i Kina. Jeg har falt fullstendig for en av start-up?ene som nylig kom ut av Haxellerator.

Nettside

 

 

Savner du noen det er verdt å nevne? Del de gjerne i kommentar-feltet under. 

 

 

8 grunner til at Norge skaper verdens beste gründere i 2015




I 2014 spyttet jeg galle over norsk innovasjon. Vi var fraværende, late og født med oljeskjea i munnen. De som feilet ble hånet og de som lykkes var besserwissere. Det var ikke måte på hvor grusom situasjonen var i Norge i følge meg selv.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv lenger. Dersom målet mitt er å bidra til innovasjon i Norge, er det da særlig lurt å rakke ned på alt og alle? Er det smart å selektivt velge ut hvorfor Norge ikke fungerer til innovasjon framfor å fremheve det vi gjør som er fantastisk. Slik som Ingebrigt Steen Jensen han snakker opp kantinedama på jobben i boka Ona Fyr. 

 

Vet du hva som skjer når man begynner å lete etter det positive? Det popper opp. Jommen er det ikke en hel bråte med hardtslående grunner til at Norge kan bli en internasjonal innovasjonsstormakt. Bare se på lista under. Norge er fantastisk rustet for å skape og dyrke fram verdensledende firmaer.

 

1. Norge har kompetansen  

Generasjonen som er i ferd med å ta over styringa av landet, er proppet ørene fulle av hvor viktig utdanning er. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder utdanning og har kanskje verdens beste lån-og stipendordning for de som vil bygge kompetanse. Å ta hva man vil av utdannelse har blitt tilnærmet en folkerett. 

 

2. Norge har pengene

Norge er ikke en bakgårdsstat uten investeringsevne. Vi har penger. Mye penger. De kan brukes til å skape.

 

3. Norge gir alle muligheten

Du kan si hva du vil om finansieringskildene i Norge, men ikke kom her og si det er vanskelig få midler til oppstarten din. Det er snarere nesten for mange som får gratis penger, tilskudd og lån. For å presisere, dette er ikke penger man tjener selv, men får til oppstarten sin. Jo mer jeg tenker over det, desto mer fantastisk er tilskuddsordningene i Norge. Støtteapparatet står tilnærmet i kø for å hjelpe til. Vi som syter klager over at vi ikke får nok. 

 

4. Norge går litt nedover

Nød lærer naken kvinne å spinne og alt det der. Det er når vi føler vi må innovere vi gjør det. Aftenposten skrev nylig om de forferdelige utsiktene for økonomiåret 2015. Det er virkelig ikke noen gigantisk krise på gang, men så lenge mediene skriver om det og folk tror det er det perfekt for innovasjonen. En befolkning som tror det går nedover med landet, men der alle har og vil ha det bra lang tid framover er et genialt utgangspunkt. Følte kriser tvinger fram nyskapning.

 

5. Normenn har teknologisk forståelse

I de fleste oversikter over teknologibruk kommer Norge langt opp på listene. Vi har mange teknologiske dingser og vi vet å bruke de. Det gjør at Norge til et glimrende land for å teste ut ny teknologi før det skaleres videre ut til verdensmarkedene. Norge er et ideelt testmarked for selskaper som har globale ambisjoner.

 

6. Norske selskaper er vant til å betale for varer

Hva trenger en startup mer enn alt annet? Kunder som betaler for seg. Og betaler bra. Som startup har du lyst til å selge til norske selskaper. Her er prisene høye og pengene kommer sånn ca når de skal. 

 

7. Norge har høye lønninger

Det høres kanskje paradoksalt ut at høye lønninger er et fortrinn. Men det er det. Høye lønninger gjør at det er forholdsvis rimelig å kjøpe inn arbeidskraft i og fra andre markeder. Når et selskap skal skaleres opp, er det overkommerlig å outsourche deler av driften. Hvem ville du vært? Et selskap i Bangladesh som skal outsourche til Norge eller et norsk som skal outsourche til Bangladesh. Det sier seg selv. Det er best å være norsk.

 

8. Et støtteapparat som vil

Innovasjon Norge fikk ny leder og ledergruppe i år. Og jommen som det merkes. Nå kommuniseres det, oppfordres til feiling og skape en kultur for innovasjon. For første gang i mitt unge gründerliv opplever jeg et støtteapparat som lytter, kommuniserer tydelig og viser at de jobber hardt for å skape innovasjon. Takk! 

 

Oppsummert, Norge har penger å investere, mennesker med høy kompetanse som alle kan få muligheten, behov for å skape, forstår teknologi, kunder som betaler bra og det er billig å hyre inn ansatte om det trengs. Det er et fantastisk utgangspunkt.

 

De greiene med skatter, kultur for å hedre gründere, skape flere helter, aksept for å feile og alt det der ... det fikser vi!


Vi lider av koslimani og Jantelovs-runking


Hyttekos ved peisen

Det er fantastisk å være norsk. Vi har full ytringsfrihet, vinner kåringer over beste land å bo iog de aller, aller fleste har nok til kaviar på bordet. Det er ganske så utrolig hvor bra de siste to generasjonene har bygget landet. Nå er det neste generasjon sin tur. Jeg er av blant de. Og jeg er bekymret.

Den fantastiske måten vi har utnyttet oljen på har gjort at vi har kunne tillate oss å rakke ned på alle som prøver å skille seg ut eller skape endring. To situasjoner denne uka fikk meg til å innse at problemet kan være større enn jeg først trodde. Historiene representerer begge hver sin trend vi må drepe. Jeg kaller de koslimani og Jantelovs-runking.

Koslimani

Under Web Summit i Dublin var det samlet over ca 20.000 mennesker, 2.000 selskaper og 1.000 investorer. For å holde orden på hvem som er hva, får man utdelt merkelapper med investor, startup eller vanlig deltager. De røde investor-merkelappene er definitivt mest ettertrakta. Startups henger rundt de som klegger for å selge inn selskapet sitt.

Ved en tilfeldighet ble en av de norske investorene registrert som vanlig deltager. På kvelden en av dagene snakket vi om hvor deilig det må ha vært å slippe all maset fra startupene og bare kunne bevege seg rundt i forkledning. Det var kanskje ikke så galt det som hadde skjedde allikevel? Investoren slapp den røde merkelappen, alt maset fra startupene som ville ha investering og kunne isteden gjemme at det var penger tilgjengelig.

Jeg var oppriktig enig i at det var smart i løpet av samtalen. De slipp å møte alle de selskapene de ikke kom til å investere i og unngikk potensielt pinlige situasjoner. Også så deilig a, gitt. Fred og ro på seminaret.

På flyet hjem fra Web Summit tok jeg meg i å tenke på situasjonen på nytt. Hva var det som skjedde egentlig? En investor som vil være anonym og ikke ha startups strømmende til seg? En investor som var mest opptatt av å ikke skape pinlige situasjoner? Det virker som vi er mer opptatt av å ha det koselig enn å skape business. En amerikaner som hadde fått gal merkelapp hadde fikset seg en ny en. Men hva gjør nordmannen? Joda, det som er mest koselig og skaper minst stress for andre. Vil jo ikke være til bryderi.

Norge er et fordømrande koslimani. Det å ha det koselig er viktigere enn å lykkes. Hvor er gutsen til bare å trøkke på og gjøre det som trengs? Lite i min generasjon, i alle fall. Jeg er en koslimanist selv. Jeg må skjerpe meg.

Jantelovs-runking

Den andre situasjonen begynner med et prosjekt jeg er involvert. Vi investerer himla mye penger og får risikoavlastning fra Innovasjon Norge for å gjøre markedsføring på sosiale medier datadrevet av data, ikke synsing. Det er alt for mange som mener noe og alt for få som vet noe om sosiale medier markedsføring. Det ønsket jeg og Fanbooster å satse hardt på. Og spytter i masse penger i det. 

Under samme Web Summit sendte vi ut en enkel pressemelding om prosjektet. Vi ville synes på verdens mest spennende teknologikonferanse og snakke om datadrevet sosial markedsføring med investorer, startups og ledende teknologimiljøer. Responsen var strålende. Vi fikk ikke et eneste negativt ord, kun interesse og nysgjerrighet på hva vi gjorde. Dere satser mye penger og vil gjøre noe? Fett - kjør på.

I Norge derimot, hva tror du skjer der? Nyheten kommer ut i en bransjeavis og får slengt på en overkommersiell overskrift av journalisten (skal finne verdien på en like). Det er ikke jeg som lager den, men journalisten. Jeg er i Dublin og har ikke hørt noe fra bransjeavisen en gang. Like etter begynner det en fullstendig usaklig Jantelovs-runking på Twitter. Etter kun å ha lest om prosjektet via en enkel nyhetsartikkel, uten det minste innsikt i hva vi skal gjøre og metodene for det, uten å ha snakket med meg, blir prosjektet kalt en scam. Det blir latterliggjort uten noen som helst innsikt i det som skjer. Det meste av kritikken virker bygget på en overskrift skapt av journalisten. Selve prosjektet er jo ikke en gang klare med noen resultater og flust av usikkerhet som all annen forskning og utvikling. (Og jada, det kommer mer info om prosjektet. Det vi vil dele)

I Dublin blant 20.000 fremstående geeks, gründere og investorer får vi klapp på skuldra og masse nettverk. I Norge blir vi hengt ut som scams. Hva faen er det som skjer? Får nordmenn nytelse av å selvforhellige seg selv og rakke ned på de som ikke passer inn i deres fantastiske, norske selvbilde?

Det virker som at det i Norge er mer aksept for Jantelovs-runking enn å forsøke seg på noe stort. Vi gir korreks og rakker ned på alle som ikke passer inn i den norske normen. En norm med at du verken kan prøve, feile eller tenke for stort.

Nye leveregler
Jeg er bekymret. Dersom vi skal bygge landet videre må vi drepe all koslimani og Jantelovs-runking. Jeg begynner med meg selv. Fra nå av skal jeg:

  1. Jeg skal med stolthet si det jeg ønsker å oppnå. Så jobbe som et hælvete.
  2. Alltid støtte de som prøver.
  3. Før jeg gir kritikk, skal jeg sette meg inn i hva det er snakk om og være saklig.

Vil du være med meg?

Jeg tror våre kommende generasjoner vil takke oss om vi tør.

 

#innovasjon #koslimani #jantelovsrunking #bekymra

 

 

Trenger vi en krise i Norge?


Jeg skrev tidligere at det var kun en av tusen investorer på Web Summit var norsk. Etter en fintelling kom vi fram til at det med go'vilje var fire norske. To av dem var Per Siljubergåsen og William Klippgen, de to tidligere Kelkoo/Zoomit-gründerne som solgte Kelkoo til Yahoo for ?475M (ca 4,2 milliarder NOK) i 2004.

 

Per har etter Kelkoo startet mest i Belgia og var den første som gjorde meg oppmerksom på fraværet til norske investorer. William har flyttet til Singapore og jobber nå også med å sette opp et teknologifond som skal investere i tidlig-fase internett-startups i Sørøst-Asia. (Et veldig spennende prosjekt forøvrig, si fra om du vil vite mer). Dessverre for Norge, velger han å starte det med utgangspunkt fra Singapore. Selv om han er norsk og bygde den første suksessen sin i Norge.

 

Jeg spurte William om han kunne startet det samme fondet i Norge. Svaret hans var både interessant og skremmende på samme tid. Han mente vi hadde det for godt i Norge til å kunne skape mange og gode nok start-ups. Han snakket også om hvor utrolig feil det er å ha en voldsom formueskatt-rabatt for eiendom, det gjør det mindre attraktivt å investere i nyskapning. Norge er rett og slett ikke stort og interessant nok til at et fond av hans størrelse ser noen grunn til å starte opp der. Kan det virkelig være sånn? Er det så lite spennende som skjer her at folk rømmer landet?

 

Det sies at sannheten kommer fra unger og fulle folk. I så fall burde jeg lete etter sannheten til norsk innovasjon på mandagens pub crawl og en ung, men alt for full finne. Litt nede i Guinness'n begynte vi diskutere forskjellen på norsk og finsk innovasjon. Den unge, men alt for fulle kunne ikke klare komme på et eneste selskap med utspring i Norge. Finland derimot hadde masse og det boblet der for tida. En isolert sett ikke revolusjonerende uttallelse. Men argumentet hans var mer oppsiktsvekkende. Han mente at alt det positive som hadde skjedd i Finland skyldtes at Nokia hadde gått på trynet de siste årene.

 

La oss stoppe opp litt med argumentet til den unge, fulle finnen. Nokia sier opp masse mennesker i Finland. I byen til den unge, fulle hadde 4.000 mistet jobben de siste årene. Han sa det var nesten umulig å finne nye jobber, men at de fleste hadde levd på etterlønnen fra Nokia. Vet du hva som skjer når kompetente, arbeidsløse folk med ett års etterlønn går og dasser, spurte den unge, fulle retorisk. Selvsagt - de begynner å skape.

 

Jeg tror både William Klippgen og den unge, fulle finnen har rett. Det er lett å skape seg et liv som dekker de mest primære, økonomiske behovene. Vi trenger ikke skape noe for å sikre livskvaliteten vår. Det gjør at vi ikke har den store innovasjonsdriven. Vi har vært så flinke (heldige?) at vi har det bra. Det gjør at norsk innovasjon suger i forhold til verden rundt ut.

 

Min arbeidsteori er at suksessen til Norge AS er hovedårsaken til at det var få norske selskaper på Web Summit og investorene var nesten fraværende.

 

Vi kunne trengt en krise.

 

 

#innovasjon #investeringer #gründer 

 

Vi er på vei inn i Nerdvana


Eva Longoria et eller annet sted der framme 

 

Det er bare en ting å ta med seg fra de første foredragene på Web Summit. En mann som står ut fra alle de andre. Altså, det er kult å se på Eva Longoria, John Collison i Stripe og Drew Houston i Dropbox. Facebook og Gookle har fete, nye greier. Men sorry, de når ikke Phil Libin til midt opp på de nerdete anklene hans en gang.

Jeg dedikerer derfor hele den faglige læringen kun handle om Phil Libin, gründeren av Evernote.

Som mange andre snakker Phil Libin om at det aldri vært en bedre tid å start på en nå. På grunn av teknologiutvikling er det billigere og raskere å bygge en rock?n?roll startup enn noen gang før. All Innovasjonen har en tydelig driver. En gruppe mennesker som kommer til å stå for stadig større del av veksten. Du har sikkert gjettet det. Nerdene. De som fikk buksevann på skolen. Verden i dag er i ferd med å bli til et Nerdvana (fritt oversatt etter geekocracy). 

I Nerdvana er ikke internett en teknologi, men et trossamfunn. Det er internett som muliggjør endring og samfunnsutveksling. Her er det ingen unnskyldning for ikke å følge drømmene. 

De fleste gründere i dag jakter en stor exit (salg / børstnotering) og tjene masse penger. Phil Libin tenker på en annen måte. Han bygger Evernote med et 100 års perspektiv. 100 år! Verken mer eller mindre. De 7 år inn på reisen. Logikken bak er dersom du bygger noe du virkelig elsker, hvorfor gjøre noe annet enn å beholde selskapet? Jakte en exit blir smått hyklersk. Jada, jeg elsker deg, men jeg vil ikke ha deg lenger. Gir ingen mening for Evernote. De har til og med klart å få med investorer på en sånn tankegang. Investere i et selskap som skal bli værende i 100 år? Heftig innsalg!

Alle produkter som lages i Evernote lages med egne ansatte som målgruppe. De bygger ting de vil bruke selv. Ferdig. Ingen markedsundersøkelser eller sånt møl. Vil de ansatte bruke det, er det verdt å fortsette utviklingen. Enkelt og greit. Bygg ting for deg selv og kundene vil følge.


Phil snakker fra levra

Når det gjelder kundene har Phil Libin en lignende filosofi. Det er viktigere at kundene bruker produktet enn at de betaler (make them stay, not pay). Logikken er enkel. Dersom kundene blir, betaler de etterhvert. Hos Evernote er under 0,5% betalende kunder første måned, 5 % etter år 1 og 7 % etter år 2. Bare tenk på at de skal bli og resten vil følge.

Dersom du ikke er på Web Summit selv. Dette er det aller, aller viktigste som ble sagt under dag 1. Bli med i Nerdvana og finn din 100-årsplan.

 

(Jeg kan muligens være villig til å innrømme at denne teksten er en smule farget av min Evernote-kjærlighet)

 

#evernote #gründer #geek #nerdvana

Norske investorer er fraværende

En kompis av meg har i flere år lett etter en spennende startup å investere i. Det siste årer har han nesten resignert og har gitt opp å lete. Han sier det ikke finnes nok interessnte start-ups i Norge. I alle fall ikke som han finner.  Kan det virkelig vaere så enkelt? At start-up miljøet i Norge suger?

 

Med det i tankene, ble jeg overrasket da jeg sjekket listen over investorer på Web Summit. Det er ca 1000 investorer fra hele verden paa web summit. Vet du hvor mange av de som er norske? En. En enkelt. Hvor er alle de andre?

 

Slik ser det ut på ett av de mange utstillerområdet på the summit. Lovende startups på rekke og rad. På scenen like ved snakker Index Venture om hvor raskt selskaper kan vokse i dag om de får den riktige backinga. Web Summit er fire dager fullpakket med top notch innovasjon fra hele verden. Jeg fatter ikke hvorfor Norge har kun en eneste registert investor. Hva i huleste er det de driver med om de ikke gidder stikke hit?

 

Ok, web summit er ikke alt, ei heller svaret på alle gründer-drømmer. Men det er en mulighet for å skape seg et sammenligningsgrunnlag og knytte fantastiske kontakter. At alle unntatt en uteblir er for meg uforståelig og viser fullstendig mangel på initiav. Er det rart norske startups søker seg til utlandet med en fraværende investormiljø på hjemmebane?

 

Dersom vi skal bygge et bedre innovasjonsmiljø i Norge må ogsa gutta med penga ville være med. Det nytter ikke sitte på ræva på sin trygge lest og klage på verden  ikke snurrer riktig vei. 

 

Jeg håper virkelig gutta med penga skjeller meg ut etter noter for det lille utbruddet her. Det er skrevet i affeksjon. Men faen heller. Hvor er dere?

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

Norsk studentbedrift skal knive med Facebook og Google om oppmerksomheten



Verdens mest anerkjente teknologikonferanse er anerkjent for sin fantastiske nettverking. Det smitter helt til Norge. På bussen på vei til Web Summit møter jeg en gjeng med alt for unge gründere med go pro kamera på brystet og videokamera i hånda. Det er umulig å ikke få med seg at de er på vei til Web Summit og møte med de store internett-heltene. Støynivået og engasjemntet er noe høyere enn vanlig ungdom viser på bussen en mandags morgen.

Web Summit velger hvert år under lovende startup-selskaper som blir invitert til å delta og presentere selskapet sitt. For ikke lenge siden var giganter som Dropbox i denne kategorien. I år er det 1.999 vanlige startups fra hele verden og en liten studentbedrift fra Norge; CosyTech. Gutta på bussen. Er det rart de er ivrige?

Erik Paalsrud; Fredrik Restad, Aleksander Owren startet selskapet CosyTech for tre måneder siden som en studentbedrift på Markedshøyskolen. De har tenkt å revolusjonere hvordan vi bestiller og tar i bruk teknologi på restauranter og butikker. Ved hjelp av en enkel, egenutviklet brikke vil du som forbruker kunne få opp spesialtilpassed tilbud og nyttig informasjon. Alt som trengs å gjøre er å sveipe mobilen over brikken og vips - du får opp tilbudet.

video:20141103 09

Video med gutta på bussen av gutten på bussen

Erik, Aleksander og Fredrik søkte på Web Summit ved en tilfeldighet for to måneder siden. Etter en intervju-runde ble de plukket ut til Web Summit som en såkalt Alpha-startup. Et lovende selskap helt i tidlig-fasen. Helt siden har de jobbet målrettet for å ha en prototype å vise fram. 

Nå sitter de her på bussen etter en siste intensiv helg med forberedelser. Men som alle gründere - ting er ikke ferdig. Nettsiden er ikke helt i boks, de har ikke oversatt til engelsk og de vet ikke en gang hvilken dag de skal stille ut. Visittkort rakk de ikke trykke.
- Vi finner ut av det når vi kommer fram. Så får vi se hva vi gjør, sier Aleksander. Men i kveld er det pub crawl og nettverking som gjelder.

CosyTech representerer en herlig holdning: ren og skjær pågangsmot og innsatsvilje. De kjører på og lar ting være akkurat så halvveis som de er når man ikke har hatt mer tid. Er ikke nettsiden ferdig, nei, da tar man det man har og gjør så godt man kan. Det har ført til at de som eneste studentbedrift i verden er representert på Web Summit. Og det tre måneder etter de startet opp! En fantastisk mulighet de betaler av egen lomme for å kunne benytte.

Måtte alle unge, voksne og ufødte selskaper gjøre akkurat det samme som gutta på bussen. Peise på, snakke høyt og dele engasjemtet med enhver de møter på sin vei. Norge trenger det. 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

#websumitt #entreprenørskap #gründer

12 norske startups valgt ut til verdens beste teknologikonferanse

 

Det er blitt kalt verdens beste teknologikonferanse. Hele 20.000 besøkende strømmer til Dublin når Web Summit begynner i morgen kveld. Det er pub crawls med Bono, workshops med Facebook og Google, foredrag med gründerne av Tinder, Evernote og Dropbox, en helt vanvittig mengde andre foredrag, workshops, debatter samt en bøtteballet med lukkede og åpne fester, middager og nettverking mellom investorer og gründere. 

 

Web Summit plukker hvert år ut startups som får æren av å kunne vise fram selskapet sitt til eliten innen teknologi- og innovasjonsverden. I år har valgt ut de 2086 selskaper. 12 av disse er norske. Se liste under. 

 

Til sammenligning har Sverige 40 selskaper, Damnark 33 og Finland 42. Vi ligger litt etter. Desverre. Hvorfor er det slik? Jeg nekter å tro at dette er på grunn av lite kjennskap. Web Summit bør være kjent for de fleste tech startups og de hadde i tillegg massiv, målrettet markedsføring på Facebook til aktuelle selskaper. Jeg tror årsaken ligger i enten for få startups, for dårlig kvalitet på de som finnes eller for liten tro på at de ville bli plukket ut. Hvilken av de er jeg usikker på, men håper å finne ut mer i løpet av uka.

 

Jeg har det privelegiet å kunne reise over som Fanbooster-ansatt. Fanbooster er ett av to norske selskapene viste stort internasjonalt vekstpotensiale og ble valgt ut til BETA-programmet. Det er en fantastisk mulighet. Jeg lover å dele erfaringer og tanker om hvordan vi kan få flere norske selskaper neste år.   

 

 

ps. Dersom du er i byen - si fra! Sammen med Oslo Business Region, Unacast og Syncano arrangerer Fanbooster to meet-ups; en lukket middag på onsdag og en åpen samling på torsdag. Si fra om du vil komme :)

 



BETA (totalt 328 startups)

 

Benchit

Benchit is a real-time Business Analysis Decision Support tool helping Marketeres understand, improve and evaluate their digital efforts.

Fanbooster

Social media marketing is often chaotic, time consuming and creates unknown value. The Fanbooster software makes it painless and profitable. 
(Disclaimer: jeg representerer Fanbooster på Web Summit)

ALPHA (totalt 1548 startups) 
 

Check?n 

Our goal is to maximize the effect of having a online presence as a business with a cost-efficient solution, using NFC as the trigger.

 

Corsane 

An online "spotify"" solution to find structure and share open online learning resources in playlists independent of format or topics."

 

Cosytech

Our goal is to maximize the effect of having a online presence as a business cost-efficiently by using trending technology as a trigger.

 

Making View

Making View is the world leader in immersive 360 video tech for VR experiences, working with Red Bull, Audi, Oakley and Norwegian Military.

 

Prefall

Prefall is the sassy little sister of Etsy and eBay, truly dedicated to secondhand and vintage street fashion.

 

PAM

PAM - a social commerce platform that enables shoppers to discover new products from offline retailers and buy either online or in-store.

 

Smart Campaign

Fully automated marketing funnels that delivers new members for fitness centers. Just like hiring a salesperson, just without the person.

 

SocialCee

SocialCee provides enterprise solutions for customer service, marketing and CRM on social media.

 

Trhillout

We are here to inspire artists to become entrepreneurs, build teams and reach the next level. We focus on planning, control and fan base.

 

Unacast

Unacast give retailers and ad platforms increased accuracy on online advertising by connecting consumer's offline and online behavior 

 

 

Lykke til alle sammen! Håper dere får en fantasisk uke og at jeg får hilst på dere alle!

 

 

#innovasjon #gründer #websummit  

  

Servietten til Innovasjon Norge



Jeg hadde i dag en speed-date med hele ledelsen i Innovasjon Norge. Du leste rett. Hele ledelsen i Innovasjon Norge satt og hørte på mine dønn ærlige meninger om både deres jobb og hvordan de kan bli bedre. En fantastisk mulighet! De ga den til og med til en rekke andre folk og bruker hele dagen på å høre på folk. Jeg bøyer meg i støvet for åpenheten og viljen til å lytte. Flere burde tatt etter.

Hva brukte jeg min tid med Innovasjon Norge til, spør du? Alle gode tanker er skrevet på servietter. Så jeg ga de en oppsummering på en serviett.

 

Oppsummering i tekst under. Fra tiltak til hvordan suksess skapes og grunnpiler som må være på plass.

Anbefalte tiltak: 

  • Belønne måloppnåelse. Definer hvilke utfordringer som ønskes løst, sett en stor belønning ved oppnåelse.
  • Lag matchingsfond for risikokapital. Spesielt for engler som har hatt exits
  • Invester i mennesker, ikke ideer.
  • Ansette kulturbyggere for å bedre oppfatning om innovasjon i Norge.

Suksess skapes gjennom:

  • Ikke invester der det er best odds, men der forventningsverdien er høyest. Dvs let etter der oddsen taler til din fordel.
  • Mennesker >> ideer 
  • Det kreves ulike egenskaper og mennesker i ulike faser i en bedriftssyklus. Optimaliser for det.

Grunnpilarene som må være på plass

  • Økonomiske ramme betingelser for å starte, drive og investere.
  • Sosial aksept for å satse, feile og lykkes.
  • Fagkompetanse. Norge blir aldri et lavkostland.

 

For lenge forklaringer til punktene, se følgende blogger:

#innovasjon #serviett

.

 

Tre våte drømmer om Innovasjon Norge



Denne uken begynte Anita Krohn Traaseth som ny sjef i Innovasjon Norge. Gratulerer og et gigantisk lykke til! 

Jeg har jeg tre våte drømmer om Anita, Innovasjon Norge og for hvordan vi kan løfte norsk innovasjon ut av den hengemyra den er i. For at norsk innovasjon virkelig skal blomstre må vi tørre å gå drastisk til verks, skille oss ut og bli bedre enn de andre. Da nytter det ikke med puslete tiltak alle andre gjør. Vi må tørre! Vi må skape suksessene, bygge vinnerne og dyrke det fantastiske ved Norge.

Jeg drømmer om at Innovasjon Norge skal finansiere mennesker, ansette kulturbyggere og belønne løsninger på gitte problemstillinger. La meg forklare de hver for seg.

1. Finansier mennesker - ikke ideer

Verden vi lever i er ytterst kompleks og det er umulig å forutse hva som vil skje. Innovasjoner skjer alltid etter prøving og feiling som glimrende foklart i boka Adapt av Tim Harford. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast når vi beskriver et innovasjonsprosjekt er det at det ikke går som planlagt, vi vil gjøre feil og budsjettet ikke er nøyaktig.

Innovasjon handler om å være tilpasningsdykting og løse de utfordringene som garantert dukker opp. Selv Charles Darwin sier at det ikke er den sterkeste som overlever, men den som er best til å håndtere endringer (It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change).

Min påstand er at suksessen til en start-up først og fremst defineres av menneskene i den og deres evne til å håndtere endringer. Selve ideen og prosjektbeskrivelsene kommer relativt langt ned på listen over faktorer som gjør et selskap vellykket. 

Hvis mennesker er det viktigste og prosjekter alltid endrer natur..... hvorfor finansierer ikke Innovasjon Norge da mennesker framfor ideer og prosjekter? Hvorfor kan de ikke rett og slett kaste all prosjektvurdering på havet og kun satse på mennesket?  

Våt drøm 1: Sett av et fond kun til investering i mennesker med betydelig verdiskapningspotensial. (praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

2. Ansett kulturbyggere

Jeg var nylig i Stockholm på Sthlm Tech Fest som representant for Fanbooster. Wow! Startup-miljøet i Stockholm er en annen verden. På scenen satt selskaper som Tesla, Klout og Klarna mens Tinder var med på Skype. Betaling skjedde med svenske iZettle mens folk hørte på musikk på svenske Spotify og drakk Absolut fra Sverige. Hvordan har Stockholm fått til en sånn kultur?

For ca to år kom det en engasjerende fyr fra Silicon Valley med masse bekjentskaper til Stockholm. Han ble ansett med kun en oppgave; bygge startup-kultur. Uansett hva som skjedde hadde han lønn og trygghet til å bruke all tid på å fremme gründere. 

Det er mange flotte folk i det norske innovasjonsmiljøet og mye bra som skjer. Men alle som lager noe må til syvende og sist tenke på egen økonomi og holde eget selskap i live. Det er ingen virkelig kulturbyggere med riktig kompetanse som kun kan tenke på å bygge kultur i Norge. Det er ikke nok med noen som vil. Det må være en eller flere med full frihet, teknologisk innsikt, praktisk erfaring og stort personlig nettverk. Stockholm har akkurat dette. Jeg er overbevist om at det å trekke inn en virkelig ressursperson for kulturbygging har vært en markant faktor på oppsvingen vi ser i Stockholm.

Våt drøm 2: Ansett kulturbyggere med guts og teknologisk kompetanse som har bredt nettverk og får ting gjort. Gi de fullstendig frie tøyler, men ingen kontorplass. 

3. Belønn lønsinger på definerte utfordringer

Et stort antall prosjekter og selskaper vil alltid mislykkes. Uansett hvor gode beskrivelser og vurderinger som legges til grunn vil vi også bomme i vurderingen av hvilke som feiler og hvilke som lykkes. Ikke nok med at selve vurderingene og grunnlaget kan være feil, men vår fantasisk komplekse verden er alltid i endring og kan aldri bli analysert helt korrekt. Dermed vil Innovasjon Norge alltid gi penger til et stort antall prosjekter som feiler. Det kommer vi ikke unna. Eller?

Det finnes en alternativ måte. En som både er utprøvd og er velfungerende i dag. Det handler ikke om å stoppe å feile. Til det er feiling en alt for sentral kilde til kunnskap og dermed viktig del av innovasjonen. Det handler i steden om å endre hvordan belønninger blir gitt.

I dag søker selskaper Innovasjon Norge om penger for å lage en løsning på et behov de definerer selv. Hva om vi snur det rundt? Innovasjon Norge definerer et behov som skal løses og utlover en belønning når det er løst. Ikke før. Men etter.

Organisasjonen Howard Hughes Medical Institute (HHMI) delte i 2013 ut 80 millioner dollar i belønning på behov som ble løst. Ser du forskjellen? HHMI gir ikke støtte til at noen skal prøve seg på noe som vil endre seg, men de gir støtte til de som har løst et problem de har definert selv. HHMI stimulerer til forskning og utvikling på det de mener gir samfunnsøkonomisk verdi. Det samme bør Innovasjon Norge gjøre.

Dersom Innovasjon Norge gir mye penger til beviselig fungerende løsninger framfor litt penger til ideer til løsninger vil det åpne for fantastiske muligheter. De kan være med å bestemme hvilke samfunnsutfordringer vi har og stimulere selskaper til å jobbe med de. (Nærmere politikk-porno enn det kommer jeg ikke)

Våt drøm 3: Definer konkrete utfordringer og gi god belønning til første selskap som løser de (nok en gang, praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

 

Mitt rasjonelle meg tror aldri at noe av dette vil skje. Det er for unorsk. Vi forskjellsbehandler jo ingen!

Jeg håper mitt rasjonelle meg tar feil. 

Hva er veien videre for norsk innovasjon?




Påtroppende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, spør om følgende:

"Hvilke topp tre overordna endringer ville du ønske deg rundt organisering og fokus i Innovasjon Norge?"

 

Vi skal ha mer penger inn i bingen

Fint spørsmål og flott tiltak av Anita Krohn Traaseth. Jeg tar meg allikevel friheten til å omformulere spørsmålet. Til noe som gir mer hensikt med tanke på formålet til Innovasjon Norge. De skal, som de selv sier, fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Eller som Satvir Singh Parmar, Innovasjonsdirektør i Eltek, sier så mye bedre: [skaffe] mer penger inn i bingen. (..og med det gir jeg implisitt mitt ønske for den overordna retningen til Innovasjon Norge)

Jeg vil omformulere spørsmålet til Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge til:

Hva er de største utfordringene som hindrer norsk innovasjon og hvordan kan vi gjøre noe med det?

Utfordring 1: De største talentene blir tatt av oljen

Hva gjør de flinkeste folka i Norge? De drar dit penga er. I Norge i dag er det en overvekt av talenter innen olje og gass. Høye lønninger rett ut fra studiene. Det er det fornuftige valget dersom du skal optimalisere ut i fra forventet livstidsinntekt.

 

La oss for orden skyld se på de fire alternative som finnes. Vi har 1. ta en vanlig jobb eller 2. starte eget selskap og resultatene blir at du enten a) mislykkes eller b) mislykkes. Hva blir utfallet i de fire ulike scenariene? Tabellen under viser deg :


 

a) mislykkes

b) lykkes

1. Vanlig jobb

Beholder jobb og ok inntekt

Stiger i gradene. God inntekt. Status.

2. Starte eget

Taper penger. Lav sosial status. Jobber deg i hjel.

Flott inntekt etter noen år. Jobber deg i hjel.

Når vi i tillegg vet at de aller fleste som starter eget ikke lykkes, er det ikke uten grunn de flinkeste folka stikker til oljen. De er smarte nok til å ha gjort regnestykket. De er jo ikke dumme heller de største talentene våre.

Forslag 1: Få talentene til start-ups

Lag ordninger spesielt for unge talenter som gjør at de kan velge en start-up framfor en større aktør med høyere lønn. Det kan være ett type stipend som dekker forskjellen mellom lønn i en start-up og en skikkelig, vanlig jobb. Stipendet kan gis enten til start-ups eller talentene selv. Det kan være ved tilgjengeliggjøre arbeidsledighetstrygd ved oppstart av egen bedrift også for de som ikke har jobbet noen år. I dag må man ha jobbet først for man kan benytte en slik ordning.

Utfordring 2: De som har gjort det før er for få og lite tilgjengelige

Mer penger til talenter som velger start-ups er fint og flott, men det har også sine begrensinger. En gründer skal ikke bli drevet av penger, men av ekte motivasjon for å skape. Denne motivasjonen kommer fra å se, snakke og diskutere med personer som har gjort det før.


Jeg har fått masse råd fra diverse støtteorganer oppgjennom. Med all respekt og takknemlighet for alle råd, de fleste var trivielle råd jeg kunne klart meg uten. De få gangene jeg har snakket med folk som virkelig har gjort det før har vært verdt så ufattelig mye mer enn råd fra mennesker som har hatt en trygg jobb med fast lønn hele livet. Og tro meg, folk som aldri har startet noe selv er det flust av i støtteapparatet.

 

Vi trenger ikke flere synsere uten erfaring. Vi trenger at de som virkelig har noe å fare med deler av seg og bidrar til så mange som mulig. Dessverre er det så alt for få i Norge som har lykkes. Det gjør at verdifulle folkene er vanskelig å få tak og enda vanskeligere å få til selskapet ditt.

Forslag 2: Matchingsfond

Sett opp matchingsfond og forhåndsgodkjenn utvalgte fond og private aktører. Dersom en av disse velger å gå inn med egne midler i et selskap, utløser det automatisk matching av beløp fra matchingsfondet. Kvalifisering av start-upene skjer ved at en av de forhåndsgodkjente har valgt å putte egne penger inn i selskapet. Det bør være nok til at det er godt nok for Innovasjon Norge å tro på selskapet også. Dette har en rekke fordeler:


  • frigjør midler fra Innovasjon Norge også ved at de ikke trenger å ha egne saksbehandlere og paneler som skal bedømme søknadene.

  • det er ikke lenger snakk om hvem som skriver den beste søknaden.

  • øker sannsynligheten for private investeringer.


Det kan være flere typer fond med ulik matchingsgrad, Jeg spesielt ønsker jeg meg at Innovasjon Norge matcher penger fra engler som både bringer egen kapital fra sin egen suksess, men også går inn og aktivt jobber i selskapet. Dette kan gjøre det mer attraktivt for engler både å investere og samtidig ta aktivt del i selskapene


Utfordring 3: Vi har det for bra i Norge

Så unge Sand Nilsen, hvordan kan det være en utfordring at vi har det for godt i Norge. Er det ikke det som er poenget?

Vel. Jo. Det er flott vi har det fint i Norge. Men utfordringen er at når vi er for konforme har vi mindre motivasjon for å drive endring.

Desto høyere oppe du er på Maslows behovspyramide desto mindre sannsynlig at du vil jobbe ræva av deg. I Norge dingler vi på toppen av pyramiden og drømmer om nytt tilbygg på hytta og kjøpe fetere bil enn nabo´ n. På landsbygda i India derimot, slåss de for at hele familien skal overleve. Hvem tror du har best motivasjon?

Skal vi ha mer penger inn i bingen, må vi innse at vi konkurrerer med hele verden med tjenestene vi leverer. Det holder ikke å bli best i Norge. Vi må bli best i verden. Da kan vi ikke gjøre noe halvveis ferdig og bruke resten av året på spa-ferie med kjæresten. Da blir vi kjørt over av godstoget med ultramotiverte indere og kinesere.


Og som ikke det var nok at nordmenn ikke jobber like mye som andre - vi krever mer i lønn også. Det er jommen ikke et godt utgangspunkt for å skape verdier...dyre folk som jobber lite. Damn. Men vi må innse realiteten. Det er sånn det er.


Forslag 3: Optimaliser det unike ved nordmenn

Vi kan ikke være best på antall timer eller kostnad per time. Men vi kan være best på det vi er best på; stille spørsmålstegn, justere og forankre i vitenskap.


Et eksempel; min superhelt Bill Gross har siden 1996 startet 109 selskaper gjennom selskapet Idealab. Av de 109 er 8 børsnotert og 34 er solgt eller fusjonert. En mann. Hvordan har han gjort det? Jo, ved å følge organisasjonsteorien til Ichak Adizes og innsett at ulike personer trengs i de ulike fasene i selskapet. Idealab optimaliserer all sin virksomhet basert på menneskers personlighet.


Vi må vite hva vi skal være best på i Norge. Vi må tørre å si at vi skal være best på det. Deretter må vi løpe som et hælvete i den retningen. Vi må være smartest på det vi gjør og ta valg som gjør at vi ikke slåss på det globale markedet på områder der vi er dømt til å tape.

Andre forslag:

Det som ikke kom med på topp 3-listen, men som like gjerne kunne vært der var:


  • Gjøre det kult å feile. Failcon er et fantastisk tiltak. Skap flere sånne. Dyrk feiling. Lag en egen feile-pris som gir økonomisk støtte til de som feiler hardest, kulest eller på den mest elegante måten.

  • Invester i mennesker dere tror på og la de gjøre hva som helst. Det er mennesker som skaper. Ideer endrer seg alltid. Så hvorfor må man ha en enkelt ide når man søker på midler?

  • Dropp regionale tiltak. Ok, veldig politisk, men i verden så driter de faktisk i om et selskap kommer fra Indre Sognefjord eller Oslo. Det er uansett Norge. Samme gjelder forsåvidt også kjønn, rase og whatever. Sats på de beste folka uansett hvem de er.

  • Våg å si nei til flere og heller satse mer penger på gærningene. Akkurat som med lønningene til talentene er det for Innovasjon Norge snakk om å optimalisere for maksimal forventningsverdi. Da trenger vi ikke flere bestemødre som selger smykker på lokaler markeder (beklager om du er en slik en). Vi trenger de som gutser.

  • Fremhev de som har prøvd uansett om de har feilet eller hatt suksess. Bygg Norge til et sted der en skikkelig satsning er kult. Jada, dette er ikke bare Innovasjon Norge sin jobb og noe vi alle må gjøre sammen. Men dere bør være bevist på å gjøre gründere til nasjonale idoler.
  • Våg å ikke innhent råd fra alle. For å vinne, må fagfelt, selskaper og enere dyrkes fram. Det fører nødvendigvis til at de som ikke kommer under noe satsningsområde får mindre stipender. Da blir det ramaskrik. Det er helt ok. Men da kan dere ikke samtidig høre på råd fra gruppen som ikke skal satses på. Våg å ha en retning med alt det innebærer.
  •  ...også er det de greiene med skatt og sånn. Men det vet du helt sikkert om fra før.


Oppsummert: Sørg for at erfaring fra de som har gjort noe før videreføres og få de beste talentene til startup, dyrk det vi kan bli best på i Norge og tør å velge bort det andre.

 

 

 

Norske medier: en diskusjon på ville veier



Diskusjonen om ståa i norske presse dukker opp med jevne mellomrom. Nå senest med med kommentarene til Kjersti Løken Stavrum i Dagsavisen og Kjersti Aspaas i Aftenposten.

 De har absolutt fornuftige tanker begge to, men jeg er drittlei sutring og diskusjon om synkende opplagstall, røde tall hos mediehusene og innholdet i journalistikken. Klage på fortid og nåtid er ikke måten å bygge en framtid på. 

...så hva bør vi diskutere i steden?

Jeg kommer til det. Først la meg gå gjennom hvordan innovasjon hos norske medier burde foregå. Det er tre enkle trinn:

  1. Innse realiteten.  
  2. Fokuser satsningen
  3. Løpe som helvete

La oss gå gjennom de en om gangen.

1.Innse realiteten  (eller du blir ikke slank før du innser du er feit)

Grunnleggende i all selvendring er først å innse realiteten. Du kan ikke bli slank før du innser du er feit. Mediehusenes realitet inkluderer:

  • Alle er skapere av informasjon (journalister).
  • Alle kan publisere innhold (plattform).
  • Alle kan spre innhold (distribusjon).
  • De pengene du tjente  i går,  gir deg ingen rett til å tjene de samme pengene i morgen.
  • Fordi du har høye kostnader vil det ikke si du må få tilsvarende store inntekter.
  • De som betaler for nyheter på trykt papir er en utdøende rase.
  • Tilnærmet all informasjon vi ønsker er tilgjengelig gratis på nett. 
  • Vi tar til oss stadig mer informasjon i alle digitale flater.
  • Digitale tjenester som tilbyr nyheter/informasjon kan tilby dette globalt og vokser raskt i antall over hele verden. 

I denne realiteten mener jeg mediene ofte lurer seg selv. De går ut i fra at siden de har hatt en maktposisjon på informasjon på papir skal denne videreføres på nett. Istedenfor å innse realitetene, prøver man å flikke på eksisterende måte å tjene penger på og syter på omverdenen om det ikke fungerer.

Konkurransen er en fullstendig annen i dag enn for 10 år siden. Hvem som helst kan i dag ta over rollen til journalisten, plattformen eller distributøren. F.eks denne kommentaren skriver jeg gratis fordi jeg vil, publiserer på egen gratis blogg og distribuerer via sosiale medier helt gratis. Helt alene erstatter jeg alle leddene mediehusene tradisjonelt har tjent penger på.

Innse se. Godta det. Ønsk det velkommen. Deretter kan du tenke på hvordan man virkelig skal bli bedre og tjene penger på de mulighetene den nye hverdagen skaper. Den som mislykkes tilpasser verden rundt til sin ønskede sannhet.

Husk det er ikke mangelen på treningsapparater som gjør deg feit.

Ps. Jeg er klar over at realiteten også inkluderer mediers markante posisjon hos det norske folk, en innebygd vane for å oppsøke mediene, en lokal og nasjonal tillitt  og store organisasjoner med mye kompetanse på informasjon. Her er jeg dog overbevist om at mediehusene er fullt innforstått med realiteten og ikke trenger noen ytterligere påminnelse.

2.Fokuser satsningen  (eller bestem hva du skal bli verdens beste på)

En liten presisering før vi går videre. Det er ikke gitt at min realitet er den helt eksakte for alle mediehus. Poenget med å innse relitetene er at man skal tørre å være helt ærlig med seg selv og situasjonen man er i. Det er i menneskets natur å ville pynte på sannheten for å fremstå bedre. Men ikke gjør det. Det er helt essensielt å være så ærlig med deg selv og selskapet  som mulig.

Det er innenfor ´innse realiteten´ det meste av den offentlige diskusjonen foregår i dag. Inkludert kjerstix2 sine kommentarer. Det er beklagelig at kommentarer går på hva status egentlig er, framfor å finne og godta sin egen realitet og bruke mer tid på å fokusere satsningen og løpe som et helvete. 

W. Chan Kim og Renée Mauborge, professorer på INSEAD, undersøkte i boka Blue Ocean Strategy en rekke vellykkede selskaper. De kom fram til et fellestrekk; skape konkurransefortrinn ved å slåss i såkalte blå hav i motsetning til rød hav. Røde hav er markeder med stor konkurranse der alle slåss om samme posisjoner. Blå hav er nye markeder der det er lett å ta rolle som nummer en. 

Jeg opplever at norske mediehus er i et gigantisk rødt hav. De slåss om best innhold i en verden der alle kan skape sitt eget innhold. Uansett hvilken realitet mediene kommer fram til bør alle enes om at konkurransen øker og blir global. Bloggere lager innhold gratis, vi leser utenlandske medier, innhold blir spredt i (globale) sosiale medier og så videre.  Dette havet vil kun bli rødere.

Norske mediehus må skape seg markeder der de kan ha mulighet til å skape kraftig dominans. Helst med globalt perspektiv. Dersom de ikke tenker globalt vil andre globale nisjetjenester heller ta over markedene. Norske VGTV vil aldri kunne konkurrere med globale youtube på deres premisser. Men de kan skape sine egne premisser for sin egen nisje og heller skalere opp når de har en markant dominans med potensial for internasjonal skalering.

Hvilke områder er mulig for norske medier å bli markant dominante på? For å få eksakte svar må man utvikle, teste og lære (jada... referanse til lean startup). Her er noen eksempler etter en 3 minutters workshop med meg selv:

  • Best på å samle, kategorisere og presentere andres innhold. (¨Det beste¨)
  • Best på å gjøre sammendrag av nyheter (¨2 minutter om dagen er nok¨)
  • Best på lokal sladder. Skikkelig lokalt. (¨Nyhetene du egentlig vil ha¨)
  • Best på å la meg få presentert den sannheten om verden jeg vil høre. (¨Vi får deg til å føle deg bedre¨)
  • Best på sørge for at jeg får alt av informasjon jeg trenger til hverdagen min (¨Din hverdag -vår oppgave¨)
  • Best på å gi meg økt livskvalitet der jeg bor (¨Gjør deg lykkelig¨)
  • ..[fyll inn selv]

Uansett hvilken retning som prioriteres, bør det kun velges en om gangen. Per team eller prosjekt i det minste. Det er vanskelig nok å bli best på 100 meter om du ikke skal måtte bli best i 3.000 meter hinder og diskos samtidig. 

3.Løp som et helvete  (ja...løp som et helvete)

Når en retning er valgt, er det på tide å løpe som et helvete. Du har ikke god tid når du slåss mot hele verden. Så kom deg avgårde og få raskest mulig bekreftelse eller avkreftelse på retningen som er valgt.  Om retningen er gal er det bedre å løpe fort og finne ut tidlig enn å bruke for mye tid på noe som ikke vil fungere. Fungerer det ikke - finn deg en ny retning. Fungerer det - fortsett og løp.

Så få opp tjenesten. Test om folk vil ha den. Mål alt som skjer og vurder om den kan skaleres opp og du ta posisjonen som best. Går det å bli best på lokalt sladder for real eller har Facebook eller kassadama en for sterk posisjon? Finn det ut!

Dette er kjente tanker fra start-up miljøet som mediehus må ta til seg. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil fungere før det har blitt testet. Derfor må mediehus velge seg en retning og løpe som et helvete for å se om de kan befeste en markant posisjon den veien. Skrap langsiktige strategidokumenter med fine ord og bokstegninger i innovasjonsarbeidet. De er bare tidstyver som gjør at du sakker etter. 

Diskuter veksten - ikke krangle om fortid og status.

Dette er kjernen i hjertesukket mitt etter å ha lest utallige diskusjoner om journalisters framtid, den gravende journalistikken og framtiden til norske medier. Vær så snill - diskuter det konstruktive som får oss framover. Uten en inntektsbringende forretningsmodell går alle journalister og medier en sikker død i møte uansett. 

For at alle skal forstå, la meg oppsummere med slagord tilpasset ethvert 1.mai-tog:

  • Innse realitetene
  • Velg en retning og skap en dominant posisjon
  • Diskuter framtid - ikke krangle om nåtid
  • Inntekten i går dekker ikke lønna i morra

 

Jeg har i alle fall valgt meg en retning. Nå stikker jeg og løper meg en tur. Som et helvete, selvsagt.