hits

august 2014

Til minne om en mobilguru


Kjære mobilguru,

Jeg ble først kjent med deg da du ville delta på konferanser og promotere selskapet ditt. Det var på konferanser kundene og bransjen var. Dessverre hadde du ikke penger til inngangsbilletten. Den eneste måten å komme inn på var ved å være en av talerne. Du valgte å kapre tittelen som mobilguru. Ingen skulle kunne mer om markedsføring på mobil enn deg. Det var, og er, fryktelig mange flinke folk i mobil og reklamebransjen, men ingen turte ingen å stikke seg fram og si de var best. At de var en mobilguru. Det er sånn i Norge. Men du tok sjansen. Du døpte deg om til mobilguru.

Den første perioden gikk det treigt. I rettferdighetens navn, det er ikke så rart. Du kunne jo ingenting om verken mobil eller markedsføring. Allikevel gikk du ut høyt og proklamerte så tydelig du kunne at du var mobilguru'n. Du var mobilguru overalt; visittkort, epostsignatur og kommentarer i bransjeavisene. Til og med den formelle stillingstittelen din endret du. I retrospekt, det må ha vært merkelig å se på utenifra. Mange lo nok, med rette, bak ryggen din.

Men du hadde ingen valg. Du hadde ingen penger, hadde startet et selskap (som senere ble til flere), kunne ingenting om bransjen og måtte kjempe med nebb og klør for i det hele tatt få inn den minste kunde.

Etter ca et halvt år begynte det heldigvis å gå bedre. Du gjorde dine første seminarer. Som vanlig stotret og stammet du deg gjennom, men på merkverdigvis gikk det til tider bra allikevel. Det ble flere oppdrag og du lagde til slutt dine egne heldagskurs og ble leid inn for ganske store summer av store selskaper i Norden. Det fungerte fordi du følte du måtte leve opp til det du høyt og tydelig hadde proklamert. Når du først sa du var guru, måtte du vite hva du snakket om. Det ble mange timer med pugging og til tider paniske spørsmål til folk rundt deg. Men det gikk nå på et vis. Du fikk til ferden du begynte på.

De senere årene begynte motivasjonen å dabbe av. Du satte spørsmålstegn ved din egen eksistens. Hvorfor er en kanal viktig? Hvorfor skal kundene i det hele tatt tenke på mobil om man ikke vet hvordan livet skal bli bedre for kundene sine? Trenger man i det hele tatt en app?

Du ble mer og mer motstander av egen propaganda. Mobilen som kanal var fullstendig uvesentlig dersom selskapene ikke visste hvilket behov de skulle løse og hvorfor de gjorde livet bedre for folk. Du gjorde ditt ytterste for å gi reell verdi til alle du møtte, men samtalene på seminarer og i media dro deg ned. Lange taler om man skulle ha mobiltilpassede landingssider. Pompøse diskusjoner om URL?n skulle begynne med m. eller wap. Tomprat om hvordan få annonsører til å bruke penger på mobil. Rundt deg opplevde du mennesker som brukte vanskelig ord for å fremheve seg selv og tilskuere som bare ville ha bekreftelse på egne meninger og at deres kompetanse var nødvendig.

Foredragene dine ble mindre og mindre om mobil og handlet heller om behov, lykke og forretningsmodeller. Det siste foredraget du takket ja til ditt handlet sågar om puling. Du brant for annet enn å pushe kundeklubb på mobil og mobiltilpassa sider. Du innså at den største utfordringen aldri var å få laget en tjeneste, men å forstå menneskelig atferd og hvordan en tjeneste kunne gjøre livet litt bedre for folk. Dessverre for deg snakket mobilguru'n mest om de trivielle tingene som om både behovet og løsningen på det var avklart. Men det var det sjelden. 

Du tenkte på hvorfor man egentlig skal drive propaganda for en spesifikk mediekanal når vi snart oversvømmes av dem? Desktop, nettbrett, briller, klokker, snakke hvitevarer og smarte biler. Du følte det snart var flere mediekanaler enn reklame-folk med firkantbriller.

Du ble overbevist om at mobilguruen hadde utspilt sin rolle. Det var bakstreversk og ga feil signaler at det i det hele tatt fantes en som lekte mobilguru i Norge. Det var tungt å innse. Hele din personlige merkevare var bygget på noe du ikke trodde på lenger. Et overdrevent fokus på mobil skapte dårlige selskaper og forretningsmodeller med mindre sannsynlighet for å skape verdi. Du så ingen annen utvei enn å avslutte. 

Mobilguruen har avgått med døden etter lengre tids depresjon og konflikt med eget sinn.

Takk for at du lærte meg at det er mulig å skape sin egen merkevare.
Takk for at du viste det er mulig på tross av mangel på skolegang, penger og flytende tale.
Takk for at du viste det er lov å prøve.

Det siste du gjorde var å gi meg et løfte. Du kommer tilbake. Ikke som mobilguru, men som det hjertet forteller deg. Jeg venter i spenning.

 

Ærbødigst hilsen,

Deg selv

 

 

Hva er veien videre for norsk innovasjon?




Påtroppende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, spør om følgende:

"Hvilke topp tre overordna endringer ville du ønske deg rundt organisering og fokus i Innovasjon Norge?"

 

Vi skal ha mer penger inn i bingen

Fint spørsmål og flott tiltak av Anita Krohn Traaseth. Jeg tar meg allikevel friheten til å omformulere spørsmålet. Til noe som gir mer hensikt med tanke på formålet til Innovasjon Norge. De skal, som de selv sier, fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Eller som Satvir Singh Parmar, Innovasjonsdirektør i Eltek, sier så mye bedre: [skaffe] mer penger inn i bingen. (..og med det gir jeg implisitt mitt ønske for den overordna retningen til Innovasjon Norge)

Jeg vil omformulere spørsmålet til Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge til:

Hva er de største utfordringene som hindrer norsk innovasjon og hvordan kan vi gjøre noe med det?

Utfordring 1: De største talentene blir tatt av oljen

Hva gjør de flinkeste folka i Norge? De drar dit penga er. I Norge i dag er det en overvekt av talenter innen olje og gass. Høye lønninger rett ut fra studiene. Det er det fornuftige valget dersom du skal optimalisere ut i fra forventet livstidsinntekt.

 

La oss for orden skyld se på de fire alternative som finnes. Vi har 1. ta en vanlig jobb eller 2. starte eget selskap og resultatene blir at du enten a) mislykkes eller b) mislykkes. Hva blir utfallet i de fire ulike scenariene? Tabellen under viser deg :


 

a) mislykkes

b) lykkes

1. Vanlig jobb

Beholder jobb og ok inntekt

Stiger i gradene. God inntekt. Status.

2. Starte eget

Taper penger. Lav sosial status. Jobber deg i hjel.

Flott inntekt etter noen år. Jobber deg i hjel.

Når vi i tillegg vet at de aller fleste som starter eget ikke lykkes, er det ikke uten grunn de flinkeste folka stikker til oljen. De er smarte nok til å ha gjort regnestykket. De er jo ikke dumme heller de største talentene våre.

Forslag 1: Få talentene til start-ups

Lag ordninger spesielt for unge talenter som gjør at de kan velge en start-up framfor en større aktør med høyere lønn. Det kan være ett type stipend som dekker forskjellen mellom lønn i en start-up og en skikkelig, vanlig jobb. Stipendet kan gis enten til start-ups eller talentene selv. Det kan være ved tilgjengeliggjøre arbeidsledighetstrygd ved oppstart av egen bedrift også for de som ikke har jobbet noen år. I dag må man ha jobbet først for man kan benytte en slik ordning.

Utfordring 2: De som har gjort det før er for få og lite tilgjengelige

Mer penger til talenter som velger start-ups er fint og flott, men det har også sine begrensinger. En gründer skal ikke bli drevet av penger, men av ekte motivasjon for å skape. Denne motivasjonen kommer fra å se, snakke og diskutere med personer som har gjort det før.


Jeg har fått masse råd fra diverse støtteorganer oppgjennom. Med all respekt og takknemlighet for alle råd, de fleste var trivielle råd jeg kunne klart meg uten. De få gangene jeg har snakket med folk som virkelig har gjort det før har vært verdt så ufattelig mye mer enn råd fra mennesker som har hatt en trygg jobb med fast lønn hele livet. Og tro meg, folk som aldri har startet noe selv er det flust av i støtteapparatet.

 

Vi trenger ikke flere synsere uten erfaring. Vi trenger at de som virkelig har noe å fare med deler av seg og bidrar til så mange som mulig. Dessverre er det så alt for få i Norge som har lykkes. Det gjør at verdifulle folkene er vanskelig å få tak og enda vanskeligere å få til selskapet ditt.

Forslag 2: Matchingsfond

Sett opp matchingsfond og forhåndsgodkjenn utvalgte fond og private aktører. Dersom en av disse velger å gå inn med egne midler i et selskap, utløser det automatisk matching av beløp fra matchingsfondet. Kvalifisering av start-upene skjer ved at en av de forhåndsgodkjente har valgt å putte egne penger inn i selskapet. Det bør være nok til at det er godt nok for Innovasjon Norge å tro på selskapet også. Dette har en rekke fordeler:


  • frigjør midler fra Innovasjon Norge også ved at de ikke trenger å ha egne saksbehandlere og paneler som skal bedømme søknadene.

  • det er ikke lenger snakk om hvem som skriver den beste søknaden.

  • øker sannsynligheten for private investeringer.


Det kan være flere typer fond med ulik matchingsgrad, Jeg spesielt ønsker jeg meg at Innovasjon Norge matcher penger fra engler som både bringer egen kapital fra sin egen suksess, men også går inn og aktivt jobber i selskapet. Dette kan gjøre det mer attraktivt for engler både å investere og samtidig ta aktivt del i selskapene


Utfordring 3: Vi har det for bra i Norge

Så unge Sand Nilsen, hvordan kan det være en utfordring at vi har det for godt i Norge. Er det ikke det som er poenget?

Vel. Jo. Det er flott vi har det fint i Norge. Men utfordringen er at når vi er for konforme har vi mindre motivasjon for å drive endring.

Desto høyere oppe du er på Maslows behovspyramide desto mindre sannsynlig at du vil jobbe ræva av deg. I Norge dingler vi på toppen av pyramiden og drømmer om nytt tilbygg på hytta og kjøpe fetere bil enn nabo´ n. På landsbygda i India derimot, slåss de for at hele familien skal overleve. Hvem tror du har best motivasjon?

Skal vi ha mer penger inn i bingen, må vi innse at vi konkurrerer med hele verden med tjenestene vi leverer. Det holder ikke å bli best i Norge. Vi må bli best i verden. Da kan vi ikke gjøre noe halvveis ferdig og bruke resten av året på spa-ferie med kjæresten. Da blir vi kjørt over av godstoget med ultramotiverte indere og kinesere.


Og som ikke det var nok at nordmenn ikke jobber like mye som andre - vi krever mer i lønn også. Det er jommen ikke et godt utgangspunkt for å skape verdier...dyre folk som jobber lite. Damn. Men vi må innse realiteten. Det er sånn det er.


Forslag 3: Optimaliser det unike ved nordmenn

Vi kan ikke være best på antall timer eller kostnad per time. Men vi kan være best på det vi er best på; stille spørsmålstegn, justere og forankre i vitenskap.


Et eksempel; min superhelt Bill Gross har siden 1996 startet 109 selskaper gjennom selskapet Idealab. Av de 109 er 8 børsnotert og 34 er solgt eller fusjonert. En mann. Hvordan har han gjort det? Jo, ved å følge organisasjonsteorien til Ichak Adizes og innsett at ulike personer trengs i de ulike fasene i selskapet. Idealab optimaliserer all sin virksomhet basert på menneskers personlighet.


Vi må vite hva vi skal være best på i Norge. Vi må tørre å si at vi skal være best på det. Deretter må vi løpe som et hælvete i den retningen. Vi må være smartest på det vi gjør og ta valg som gjør at vi ikke slåss på det globale markedet på områder der vi er dømt til å tape.

Andre forslag:

Det som ikke kom med på topp 3-listen, men som like gjerne kunne vært der var:


  • Gjøre det kult å feile. Failcon er et fantastisk tiltak. Skap flere sånne. Dyrk feiling. Lag en egen feile-pris som gir økonomisk støtte til de som feiler hardest, kulest eller på den mest elegante måten.

  • Invester i mennesker dere tror på og la de gjøre hva som helst. Det er mennesker som skaper. Ideer endrer seg alltid. Så hvorfor må man ha en enkelt ide når man søker på midler?

  • Dropp regionale tiltak. Ok, veldig politisk, men i verden så driter de faktisk i om et selskap kommer fra Indre Sognefjord eller Oslo. Det er uansett Norge. Samme gjelder forsåvidt også kjønn, rase og whatever. Sats på de beste folka uansett hvem de er.

  • Våg å si nei til flere og heller satse mer penger på gærningene. Akkurat som med lønningene til talentene er det for Innovasjon Norge snakk om å optimalisere for maksimal forventningsverdi. Da trenger vi ikke flere bestemødre som selger smykker på lokaler markeder (beklager om du er en slik en). Vi trenger de som gutser.

  • Fremhev de som har prøvd uansett om de har feilet eller hatt suksess. Bygg Norge til et sted der en skikkelig satsning er kult. Jada, dette er ikke bare Innovasjon Norge sin jobb og noe vi alle må gjøre sammen. Men dere bør være bevist på å gjøre gründere til nasjonale idoler.
  • Våg å ikke innhent råd fra alle. For å vinne, må fagfelt, selskaper og enere dyrkes fram. Det fører nødvendigvis til at de som ikke kommer under noe satsningsområde får mindre stipender. Da blir det ramaskrik. Det er helt ok. Men da kan dere ikke samtidig høre på råd fra gruppen som ikke skal satses på. Våg å ha en retning med alt det innebærer.
  •  ...også er det de greiene med skatt og sånn. Men det vet du helt sikkert om fra før.


Oppsummert: Sørg for at erfaring fra de som har gjort noe før videreføres og få de beste talentene til startup, dyrk det vi kan bli best på i Norge og tør å velge bort det andre.

 

 

 

Slik får du fantastisk hukommelse




Er du av dem som sliter med dårlig hukommelse? Da syns du kanskje det høres uoverkommelig ut å huske rekkefølgen på en hel kortstokk. 52 kort i riktig rekkefølge.

 

Hva om jeg fortalte deg at du kan få det til du også. Ville du trodd meg? 

 

For å overbevise deg, la oss prøve et lite eksperiement. Det tar ca 15 minutter. Det har du tid til. Om du tør være med og går inn for oppgaven, lover jeg at du blir overrasket over hva du kan få til.

 

Du trenger: Penn og papir. (evt mobilen din)

 

Husk disse 20 ordene i riktig rekkefølge

Se på de 20 ordene og prøv og memoriser de i riktig rekkefølge. Etter du er ferdig. snu deg vekk fra skjerme og skriv de ned i riktig rekkefølge. Fra 1 til 20.

  1. Mobil
  2. Pølse
  3. Apekatt
  4. Knapp
  5. Bok
  6. Gulrot
  7. Glass
  8. Mus
  9. Mage
  10. Bokhylle
  11. Ferge
  12. Jul
  13. Idrettsutøver
  14. Nøkkel
  15. Parykk
  16. Baby
  17. Eple
  18. Seng
  19. Tannbørste
  20. Kaffe

 

Husk å se vekk fra skjermen nå!

 

Kom igjen, gjør det. Det blir moro!

 

Sånn. Hvordan gikk det? Vanlige folk klarer mellom 5 og 10 stykker og har godt potensial for å klare alle 20 med enkle grep.. Klarte du over 18 har du nok kjennskap til husketeknikker fra før av. Klarte du under 5 blir jeg irritert om du stopper å lese nå.

 

Prøv igjen med å bruke en husketeknikk

Det er straks tide å prøve lista på nytt. Men denne gangen skal du bruke en enkel husketeknikk. Den krever at du tar i bruke både fantasien og følelsene dine. Du skal ta ordene i lista over og koble visueller linker til de. Du skal skape bilder i hodet ditt som inneholder ordet du skal huske og ordet som kommer etter. Bildene du skaper skal følge disse reglene:

  • De må være så levende så mulig. Dvs du må kunne se det tydelig for deg i tankene dine.
  • De må skape følelser. Desto mer annerledes og morsomt det er, desto bedre. Er det morsomt, le høyt. Er det avstøtende, kjenn du blir lei deg.
  • Hvert bilde skal ha en interaksjon med bildet etter. Bilde 1 (Mobil) skal gjøre noe med bilde 2 (pølsa). Ikke la de stå siden av hverandre, men i steden la de danse sammen, den ene spiser på den andre eller hvaenn du måtte finne på. 

For den første koblingen (Mobil - Pølse) prøver du kanskje å skrive på mobilen din, men for hver gang du trykker blir fingrene dine til pølser. De glipper unna. Schwup. Kjenn på frustrasjonen din. Faen! Du prøver så hardt, men de forbanna pølsene bare bøyer seg vekk fra mobilen hver gang. Til slutt gir du opp og tar en bit av pølsa i steden.

 

Eller kanskje du snakker i mobilen din, men så plutselig tyter det en pølse ut fra enden av mobilen og inn i munnen din. For hvert ord du sier, kommer det mer og mer pølse inn. i munnen Du kjenner pølse-smaken brer seg i hele munnen din mens du prøver å svelge unna. Til ingen nytte. Pølsestrømmen fra mobilen er for stor.

Pølsemobilen - en mulig kobling mobil - pølse

 

Velg det bildet som du ser tydeligst for deg og skaper mest følelser. Når du har et klart bilde av Mobil og Pølse, gå videre til Pølse (bilde 2) og Apekatt (bilde 3). Kanskje er det en apekatt som står på kjøkkenet ditt og steker seg grillpølser. Når du ser apa, snur han seg og sier ?jeg er apemester i pølsespising?. yam! Lukta av både apekatt og pølser stinker over hele kjøkkenet ditt.

 

Apekatt (bilde 3) og knapp (bilde 4). Du har din egen knappe-ape som hjelper deg med å sy nye knapper på klærne dine. Har du en jakke som har mistet en knapp hopper knappe-apen fram av skapet og skriker av glede. Tjoho! Endelig skal han få sy flere knapper. Du ler av engasjementet til apen Han vireklig elsker å sy og kaster seg over oppgaven som bare knappe-aper kan gjøre.

 

Fortsett til du har laget deg bilder på alle 20 ordene over. Husk igjen. Tydelige bilder, følelser og så uvanlige ting som mulig. La fantasien løpe løpsk.

 

Når du er ferdig, se bort fra skjermen og prøv igjen å skrive ned de 20 ordene i riktige rekkefølge. Begynn med telefonen og la bildene linke hverandre gjennom hele lista. Tenk bare på bilden du har laget deg og la følelsene guide deg gjennom lista.

 

---

Hvordan gikk det? Dersom du levde deg inn i bildene dine bør du ha klart minst 18 av 20.

 

Som en siste oppgave. Skriv ned de samme 20 ordene baklengs. Begynn på kaffe og gå oppover lista. Du trenger ikke gå gjennom lista på nytt, men bruk kun bildene du alt har skapt i hodet ditt.

 

Hukommelse er teknikk

Det du akkurat har gjort er starten på å huske en kortstokk og bli god til å memorere alt mulig. Det er slike teknikker mestere i hukommelse bruker. Det kan hjelpe deg med å huske navn, taler, pin-koder, pugge til eksamen eller hvaenn du måtte ha bruk for. Det finnes flere mer avanserte teknikker, men grunnelementet i de er alltid at du må skape uvanlige bilder.

 

Du er ikke helt klar for å huske en kortstokk ennå, men det kan vi komme tilbake til senrere. Du har forhåpentligvis forstått at hodet ditt klarer mer enn du tror og god hukommelse er mer teknikk enn medfødt intelligens. 

 

 

 

Denne enkle testen er hentet fra Derren Brown sin Tricks of the mind. Om du er det minste interessert i hvordan hjernen fungerer - kjøp boka eller se showene hans. Om du kun vil lære mer om hukommelse, anbefaler jeg memo av Oddbjørn Bye. 

Norske medier: en diskusjon på ville veier



Diskusjonen om ståa i norske presse dukker opp med jevne mellomrom. Nå senest med med kommentarene til Kjersti Løken Stavrum i Dagsavisen og Kjersti Aspaas i Aftenposten.

 De har absolutt fornuftige tanker begge to, men jeg er drittlei sutring og diskusjon om synkende opplagstall, røde tall hos mediehusene og innholdet i journalistikken. Klage på fortid og nåtid er ikke måten å bygge en framtid på. 

...så hva bør vi diskutere i steden?

Jeg kommer til det. Først la meg gå gjennom hvordan innovasjon hos norske medier burde foregå. Det er tre enkle trinn:

  1. Innse realiteten.  
  2. Fokuser satsningen
  3. Løpe som helvete

La oss gå gjennom de en om gangen.

1.Innse realiteten  (eller du blir ikke slank før du innser du er feit)

Grunnleggende i all selvendring er først å innse realiteten. Du kan ikke bli slank før du innser du er feit. Mediehusenes realitet inkluderer:

  • Alle er skapere av informasjon (journalister).
  • Alle kan publisere innhold (plattform).
  • Alle kan spre innhold (distribusjon).
  • De pengene du tjente  i går,  gir deg ingen rett til å tjene de samme pengene i morgen.
  • Fordi du har høye kostnader vil det ikke si du må få tilsvarende store inntekter.
  • De som betaler for nyheter på trykt papir er en utdøende rase.
  • Tilnærmet all informasjon vi ønsker er tilgjengelig gratis på nett. 
  • Vi tar til oss stadig mer informasjon i alle digitale flater.
  • Digitale tjenester som tilbyr nyheter/informasjon kan tilby dette globalt og vokser raskt i antall over hele verden. 

I denne realiteten mener jeg mediene ofte lurer seg selv. De går ut i fra at siden de har hatt en maktposisjon på informasjon på papir skal denne videreføres på nett. Istedenfor å innse realitetene, prøver man å flikke på eksisterende måte å tjene penger på og syter på omverdenen om det ikke fungerer.

Konkurransen er en fullstendig annen i dag enn for 10 år siden. Hvem som helst kan i dag ta over rollen til journalisten, plattformen eller distributøren. F.eks denne kommentaren skriver jeg gratis fordi jeg vil, publiserer på egen gratis blogg og distribuerer via sosiale medier helt gratis. Helt alene erstatter jeg alle leddene mediehusene tradisjonelt har tjent penger på.

Innse se. Godta det. Ønsk det velkommen. Deretter kan du tenke på hvordan man virkelig skal bli bedre og tjene penger på de mulighetene den nye hverdagen skaper. Den som mislykkes tilpasser verden rundt til sin ønskede sannhet.

Husk det er ikke mangelen på treningsapparater som gjør deg feit.

Ps. Jeg er klar over at realiteten også inkluderer mediers markante posisjon hos det norske folk, en innebygd vane for å oppsøke mediene, en lokal og nasjonal tillitt  og store organisasjoner med mye kompetanse på informasjon. Her er jeg dog overbevist om at mediehusene er fullt innforstått med realiteten og ikke trenger noen ytterligere påminnelse.

2.Fokuser satsningen  (eller bestem hva du skal bli verdens beste på)

En liten presisering før vi går videre. Det er ikke gitt at min realitet er den helt eksakte for alle mediehus. Poenget med å innse relitetene er at man skal tørre å være helt ærlig med seg selv og situasjonen man er i. Det er i menneskets natur å ville pynte på sannheten for å fremstå bedre. Men ikke gjør det. Det er helt essensielt å være så ærlig med deg selv og selskapet  som mulig.

Det er innenfor ´innse realiteten´ det meste av den offentlige diskusjonen foregår i dag. Inkludert kjerstix2 sine kommentarer. Det er beklagelig at kommentarer går på hva status egentlig er, framfor å finne og godta sin egen realitet og bruke mer tid på å fokusere satsningen og løpe som et helvete. 

W. Chan Kim og Renée Mauborge, professorer på INSEAD, undersøkte i boka Blue Ocean Strategy en rekke vellykkede selskaper. De kom fram til et fellestrekk; skape konkurransefortrinn ved å slåss i såkalte blå hav i motsetning til rød hav. Røde hav er markeder med stor konkurranse der alle slåss om samme posisjoner. Blå hav er nye markeder der det er lett å ta rolle som nummer en. 

Jeg opplever at norske mediehus er i et gigantisk rødt hav. De slåss om best innhold i en verden der alle kan skape sitt eget innhold. Uansett hvilken realitet mediene kommer fram til bør alle enes om at konkurransen øker og blir global. Bloggere lager innhold gratis, vi leser utenlandske medier, innhold blir spredt i (globale) sosiale medier og så videre.  Dette havet vil kun bli rødere.

Norske mediehus må skape seg markeder der de kan ha mulighet til å skape kraftig dominans. Helst med globalt perspektiv. Dersom de ikke tenker globalt vil andre globale nisjetjenester heller ta over markedene. Norske VGTV vil aldri kunne konkurrere med globale youtube på deres premisser. Men de kan skape sine egne premisser for sin egen nisje og heller skalere opp når de har en markant dominans med potensial for internasjonal skalering.

Hvilke områder er mulig for norske medier å bli markant dominante på? For å få eksakte svar må man utvikle, teste og lære (jada... referanse til lean startup). Her er noen eksempler etter en 3 minutters workshop med meg selv:

  • Best på å samle, kategorisere og presentere andres innhold. (¨Det beste¨)
  • Best på å gjøre sammendrag av nyheter (¨2 minutter om dagen er nok¨)
  • Best på lokal sladder. Skikkelig lokalt. (¨Nyhetene du egentlig vil ha¨)
  • Best på å la meg få presentert den sannheten om verden jeg vil høre. (¨Vi får deg til å føle deg bedre¨)
  • Best på sørge for at jeg får alt av informasjon jeg trenger til hverdagen min (¨Din hverdag -vår oppgave¨)
  • Best på å gi meg økt livskvalitet der jeg bor (¨Gjør deg lykkelig¨)
  • ..[fyll inn selv]

Uansett hvilken retning som prioriteres, bør det kun velges en om gangen. Per team eller prosjekt i det minste. Det er vanskelig nok å bli best på 100 meter om du ikke skal måtte bli best i 3.000 meter hinder og diskos samtidig. 

3.Løp som et helvete  (ja...løp som et helvete)

Når en retning er valgt, er det på tide å løpe som et helvete. Du har ikke god tid når du slåss mot hele verden. Så kom deg avgårde og få raskest mulig bekreftelse eller avkreftelse på retningen som er valgt.  Om retningen er gal er det bedre å løpe fort og finne ut tidlig enn å bruke for mye tid på noe som ikke vil fungere. Fungerer det ikke - finn deg en ny retning. Fungerer det - fortsett og løp.

Så få opp tjenesten. Test om folk vil ha den. Mål alt som skjer og vurder om den kan skaleres opp og du ta posisjonen som best. Går det å bli best på lokalt sladder for real eller har Facebook eller kassadama en for sterk posisjon? Finn det ut!

Dette er kjente tanker fra start-up miljøet som mediehus må ta til seg. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil fungere før det har blitt testet. Derfor må mediehus velge seg en retning og løpe som et helvete for å se om de kan befeste en markant posisjon den veien. Skrap langsiktige strategidokumenter med fine ord og bokstegninger i innovasjonsarbeidet. De er bare tidstyver som gjør at du sakker etter. 

Diskuter veksten - ikke krangle om fortid og status.

Dette er kjernen i hjertesukket mitt etter å ha lest utallige diskusjoner om journalisters framtid, den gravende journalistikken og framtiden til norske medier. Vær så snill - diskuter det konstruktive som får oss framover. Uten en inntektsbringende forretningsmodell går alle journalister og medier en sikker død i møte uansett. 

For at alle skal forstå, la meg oppsummere med slagord tilpasset ethvert 1.mai-tog:

  • Innse realitetene
  • Velg en retning og skap en dominant posisjon
  • Diskuter framtid - ikke krangle om nåtid
  • Inntekten i går dekker ikke lønna i morra

 

Jeg har i alle fall valgt meg en retning. Nå stikker jeg og løper meg en tur. Som et helvete, selvsagt.

Den egentlig Facebook-fellen



Bachelorstudentene Marthe Berget og Malin Aasbø skriver i aftenposten i dag at hodejegere går i Facebook-fellen. De argumenterer for at det er underlig at rekrutteringsbransjen innhenter informasjon som ligger tilgjengelig på sosiale medier. I papirutgaven av Dagens Næringsliv på mandag pekes det også sosiale meder kan skape fordommer og diskriminering.

Med all respekt, og uten å ha lest oppgaven, dette blir for enkelt. Det er spesielt tre viktige poenger:

 

  1. Diskriminering og fordommer skapes av mennesker - ikke teknologi
  2. Hodejegere som ikke sjekker sosiale medier burde få sparken
  3. Jobbsøker: Snu det til din fordel

 

Diskriminering og fordommer skapes av mennesker - ikke teknologi

Slutt å blande sosiale medier inn i utfordringer i rekrutteringsbransjen. Både i form av spekulative reportasjer eller merkelig veiledning på Markedshøyskolen. Dersom diskriminering er et problem, er det fordømrande meg et problem over hele fjøla.

Jeg er en stammende fyr på 34 fra Oslo som nylig klippet av meg 0,4 kg 12 år gamle dreads. Det er jeg uansett om jeg er på Facebook, Twitter eller sender en CV i posten. Hvis en arbeidsgiver hadde hatt problemer med noe av det, håper jeg de finner ut av det raskest mulig. Veldig gjerne på Facebook eller Twitter-profilen min. Hvordan det kan være diskriminering pga sosiale medier stiller jeg meg totalt uforstående til.

Fordommer blir skapt av hvordan vi er som mennesker, ikke teknologi. Sosiale medier muliggjør mer tilgjengelig informasjon på kortere tid. I en slik verden kommer selvsagt også menneskets fordommer raskere til syne. Men det er vitterlig ikke kanalen hvor vi velger å la våre fordommer komme til orde som har skylden for hva som blir sagt.

Å si at sosiale medier åpner for fordommer og diskriminering blir som å skyte budbringeren fordi han løp for fort.

En hodejeger som ikke sjekker sosiale medier burde få sparken

Etter min erfaring er en av primæroppgavene med en ansettelse å finne personen som er best match mtp kompetanse, kultur og personlighet til en aktuell stilling. Innholdet i de sosiale profilene er akkurat det innholdet en person over tid har ansett som interessant nok til å dele. Det er med på å definere hvem du er. Dette er også det samme poenget en av informantene kom med:  ?En profil stemmer ofte overens med virkeligheten?. Nettopp.

Sosiale medier er i rekrutteringsprosesser åpne og fritt tilgjengelige informasjonskilder som sier noe om personlighet, nettverk, personlige preferanser og kompetanse og i tillegg er moderert og kontrollert av personen selv. Kan det brukes for å finne kandidater?

Et ?nei? på et slikt spørsmål burde være oppsigelsesgrunn for hodejegere.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at innholdet på de sosiale mediene er inntrykket personen selv ønsker å gi. Vi er alle våre egne redaktører og styrer vårt eget innhold. Alle vil selvsagt fremstille seg selv i et godt lys. Men dette er ikke en utfordring unik for sosiale medier. Vi ljuger så det renner på intervjuer. Vi tilpasser, flikker og pynter på CVen før vi sender. Det er ikke et problem knyttet til sosiale medier, men til menneskets natur. Det blir hodejegeren sin jobb å sette sammen hele bildet og finne den ideelle kandidaten.

De sosiale mediene er en unik mulighet til å bli bedre kjent med kandidater raskere. De utfordringene som uansett kommer fordi mennesker er mennesker løses av dyktigere rekruttere -  ikke et sosialt medium.

Jobbsøker: Snu det til din fordel

Det hodejegerne sier i DN i går burde være en massiv vekker og en gledelig nyhet for alle jobbsøkere. Samtlige sier at de sjekker profiler på sosiale medier. Det er jo fantastisk! Alle som vil ha jobb har et personlig talerør for å fremstille alle de gode sidene ved seg selv.

Før måtte man skrive søknader, pynte seg til intervjuer og flikke på et dokument. I dag kan man bare kjøre ut smarte tanker i alle sosiale medier og hodejegere vil attpåtil lese det! Det er en sjanse man ikke bør la gå fra seg. Bare vær bevisst på hva og hvordan du deler.

 

Facebook-fellen er ikke å bruke eller ikke bruke Facebook. Men det er å tro at Facebook har skyld i generelle problemer som ligger utenfor selve mediet. Sosiale medier sørger for at mer informasjon kommer til syne. Dersom denne informasjonen byr på utfordringer, er det ikke spredningsmediet som er problemet, men innholdet. Facebook-fellen er å se seg blind på mediet som formidler informasjon snarere enn å se på årsaken til og meningen bak informasjonen.

 

---

Oppklaringer om bruk av sosiale medier

Det er mye unøyaktigheter og synsing når det gjelder Facebook og sosiale medier. Gårsdagens sak har en del slike tendenser. Et par presiseringer:

  • Alle kan enkelt skjule profilene sine på Facebook. Da vil kun venner se profilen din.
  • Ingen kan skanne Facebook-profiler, slik som Jenny Homme skriver. Her har Facebook svært strenge regler, og du må evt. godkjenne en app som ber deg om lov til å skanne profilen din hvis dette skal skje. Det må da bli en del av en åpen rekrutteringsprosess der brukeren aktivt gir sin godkjennelse.
  • Facebook, Twitter og LinkedIn er gratis å bruke og all informasjon legges inn frivillig av eieren av konto.