hits

september 2014

Hva er Ello?



Har du fått med deg Ello? Det nye sosiale nettverket alle snakker om. Det som skal være anti-Facebook og krever invitasjon for å få tilgang til. Det snakkes om at ello får 30.000 nye konto-forespørsler i timen. Men hva er egentlig Ello? Her er en enkel innføring.

Ello er en slags superenkel blanding av Facebook og Twitter. Du har en minimalistisk profil, kan lage statusoppdateringer, legge ut bilder, tagge andre og kommentere på andres statusoppdatering. Den store forskjellen fra de andre sosisale nettverkene er at det er få funksjoner, går usedvanlig seint og det er veldig lite aktivitet. Og uten reklame, selvsagt. 

Akkurat nå er Ello på stadiet der alle skriver sine første Hello Ello-oppdateringer. Du er heldig om du finner noen du kjenner. Både fordi det er veldig få folk der inne, men også fordi søkefeltet er så treigt at det i praksis ikke lar seg bruke. Du må klikke deg gjennom andres ukjente folks vennelister for å finne noen du kan følge. 

Nyhetsfeeden til høyre med de første Hello Ello-oppdateringene

For å vise hvordan Ello fungerer trenger jeg ikke så mange skjermbilder. Bildet over sier faktisk det meste. En nyhetsfeed med alt der man som på Twitter kan skrive @ foran brukernavn for å snakke til folk eller kan legge ut en statusoppdatering direkte på egen vegg selv som på Facebook. Det er ingen begrensning på lengden på statusoppdateringen og den kan også inneholde kule retro-GIFs.

Det er ingen krav til at du er deg selv på Ello. Man kan opprette profiler i det navnet du måtte ønske. Ello bryr seg ikke.

Ello er på et fryktelig tidlig stadium, men de har en liste med funksjoner som kommer. Det vil kreve mye utviking før blir brukervennlig nok og kan håndtere et storinnrykk av brukere.

Hvorfor har det blitt en hype?

Vi vet alle hva som skjer når det er noe som er ekslusivt du ikke får tilgang til ....du vil ha det! Veldig! Det var det som skjedde med Ello. Tilbudet av invitasjoner var mindre enn etterspørselen. Det gjorde det kult å få en invitasjon. Masingen på invitasjonen økte samtidig som det ble kult å ha kommet inn og skryte på Facebook og Twitter at man hadde tilgang. Denne uken nådde det et tipping point og etterspørselen etter det ukjente eksploderte.

.

Folk er gale. Her selges, og kjøpes, invitasjoner til Ello på ebay

Ello ble lansert i vår, men det er ikke før denne uken de virkelig fikk medieomtale og buzzen ble større. I takt med økende snakk om Ello i sosiale medier, begynte tilnærmet alle aviser å skrive om Ello. Et nytt sosialt nettverk ingen vet hva er, men alle snakker om...det er en nyhetssak.

Hvem står bak?

Mannen som omtales som den mest sentrale gründeren, Paul Budnitz, er en tysk fotograf, artist, leketøydesigner og sykkenentustiast. Ello er i dag et team sju som sitter i Denver, Boulder og Vermont. Internett har reagert veldig på at Ello hentet $435.000 i finansering og visse mener det undergraver hele konseptet med et reklamefritt sosialt medie. Ello selv hevder finansieringen ikke har noe å si for måten de jobber på og at de uansett kan gjøre akkurat som de vil.

Hvordan skal de tjene penger?

Ello sier de aldri vil selge reklame. Jeg tror de snakker sant når de sier det i dag. Men når vi vet at også Twitter og Facebook startet uten reklame, er det naturlig å tenke at det samme kan skje også med Ello dersom de vokser seg store nok.  Ello selv sier at inntekten skal komme fra salg av funskjoner i tjenesten, f.eks lage muligheten for å lage visse smilefjes, bruke farger og lignende.

Er det noe jeg bør gjøre?

Dersom du er en vanlig person - ikke stress. Det er ikke så mye moro der ennå. Kun de aller, aller første gruppen av geeks som prøver finne ut hva dette er. så ingen grunn til å en gang føle deg utenfor om du ikke har fått en invitasjon. Dersom ello blir noe som kan bringe verdi, så vil det åpenbart være lett tilgjengelig for deg. Den største grunnen for å være på Ello i dag er å skryte av det til andre geeks.

Dersom du er annonsør bør du stresse ennå mindre. Ello er i en så tidlig-fase at uansett hva som måtte skje ikke har noen innvirking på de neste par årsbudsjettene dine.

 

PS. jeg er @geir på ello om du forviller deg inn dit.

 

Tre våte drømmer om Innovasjon Norge



Denne uken begynte Anita Krohn Traaseth som ny sjef i Innovasjon Norge. Gratulerer og et gigantisk lykke til! 

Jeg har jeg tre våte drømmer om Anita, Innovasjon Norge og for hvordan vi kan løfte norsk innovasjon ut av den hengemyra den er i. For at norsk innovasjon virkelig skal blomstre må vi tørre å gå drastisk til verks, skille oss ut og bli bedre enn de andre. Da nytter det ikke med puslete tiltak alle andre gjør. Vi må tørre! Vi må skape suksessene, bygge vinnerne og dyrke det fantastiske ved Norge.

Jeg drømmer om at Innovasjon Norge skal finansiere mennesker, ansette kulturbyggere og belønne løsninger på gitte problemstillinger. La meg forklare de hver for seg.

1. Finansier mennesker - ikke ideer

Verden vi lever i er ytterst kompleks og det er umulig å forutse hva som vil skje. Innovasjoner skjer alltid etter prøving og feiling som glimrende foklart i boka Adapt av Tim Harford. Det eneste vi med sikkerhet kan slå fast når vi beskriver et innovasjonsprosjekt er det at det ikke går som planlagt, vi vil gjøre feil og budsjettet ikke er nøyaktig.

Innovasjon handler om å være tilpasningsdykting og løse de utfordringene som garantert dukker opp. Selv Charles Darwin sier at det ikke er den sterkeste som overlever, men den som er best til å håndtere endringer (It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change).

Min påstand er at suksessen til en start-up først og fremst defineres av menneskene i den og deres evne til å håndtere endringer. Selve ideen og prosjektbeskrivelsene kommer relativt langt ned på listen over faktorer som gjør et selskap vellykket. 

Hvis mennesker er det viktigste og prosjekter alltid endrer natur..... hvorfor finansierer ikke Innovasjon Norge da mennesker framfor ideer og prosjekter? Hvorfor kan de ikke rett og slett kaste all prosjektvurdering på havet og kun satse på mennesket?  

Våt drøm 1: Sett av et fond kun til investering i mennesker med betydelig verdiskapningspotensial. (praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

2. Ansett kulturbyggere

Jeg var nylig i Stockholm på Sthlm Tech Fest som representant for Fanbooster. Wow! Startup-miljøet i Stockholm er en annen verden. På scenen satt selskaper som Tesla, Klout og Klarna mens Tinder var med på Skype. Betaling skjedde med svenske iZettle mens folk hørte på musikk på svenske Spotify og drakk Absolut fra Sverige. Hvordan har Stockholm fått til en sånn kultur?

For ca to år kom det en engasjerende fyr fra Silicon Valley med masse bekjentskaper til Stockholm. Han ble ansett med kun en oppgave; bygge startup-kultur. Uansett hva som skjedde hadde han lønn og trygghet til å bruke all tid på å fremme gründere. 

Det er mange flotte folk i det norske innovasjonsmiljøet og mye bra som skjer. Men alle som lager noe må til syvende og sist tenke på egen økonomi og holde eget selskap i live. Det er ingen virkelig kulturbyggere med riktig kompetanse som kun kan tenke på å bygge kultur i Norge. Det er ikke nok med noen som vil. Det må være en eller flere med full frihet, teknologisk innsikt, praktisk erfaring og stort personlig nettverk. Stockholm har akkurat dette. Jeg er overbevist om at det å trekke inn en virkelig ressursperson for kulturbygging har vært en markant faktor på oppsvingen vi ser i Stockholm.

Våt drøm 2: Ansett kulturbyggere med guts og teknologisk kompetanse som har bredt nettverk og får ting gjort. Gi de fullstendig frie tøyler, men ingen kontorplass. 

3. Belønn lønsinger på definerte utfordringer

Et stort antall prosjekter og selskaper vil alltid mislykkes. Uansett hvor gode beskrivelser og vurderinger som legges til grunn vil vi også bomme i vurderingen av hvilke som feiler og hvilke som lykkes. Ikke nok med at selve vurderingene og grunnlaget kan være feil, men vår fantasisk komplekse verden er alltid i endring og kan aldri bli analysert helt korrekt. Dermed vil Innovasjon Norge alltid gi penger til et stort antall prosjekter som feiler. Det kommer vi ikke unna. Eller?

Det finnes en alternativ måte. En som både er utprøvd og er velfungerende i dag. Det handler ikke om å stoppe å feile. Til det er feiling en alt for sentral kilde til kunnskap og dermed viktig del av innovasjonen. Det handler i steden om å endre hvordan belønninger blir gitt.

I dag søker selskaper Innovasjon Norge om penger for å lage en løsning på et behov de definerer selv. Hva om vi snur det rundt? Innovasjon Norge definerer et behov som skal løses og utlover en belønning når det er løst. Ikke før. Men etter.

Organisasjonen Howard Hughes Medical Institute (HHMI) delte i 2013 ut 80 millioner dollar i belønning på behov som ble løst. Ser du forskjellen? HHMI gir ikke støtte til at noen skal prøve seg på noe som vil endre seg, men de gir støtte til de som har løst et problem de har definert selv. HHMI stimulerer til forskning og utvikling på det de mener gir samfunnsøkonomisk verdi. Det samme bør Innovasjon Norge gjøre.

Dersom Innovasjon Norge gir mye penger til beviselig fungerende løsninger framfor litt penger til ideer til løsninger vil det åpne for fantastiske muligheter. De kan være med å bestemme hvilke samfunnsutfordringer vi har og stimulere selskaper til å jobbe med de. (Nærmere politikk-porno enn det kommer jeg ikke)

Våt drøm 3: Definer konkrete utfordringer og gi god belønning til første selskap som løser de (nok en gang, praktisk gjennomføring kan jeg komme tilbake til)

 

Mitt rasjonelle meg tror aldri at noe av dette vil skje. Det er for unorsk. Vi forskjellsbehandler jo ingen!

Jeg håper mitt rasjonelle meg tar feil.