hits

Skole

Roboter vil erstatte lærerne mens vi diskuterer lærertetthet

Snart blir lærerne erstattet av roboter. Så hvorfor kaster vi bort tiden på å snakke om lærertetthet?

Blue robot holding a blackboard and chalk. Create 3D Humanoid Ro
Licensed from: boians / yayimages.com

 

Automatisering endrer skolen

SV har flere lærere som et ufravikelig krav for å delta i regjering. Gunnar Stavrum kaster seg på og mener flere lærere er dyrt og meningsløst.  Men hva hjelper vel det når lærere blir erstattet av roboter?

Det er spådd at nesten halvparten av arbeidsplasser vil kunne erstattes av automatisering innen få år.  Du er vel ikke en lærer som lukker øynene og håper du slipper lett unna? Tro om igjen. Det gjelder deg også.

Læring består av både å motivere, formidle og følge opp. Skolene har klart å skalere opp formidlingen, men ikke oppfølging av elever. Før nå. Roboter og kunstig intelligens er skapt til å utførere repetitive oppgaver. For lærere vil det spesielt si innen tre områder: 

  1.  Svare på spørsmål

    Roboter vil med enkelhet svare på ofte stilte spørsmål fra studentene. Uansett når på døgnet eller hvilket format det kommer i.
  2. Utføre rutinearbeid

    Oppgaver med stor preg av rutiner og følger et mønster. Som f.eks å rette oppgaver, sette opp grupper, koordinere foreldremøter, sende påminnelser og lignende.
  3. Følge opp basert på atferd

    Roboter vil kunne fange opp hvem som trenger hvilken oppfølging, når de trenger den og utføre det ved behov. Evt kan den gjøre noe av oppfølgingen og varsle lærer hvem og når som trenger ekstra oppfølging.

 

Lærerens rolle blir redefinert

 

Oki, oki... jeg går med på at ingressen ble laget for å provosere. Lærer-rollen vil nok aldri dø ut. Til det er personlig oppfølging av et annet menneske og sosial validering for viktige motivasjonsfaktorer. Men det er åpenbart at lærer-rollen vil endre seg dramatisk de kommende årene.

Så hva skal vi gjøre med all tiden til lærerne når roboter kan ta over de repetitive oppgavene og vi har automatisert oppfølgingen?

Forelese og massedistribuere fakta til en gjeng passive mottagere er ikke noe særlig vits. Det gjør teknologi bedre enn hvilken som helst lærer uansett.

Selvsagt skal lærerne motivere, stimulere til aktivitet og veilede elevene i læringen.

Er det ikke akkurat det en lærer egentlig ønsker bruke tid på, men klager på at de ikke har mulighet til?
Ha tid til å se hver enkelt student, kunne sette seg ned med Trond i 8C som sliter hjemme eller Lise i 10A som ikke vil komme fordi hun ikke har noen venner. På tide å gjøre alvor av det.

 

Skolene blir teknologiselskaper

 

La oss anta at en lærer bruker 50 % av tiden til administrasjon og repetitive oppgaver og teknologi kan gjøre 50 % av både de repetitive oppgavene og oppfølging av studenter. 50 % av disse er absolutt ikke urealistisk basert på mine erfaringer med skole og teknologi. 

Gitt tallene over kan én enkelt lærer håndtere tre ganger så mange studenter ved bruk av teknologi. I tillegg vil elevene alltid ha personlig oppfølging tilgjengelig som gir øyeblikkelige svar. Kun ved hjelp av teknologi. Når vi kan øke effektiviteten med 300%, bør vi bruke tid og vanvittige ressurser på å få noen % flere lærere?

Tror du jeg lager et utopisk verdensbilde som aldri vil realiseres i din levetid? Nope. Det skjer nå. Selskapet jeg er en del av, Differ, er faktisk alt i gang på norske skoler og til høsten setter vi i gang i Nord-Amerika, Sør-Amerika og Europa også. Før du rekker å si ny skolereform vil alle skoler i verden få tilgang på læringsteknologi som engasjerer studentene, skalerer opp læring og automatiserer store deler av læringen.

 

Teknologi, ikke lærertetthet, skaper verdens beste læringsmiljø

 

Det er fantastisk at utdanning kommer på dagsorden. Men i steden for å diskutere marginal forbedring gjennom lærertetthet, kan vi i steden diskutere hvordan vi kan gjøre kvantesprang i øke studentengasjementet, læringen og fullføring av utdanning? Vi har nå for første gang i historien mulighet til dramatisk forbedre og skalere opp hvordan vi lærer og lærer bort. 

Dersom du ikke setter teknologi først i en diskusjon om morgendagens skole, skjønner du ikke hvor verden går.

...og da kommer robotene og tar deg. 
 

Hva skal du bruke tiden på når robotene tar jobben din?

 

Tillitsvalgte er ikke dekket av arbeidsmiljøloven



Kommunenes Sentralforbund (KS) ønsker å innføre nye arbeidstider for lærerne. Det har skapt stor oppstand i det norske skolevesenet. I dag kan vi lese i bl.a Dagbladet at Lærerne gjør opprør mot KS som viser null forståelse for læreryrket

Opprøret mot KS er dypt forankret hos lærerne. Facebook-gruppen arbeidstidsforhandlingene har på kort tid fått 27.000 og har massiv aktivitet, oppfordrer til storaksjon i Oslo 5.april og masseoppsigelser. Bemerkelsesverdig nok er opprører kun drevet av lærerne selv? Hvorfor kommer ikke Utdanningsforbundet på banen? Søken på svaret fører mot en oppsiktsvekkende nyhet.

Utdanningsforbundet har ikke arbeidsgiveransvar for tillitsvalgte

Vi kan komme nærmere svaret om vi ser nærmere på organiseringen tli Utdanningsforbundet. Arbeidet til Utdanningsforbundet er i stor grad bygget på tillitsvalgte. Hver skole og krets har sine tillitsvalgte som er det primære kontakleddet til medlemmene, lærerne. De tillitsvalgte skal på sin side "opptre på medlemmets vegne". I følge forbundet skal medlemmene få en sterk organisasjon og hjelp når de trenger det. Dette er løst via de tillitsvalgte sitt arbeid.

De tillitsvalgte er Utdanningsforbundets ansikt, kropp og sjel med alt hva det vil innebære av ansvar og forpliktelser. Sett i lys av det, tar Utdanningsforbundet overraskende nok ikke noe juridisk eller økonomisk ansvar for de råd eller handlinger deres tillitsvalgte gjør. Les det igjen. Det er helt sant! Beviset kom fra Utdanningsforbundet sine egne bevisføringer i en rettssak.

Utdrag fra Utdanningsforbundets bevisføring i Oslo Tingrett

Dette er meget oppsiktsvekkende og kan ha alvorlige konsekvenser for både tillitsvalgte og medlemmer av Utdanningsforbundet.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke tillitsvalgte til Utdanningsforbundet

Først av alt. Dette vil si at tillitsvalgte ikke er ansatte hos Utdanningsforbundet. De er heller ikke ansatt noe annet sted da de er frikjøpt fra sine ordinære jobber i kommunene. Dette medfører rett og slett at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for tillitsvalgte hos Utdanningsforbundet. Dersom de tillitsvalgte skulle komme ut i en potensiell konflikt der det blir diskusjon om erstatningsansvar, folder Utdanningsforbundet sine hender og sier de ikke er arbeidsgiver. Det er som om en lege bærer alt ansvar for alle sine inngrep uten at sykehuset løfter en finger. Utdanningsforbundets tillitvalgte bærer fullt økonomisk og juridisk ansvar for hva de foretar seg i Utdanningsforbundets navn. 

Jeg sliter med å forstå hvordan både fagorganiserte og deres tillitsvalgte går med på at det er slik i Norge i dag. Jeg håper alle tillitsvalgte er klar over situasjonen. Dessverre virker det ikke slik. Se blant annet saken: rettsløs når utdanningsforbundet trakasserer. Ledelsen i Utdanningsforbundet har også virket meget lite villige til å diskutere utfordringene. Jeg fikk blant annet nei til å skrive om dette i deres eget blad Utdanning. Det kan virke som de heller ville tie det i hjel. Forståelig, selvsagt. Det er veldig behagelig å slippe arbeidsgiveransvar. Hvor riktig det er for medlemmene og de tillitsvalgte er en annen skål. 

Medlemmene kunne like gjerne fått råd av en kompis

Rettighetene til de fagorganiserte er sterkt forankret i Norge. Medlemmene bruker en andelen av lønna for å organisere seg og ha en sterk fagforening som taler deres sak. De tillitsvalgtes arbeid er grunnsteinen i dette. Men når Utdanningsforbundet ikke tar arbeidsgiveransver eller annen juridisk eller økonomisk ansvar, faller prinsippene på steingrunn. Å få råd fra en tillitsvalgt blir som å få råd fra hvilken som helst kompis. Det er ikke noen stor organisasjon bak. Organisasjonen gjemmer seg bak en juridisk term og frasier seg alt ansvar. 

Jeg sitter igjen med en forståelse for at Utdanningsforbundet ikke kommer på banen i opprører om arbeidstid. Organisasjonen er ikke laget for at de tillitsvalgte skal bidra i slike betente situasjoner. Lærerne må ta kampen mot KS alene. Med en organisasjon bygget på tillitsvalgte uten arbeidsgiverforhold og utenfor arbeidsmiljøloven, er det ikke veldig lett å sende de i krigen for seg. 

Men jeg sitter også igjen som et stort spørsmålstegn til hvorfor noen skal ønske å være medlem av Utdanningsforbundet. Ja, sett rent bort fra billige forsikringer og et medlemsblad i posten.

Er fagforeningene i ferd med å forvandle seg til fordelsklubber?

 

Setter stor pris på alle som deler og liker denne saken. Det er slik vi kan få økt oppmerksomhet på et åpenbart problem. Takk :)

 

Nå må lærerne slutte klagingen, vel?

Hvor lenge syns du lærere bør jobbe? Har de for lang ferie? I denne gjestebloggen skriver min mor om hva som skjer dersom Kommunenes Sentralforbund får gjennomslag for utvidet arbeidsår for lærerne. Meget leseverdig.

----


Det har vært skrevet sjelden mange saklige innlegg om hvor fælt vi får det når / hvis Kommunenes Sentralforbund får gjennomslag. La oss se det fra den andre siden:

Tenk så fint vi får det når vi får være på jobb i de sommerukene som nå blir kalt ferie (av andre), altså avspaseringen vår. Det blir jo så nyttig å kunne ha mange dager å diskutere elever som vi ennå ikke kjenner, lage opplegg for klasser vi ennå ikke har møtt og forberede møter vi ikke vet innholdet på. Vi kan endelig få drukket kaffe i fred, uten disse elevene som maser hele tiden. Vi kan få mange og lange kurs om ting vi kunne fra før, evt i tema som vi ikke trenger. Det er jo ikke avklart hvem som skal holde kurs om hva i disse ukene med ?kompetanseheving?, for vi skal vel ikke alle kurses i matte. Sommerferien er jo allerede for lang, så det skal bli godt å få kortet den ned. Og feriene høst og vinter, de trenger vi jo ikke. Lærerlønna gir oss allikevel ikke muligheter for de lange, spennende turene, så vi kan like gjerne være på jobb.

Det blir gildt å sitte på de overfylte arbeidsrommene mens sola skinner. Der har vi jo god luft og nok plass til å være kreative og effektive. Så kan vi ta de utviklingssamtalene vi ikke rakk mens elevene var på skolen, rent bortsett fra at elevene er på ferie. Vi får ta dem alene. Og vi kan rette alle bunkene som har hopet seg opp, det kan ta mange av dagene.

Det blir fint å gå hjem klokken 16. Ingen bunker på kvelden, ingen tanker på jobb, ingen telefoner fra bekymra foreldre. For det er vel greit at hvis vi ikke rekker å planlegge neste dag før kl 16, så kan vi kjøre undervisningen uten noen plan? Det blir vel sånn at når vi ikke har rukket å vurdere prøvene, kan vi ikke sette karakterer? På den måten kan vi ikke lenger ha noen frist for karakteroppgjør, det får komme når vi har kommet gjennom bunkene utpå våren? Høres gildt ut, hver lærer med sitt eget terminoppgjør?

Det skal bli supert å avvise alle oppståtte situasjoner, med ?sorry, jeg har fri nå?. Mobbeproblemer må vente til det er rom for det, dvs utpå sommeren en gang. Det vi ikke rekker, må pent vente.

Men hvis vi så bruker av fritiden til å løse en akutt situasjon, må vi vel regne med overtidsbetaling slik andre yrker får? Tenk så fint, skrive timelister og håve inn masse penger hver måned. Kanskje dette er en forkledd mulighet til å øke lærerlønna?

Og rosinen i pølsa må jo være at vi skal få jobbe enda mer. Flere timer i klassen, flere prøver, flere skjema til avkryssing. Det må jo være fordi KS mener vi er så flinke at vi klarer enda mer på kortere tid. Tenk at de setter oss så høyt?!

Nei, dette skal bli moro? Eller?

For første gang er jeg glad for å kunne forlate skolen snart. Dette er mørke tider.

Hilsen Hanne

Mer fra Hanne og norsk skole finner du på www.hannesand.com