hits

Sosiale medier

En overskrift du MÅ klikke på

Flott - da gjorde overskriften jobben sin. Nå må jeg skrive akkurat langt og interessant nok til at du vil dele innholdet.

 

Jeg begynner med en enkel innledning. Noe som er galt med den verden du lever i. Jeg velger meg et hovedtema og later som om du er utenfor om du ikke har full kontroll på det. Jeg vet at en av de største grunnene til at du klikker på og leser artikler er frykten for å være utenfor eller ikke vite det alle andre vet.

5 løsninger på det store problemet 

1. Det åpenbare

Det er vanskelig å skrive sammenhengende og bra artikler. Derfor lager jeg meg en punktliste. Det gjør det lettere både å lese og skrive. En punktliste krever ingen overgang. Bare oppramsing. Det passer meg bra fordi jeg vil bruke minst mulig tid på å skrive saken.

 

2. Den du visste selv

De to første punktene kommer jeg på lett selv. Det er egentlig ganske opplagte løsninger på det store problemet. Når vi ser punktlister, så leser de fleste ikke brødteksten. Jeg tenker derfor mest på overskriftene og bruker så lite tid jeg kan på resten.

 

3. Den litt på kanten

Her er jeg klar over at du ikke leser nøye og rabler ned noe kjapt. Det trenger jo ikke passe helt, bare det er et ok poeng i riktig sjanger.

 

4. Nå begynner jeg å gå tom

Det er vanskelig å finne på flere løsninger. Men jeg kommer heldigvis på en til. Den er ikke akkurat veldig bra, men pokker heller - folk leser jo ikke disse sakene så nøye uansett.

 

5. Trenger hjelp

Et kjapt søk på google gir meg en siste mulige løsning. Jeg later selvsagt som jeg har funnet det på selv. Dette er den kuleste og jeg syns den passer best som en avslutning.

 

Om det er noe jeg virkelig vil fremheve som viktig, kan jeg skrive det med STORE BOKSTAVER. Det eneste jeg vil er at du skal dele og kommentere så flere kan gå inn på saken og jeg tjene mer penger. Derfor skriver jeg gjerne KOMMENTER og DEL og fremhever hvor mye du bryr deg ved å dele saken min.

 

 

Ps. Jeg vet du leser Ps?et. Derfor skriver jeg noe som er veldig viktig her og later som om det er en triviell sak. Som at du må huske å dele.

 

 Motta e-post når jeg skriver no' vettugt

 

Hva er Ello?



Har du fått med deg Ello? Det nye sosiale nettverket alle snakker om. Det som skal være anti-Facebook og krever invitasjon for å få tilgang til. Det snakkes om at ello får 30.000 nye konto-forespørsler i timen. Men hva er egentlig Ello? Her er en enkel innføring.

Ello er en slags superenkel blanding av Facebook og Twitter. Du har en minimalistisk profil, kan lage statusoppdateringer, legge ut bilder, tagge andre og kommentere på andres statusoppdatering. Den store forskjellen fra de andre sosisale nettverkene er at det er få funksjoner, går usedvanlig seint og det er veldig lite aktivitet. Og uten reklame, selvsagt. 

Akkurat nå er Ello på stadiet der alle skriver sine første Hello Ello-oppdateringer. Du er heldig om du finner noen du kjenner. Både fordi det er veldig få folk der inne, men også fordi søkefeltet er så treigt at det i praksis ikke lar seg bruke. Du må klikke deg gjennom andres ukjente folks vennelister for å finne noen du kan følge. 

Nyhetsfeeden til høyre med de første Hello Ello-oppdateringene

For å vise hvordan Ello fungerer trenger jeg ikke så mange skjermbilder. Bildet over sier faktisk det meste. En nyhetsfeed med alt der man som på Twitter kan skrive @ foran brukernavn for å snakke til folk eller kan legge ut en statusoppdatering direkte på egen vegg selv som på Facebook. Det er ingen begrensning på lengden på statusoppdateringen og den kan også inneholde kule retro-GIFs.

Det er ingen krav til at du er deg selv på Ello. Man kan opprette profiler i det navnet du måtte ønske. Ello bryr seg ikke.

Ello er på et fryktelig tidlig stadium, men de har en liste med funksjoner som kommer. Det vil kreve mye utviking før blir brukervennlig nok og kan håndtere et storinnrykk av brukere.

Hvorfor har det blitt en hype?

Vi vet alle hva som skjer når det er noe som er ekslusivt du ikke får tilgang til ....du vil ha det! Veldig! Det var det som skjedde med Ello. Tilbudet av invitasjoner var mindre enn etterspørselen. Det gjorde det kult å få en invitasjon. Masingen på invitasjonen økte samtidig som det ble kult å ha kommet inn og skryte på Facebook og Twitter at man hadde tilgang. Denne uken nådde det et tipping point og etterspørselen etter det ukjente eksploderte.

.

Folk er gale. Her selges, og kjøpes, invitasjoner til Ello på ebay

Ello ble lansert i vår, men det er ikke før denne uken de virkelig fikk medieomtale og buzzen ble større. I takt med økende snakk om Ello i sosiale medier, begynte tilnærmet alle aviser å skrive om Ello. Et nytt sosialt nettverk ingen vet hva er, men alle snakker om...det er en nyhetssak.

Hvem står bak?

Mannen som omtales som den mest sentrale gründeren, Paul Budnitz, er en tysk fotograf, artist, leketøydesigner og sykkenentustiast. Ello er i dag et team sju som sitter i Denver, Boulder og Vermont. Internett har reagert veldig på at Ello hentet $435.000 i finansering og visse mener det undergraver hele konseptet med et reklamefritt sosialt medie. Ello selv hevder finansieringen ikke har noe å si for måten de jobber på og at de uansett kan gjøre akkurat som de vil.

Hvordan skal de tjene penger?

Ello sier de aldri vil selge reklame. Jeg tror de snakker sant når de sier det i dag. Men når vi vet at også Twitter og Facebook startet uten reklame, er det naturlig å tenke at det samme kan skje også med Ello dersom de vokser seg store nok.  Ello selv sier at inntekten skal komme fra salg av funskjoner i tjenesten, f.eks lage muligheten for å lage visse smilefjes, bruke farger og lignende.

Er det noe jeg bør gjøre?

Dersom du er en vanlig person - ikke stress. Det er ikke så mye moro der ennå. Kun de aller, aller første gruppen av geeks som prøver finne ut hva dette er. så ingen grunn til å en gang føle deg utenfor om du ikke har fått en invitasjon. Dersom ello blir noe som kan bringe verdi, så vil det åpenbart være lett tilgjengelig for deg. Den største grunnen for å være på Ello i dag er å skryte av det til andre geeks.

Dersom du er annonsør bør du stresse ennå mindre. Ello er i en så tidlig-fase at uansett hva som måtte skje ikke har noen innvirking på de neste par årsbudsjettene dine.

 

PS. jeg er @geir på ello om du forviller deg inn dit.

 

Den egentlig Facebook-fellen



Bachelorstudentene Marthe Berget og Malin Aasbø skriver i aftenposten i dag at hodejegere går i Facebook-fellen. De argumenterer for at det er underlig at rekrutteringsbransjen innhenter informasjon som ligger tilgjengelig på sosiale medier. I papirutgaven av Dagens Næringsliv på mandag pekes det også sosiale meder kan skape fordommer og diskriminering.

Med all respekt, og uten å ha lest oppgaven, dette blir for enkelt. Det er spesielt tre viktige poenger:

 

  1. Diskriminering og fordommer skapes av mennesker - ikke teknologi
  2. Hodejegere som ikke sjekker sosiale medier burde få sparken
  3. Jobbsøker: Snu det til din fordel

 

Diskriminering og fordommer skapes av mennesker - ikke teknologi

Slutt å blande sosiale medier inn i utfordringer i rekrutteringsbransjen. Både i form av spekulative reportasjer eller merkelig veiledning på Markedshøyskolen. Dersom diskriminering er et problem, er det fordømrande meg et problem over hele fjøla.

Jeg er en stammende fyr på 34 fra Oslo som nylig klippet av meg 0,4 kg 12 år gamle dreads. Det er jeg uansett om jeg er på Facebook, Twitter eller sender en CV i posten. Hvis en arbeidsgiver hadde hatt problemer med noe av det, håper jeg de finner ut av det raskest mulig. Veldig gjerne på Facebook eller Twitter-profilen min. Hvordan det kan være diskriminering pga sosiale medier stiller jeg meg totalt uforstående til.

Fordommer blir skapt av hvordan vi er som mennesker, ikke teknologi. Sosiale medier muliggjør mer tilgjengelig informasjon på kortere tid. I en slik verden kommer selvsagt også menneskets fordommer raskere til syne. Men det er vitterlig ikke kanalen hvor vi velger å la våre fordommer komme til orde som har skylden for hva som blir sagt.

Å si at sosiale medier åpner for fordommer og diskriminering blir som å skyte budbringeren fordi han løp for fort.

En hodejeger som ikke sjekker sosiale medier burde få sparken

Etter min erfaring er en av primæroppgavene med en ansettelse å finne personen som er best match mtp kompetanse, kultur og personlighet til en aktuell stilling. Innholdet i de sosiale profilene er akkurat det innholdet en person over tid har ansett som interessant nok til å dele. Det er med på å definere hvem du er. Dette er også det samme poenget en av informantene kom med:  ?En profil stemmer ofte overens med virkeligheten?. Nettopp.

Sosiale medier er i rekrutteringsprosesser åpne og fritt tilgjengelige informasjonskilder som sier noe om personlighet, nettverk, personlige preferanser og kompetanse og i tillegg er moderert og kontrollert av personen selv. Kan det brukes for å finne kandidater?

Et ?nei? på et slikt spørsmål burde være oppsigelsesgrunn for hodejegere.

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at innholdet på de sosiale mediene er inntrykket personen selv ønsker å gi. Vi er alle våre egne redaktører og styrer vårt eget innhold. Alle vil selvsagt fremstille seg selv i et godt lys. Men dette er ikke en utfordring unik for sosiale medier. Vi ljuger så det renner på intervjuer. Vi tilpasser, flikker og pynter på CVen før vi sender. Det er ikke et problem knyttet til sosiale medier, men til menneskets natur. Det blir hodejegeren sin jobb å sette sammen hele bildet og finne den ideelle kandidaten.

De sosiale mediene er en unik mulighet til å bli bedre kjent med kandidater raskere. De utfordringene som uansett kommer fordi mennesker er mennesker løses av dyktigere rekruttere -  ikke et sosialt medium.

Jobbsøker: Snu det til din fordel

Det hodejegerne sier i DN i går burde være en massiv vekker og en gledelig nyhet for alle jobbsøkere. Samtlige sier at de sjekker profiler på sosiale medier. Det er jo fantastisk! Alle som vil ha jobb har et personlig talerør for å fremstille alle de gode sidene ved seg selv.

Før måtte man skrive søknader, pynte seg til intervjuer og flikke på et dokument. I dag kan man bare kjøre ut smarte tanker i alle sosiale medier og hodejegere vil attpåtil lese det! Det er en sjanse man ikke bør la gå fra seg. Bare vær bevisst på hva og hvordan du deler.

 

Facebook-fellen er ikke å bruke eller ikke bruke Facebook. Men det er å tro at Facebook har skyld i generelle problemer som ligger utenfor selve mediet. Sosiale medier sørger for at mer informasjon kommer til syne. Dersom denne informasjonen byr på utfordringer, er det ikke spredningsmediet som er problemet, men innholdet. Facebook-fellen er å se seg blind på mediet som formidler informasjon snarere enn å se på årsaken til og meningen bak informasjonen.

 

---

Oppklaringer om bruk av sosiale medier

Det er mye unøyaktigheter og synsing når det gjelder Facebook og sosiale medier. Gårsdagens sak har en del slike tendenser. Et par presiseringer:

  • Alle kan enkelt skjule profilene sine på Facebook. Da vil kun venner se profilen din.
  • Ingen kan skanne Facebook-profiler, slik som Jenny Homme skriver. Her har Facebook svært strenge regler, og du må evt. godkjenne en app som ber deg om lov til å skanne profilen din hvis dette skal skje. Det må da bli en del av en åpen rekrutteringsprosess der brukeren aktivt gir sin godkjennelse.
  • Facebook, Twitter og LinkedIn er gratis å bruke og all informasjon legges inn frivillig av eieren av konto.

 

 

Sogndal, Rosenborg og Bodø/Glimt er årets vinnere

Fotball er størst i Sogndal, Rosenborg bruker minst penger per fan mens det er størst fotball-feber i Bodø/Glimt før seriestart.

Som enhver fotball-geek med respekt for seg selv har jeg brukt mine timer i å granske tabeller. I år vil jeg gjøre en ny vri og kommer til å lage alternative tabeller basert på økonomi, fans og resultater. Under finner du tre måter å sette opp årets tabell på.

Hvilken klubb mener du gjør det best?

I hvilken by er fotball viktigst?

Fotball har ulik posisjon i hjembyen sin. Dersom vi ser antall facebook-fans i hensyn til antall innbyggere, får vi en tydelig indikasjon. Folk i Sogndal elsker klubben sin, i Oslo er det mer lunkent.

Antall fans delt på antall innbyggere i byen (per 28.mars 2014)

Hvem har den mest aktive fansen?

Engasjement på Facebook sier noe om hvor aktive fansen er. Talking About % er en faktor for dette (aktivitet delt på fans). Tabellen under tar kun hensyn til hvor aktive fansen er, ikke hvor mange de er. En liten gruppe fans, kan dermed få høyere score dersom de i snitt er mer aktive. 

Engasjement på Facebook delt på antall fans (per 28.mars 2014)

Hvor mye penger brukes per fan?

Penger er viktig i fotball. Dersom vi sammenligner antall fans med hvor stort budsjett hver klubb har, får vi en indikasjon på hvor populær en klubb her når vi også tar hensyn til hvor mye penger de bruker.

Budsjett delt på antall Facebook fans 


Som tidligere president i Fanklubben Heia Bortelaget (av Lerkendal) smerter det meg selvsagt at Rosenborg har minst kostnad per fan. Kan internett hjelpe til å fikse det? 

Kilder:

  • Wikipedia (Folketall)
  • TV2 (Budsjettene til klubbene)
  • Fanbooster (All Facebook-statistikk9

 

Slapp av internett, Facebook er ikke en svindel




Side3 skriver i dag at Facebook svindler for milliarder. Utsagnet er basert på en youtube-video fra Veritasium, en populærvitenskaplig synser. Jeg er veldig positiv til å løfte fram utfordringer med nye teknologi og markedsføring, men denne saken viser snarere en mangelfull forståelse av hvordan Facebook-annonsering fungerer. Riktig bruk av Facebook er noe av den mest effektive markedsføringen du kan gjøre. Dårlig bruk er like meningsløs som all annen bortkasta markedsføring.


I et eksempel Veritasium dro fram ønsket han flere likes til en side med hovedsaklig amerikansk målgruppe. Alikevel velger han å målrette annonsene mot Egypt, Indonesia, Filippinene, Nepal, Sri Lanka, India og Bangladesh i tillegg til USA. Dette vil si at annonsene for å like siden kommer opp i alle disse landene.


Feil målretting skaper problemer

For å forstå hvorfor dette er et problem, må du først forstå hvordan annonsetjenesten til Facebook fungerer. Først og fremst, Facebooks annonsesystem er en robot som optimaliserer ut i fra den informasjonen som blir gitt og prøver gi best resultat ut i fra de forutsetningene som finnes. Dersom en annonse med en målgruppe gir dårligere resultater enn de andre, vil denne bli nedprioriert.


I dette tilfelle ønsket siden å nå ut til personer i 8 land med samme budskap. 7 U-land og USA. Betalingsviljen for å få en ny kunde i Sri Lanka er naturlig nok betydelig lavere enn i USA. Dette medfører at kosten for en ny kunde blir høyere i USA enn de andre landene. Her gjør annonsesystemet det som både kan oppfattes som genialt og lureri. Det er naturlig å anta at kampanjen til Veritasium ga vesentlig høyere kost per kunde i USA. Derfor valgte systemet å nedprioritere USA-målgruppen. Sett rent ut i fra informasjonen som ble gitt systemet, er dette helt korrekt - annonser skal gå der det er billigst og minst krangling om kundene.


Målretting, målretting, målretting

I steden for den brede tilnærmingen, burde Veritasium tatt en smalere og mer analytisk tilnærming. En enkel måte er følgende:

  1. Definer hvor mye du er villig til å betale for en ny kunde eller handling

  2. Del opp i mindre målgrupper

  3. Lag flere budskap og målrett de til hver enkelt målgruppe

  4. Regn ut (eller test for å finne) kost per klikk/engasjement

  5. Overvåk alle kampanjene. Skru opp de som koster mindre enn veriden per kunde,

  6. Test, test, test og optimaliser.

 

Dette er helt vanlig, gammel kunnskap som det finnes mye litteratur på helt siden den analystiske tilnærmingen til direktemarkedsføringen gjorde sitt inntog på tidlig 1900-tallet. Jeg fatter ikke, virkelig fatter ikke, hvordan brede kampanjer mot både USA og Bangladesh kan gi mening på Facebook.


En utfordring Veritasium dog korrekt peker på er hvordan holde engasjementet oppe på siden. Hver post fra en Facebook-side som ikke er betalt, når ut til en viss andel av de som er fans på siden. Desto høyere % som engasjerer seg (klikker, kommenter, deler), desto flere vil se både denne og de neste postene. Dersom du har for mange fans som ikke engasjerer seg, går det også utover den gruppen du helst vil nå. Derfor er det ikke antall fans som teller, men antall riktige fans, engasjementet du skaper og konvertering til betalende kunder.


Det er heller ikke bruken av såkalte likes-farmer som er poenget. Med god segmentering får du bedre målgruppe tilpasset ditt selskap. Alle er enig i at å bruke likes-farmer er fullstendig bortkasta penger, men utfordringen med de er marginal for sider som er flinke i hvordan de bygger og engasjerer målgruppene sine.


En fantastisk mulighet framfor en utfordring

Jeg mener kampanjer a typen som Veritasium hadde, viser en mulighet snarere enn en trussel. Det er som med alt annet, desto dårligere konkurrenter utnytter mulighetene, desto større fordel er det for deg. Det er tydelig at mange selskaper bruker Facebook til å prøve å nå store, generelle målgrupper med det samme budskapet. Bruker du ikke mulighetene med målretting på Facebook, kan du like gjerne fortsette å kjøre reklame på print og TV.


De som derimot klarer å lage gode målgrupper, engasjere rett publikum og holde kontroll på konvertering til kunder kan vise til fantastiske resultater. Jeg har selv kjørt kampanjer for kunder som gitt ca 50 ganger så bra effekt som vanlig bannerannonsering (22,5 % klikkrate på mine facebook annonser vs under 0,5 % for vanlige bannerannonser). Hvilke andre annonsemedier kan vise til lignende tall?


Med Facebook finnes det helt fantastiske segmenteringsmuligheter. Du kan på få minutter nå ut til akkurat den gruppen du vil med akkurat det budskapet du ønsker. Alle mulighetene blir fullstendig bortkasta når du maler med for bred pensel.

Tre ting du må følge

  1. Vær nøye med oppsett av målgruppene og kampanjene.

  2. Test, test, test.

  3. Sørg for å måle både målgruppebygging, engasjement og konvertering. Ikke bare en av de.


De tre største fallgruvene

  1. Samme budskap til alle.

  2. Bruke "boost post" eller "promote page" i Facebook. Disse utnytter ikke mulighetene i Facebook som de bør.

  3. Anse Facebook som et massemedie.


Denne bloggposten er en norsk versjon av en kommentar fra fanbooster

Gaver var nesten 10 ganger så populært som Jesus i jula

Jula handler for de fleste om ferie, familie, gaver, mat og religion. Men hva er egentlig viktigst for oss? Dersom vi skal stole på sosiale medier, er gaver nesten 10 ganger så viktig som Jesus og pinnekjøtt tar drepen på lutefisken.

Sosiale medier var tilstede på mang en julefeiring i 2013. Skal vi dømme etter aktiviteten var Facebook, Twitter, Instagram og alle de andre med på både julemiddag, gaveutdeling og religiøse tradisjoner. Nettopp derfor er også hva vi snakker om i sosiale medier en spennende måte å se trender på.

Ved hjelp av overvåkingsverktøyet Fanbooster Listen fra Fanbooster, gjorde jeg en enkel undersøkelse av hvordan jula var på sosiale medier. Her er noen av funnene:

Gaver nesten 10 ganger mer omtalt enn Gud og Jesus


Hvor ofte ordene gaver,  julegaver, jesus og gud er nevnt på norske blogger

Den norske bloggosfæren syns åpenbart det er morsommere med gaver enn religion. Fra 18. til 31.desember ble ordet gaver brukt 9,67 ganger så ofte som ordet Jesus. Selv i romjula og fram mot nyttår var gaver mer populært. Høydepunktet til gaver og julegaver var første juledag.

Vi snakket om hva vi fikk, ikke hva vi ga



Hvilke andre ord som ble nevnt når ordet gaver ble brukt

De som skrev om gaver, skrev helst om hva de fikk til jul. Av de 18.487 som skrev om gaver, nevnte et stort antall også ordene fikk (22,3 %), (15,8 %) eller fått (10,4 %). Det eneste som var mer nevnt sammen med gaver var ordet jul (27,8 %). Mange mente også det ble mye gaver (3.200 stk).

Den meste ivrige bloggeren om gaver var Vilde med 9 blogginnlegg om gaver på 14 dager.

 

Pinnekjøtt rocker, lutefisk dør ut


Antall ganger ordene ribbe, pinnekjøtt og lutefisk ble brukt i sosiale medier, blogger og forum av norske brukere

Var du av de som spiste pinnekjøtt til jul i år, var du ikke alene. 49 % flere snakket om pinnekjøtt enn ribbe. Lutefisk derimot var årets julemiddag-flopp på sosiale medier og ble grundig slått av pinnekjøtt.

Elin Emilie Haugen snakket mest om Pinnekjøtt med sin twitter-profil (@eemilieh) med tilsammen 8 ribbe-tweets. De mest ivrige ribbe-fantastene var bloggen KulinariskFanatisme og brukeren Suglut på forumet dinbaby (5 innlegg).

 

Familie-glede


Antall ganger familie og gaver ble nevnt på sosiale medier, blogger og forum

Til slutt en glad-sak. For de som setter familien høyere enn materialistiske verdier i det minste. Vi snakket 54 % mer om familie enn gaver.

Konklusjonen får bli at vi spiser pinnekjøtt, tenker mindre på Jesus, er glad i å snakke om hva vi har fått, men til syvende og sist er det familien som er aller viktigst. Heldigvis.

 

 

Framover vil jeg presentere nye undersøkelser fra sosiale medier med jevne mellomrom. Hvilke temaer eller selskaper syns du jeg skal se nærmere på? Legg igjen ditt forslag under.

 

 

Om tallene

Alle tall er hentet fra Fanbooster Listen. Følgende kilder er overvåket:

  • Twitter.
  • Åpne Facebook-profiler (merk dette er et begrenset antall)
  • Norske blogger.
  • Norsk nettforum av en viss størrelse.
  • Youtube
  • Instagram

 

 

Hvorfor stemte flere unge i 2013?

Massiv aktivitet på sosiale medier under valget

Erna Solberg hevder i dagens Aftenposten at flere unge stemte på grunn av økt ungdomsfokus i valgkampen. Harald Stanghelle peker på at et samlet mediekorps bør få deler av æren. Begge overser en særdeles viktig faktor; nemlig nærhetsprinspippet og hvordan aktivitet i sosiale medier har ført politikere og velgere nærmere.

For å forklare den økte valgdeltagelsen blant unge, mener jeg det er riktig å se på en gammel teori og en teknologisk utvikling.

Sosial avstand og sosiale medier

Den anerkjente jus-professoren Nils Christie er kjent for sine teorier om hvordan sosial avstand påvirker vår oppfatning og handlinger Vi har større tilbøyelighet til å ta de personene vi har sosialt nærhet til sin side i en konflikt eller potensielt lovbrudd. Det viser seg ofte i uttalser rundt lovbrudd. "Vi trodde aldri han ville gjøre noe slikt" eller "Hun har aldri vært en slem person og det er utenkelig at hun kan ha brutt loven". Teoriene går ut på at desto nærmere en person eller sak er, desto mer bryr vi oss og tar det kjentes parti.

På den andre siden har vi den teknologiske utviklingen. Denne har ført til at vi kommuniserer mer. Vi deler, liker og leser mer enn noensinne om hverandres liv gjennom blogger og sosiale medier. Alle har nå fått muligheten til å være en stemme. Dette gjør at avstanden mellom politikere og mannen i gata har blitt mindre.

Teorien om nærhet og den teknologiske utviklingen mener jeg er den største forklaringen til økt valgdeltagelse. Gjennom sosiale medier har flere unge velgere kommet nærmere politikere og aktivitetene i valget. At det var stor aktivitet på Facebook, er ikke noe jeg slenger ut av intet. Bare på fansidene til de politiske partiene var det samlet 1,34 millioner interaksjoner den siste måneden før valget. Dette tilsvarer 36,8 % av alle de stemmeberettigede eller 47 % av alle som stemte. I tillegg kommer all interaksjon som ikke var direkte med partiene eller partilederen, men med andre personer i partiene eller mellom folk selv.

Nærhet skapte større valgdeltagelse.

Jeg ville blitt meget forundret om vi på fire år har endret vår atferd og interesse for politikk i særlig grad. For de involverte kan sakene i årets valgkamp ha føltes annerledes, men for mannen i gata er jeg sterkt i tvil om de har opplevd den massive endringen i hvilke politiske vinder som gjelder i 2013 sammenlignet med tidligere år. Så stor endring i saker har det ikke vært. Jeg vil hevde bestemt at måten vi kommuniserer på i sosiale medier har ført til større kjennskap og nærhet til hverandre. Skal vi tro Nils Christie, skaper denne nærheten engasjament og fører følgelig til større valgdeltagelse. 

Det er viktig å presisere at det ikke er de sosiale mediene eller teknologien i seg selv som skaper nærhet. Det er den sosiale nærheten som er driver for engasjement. Sosiale medier er verktøyet som har bidratt til økt sosial nærhet.

At Erna Solberg prøver å ta den økte valgdeltagelsen på sin egen kappe er hyggelig. Lige så Harald Stanghelle sin fremheving av mediebransjen.  Jeg stusser dog over noe manglende kompetanse om hvordan sosiale medier har utviklet samfunnet og hva nærere sosiale relasjoner gjør med vår atferd. Både Solberg og Stanhgelle ville fått verdifull kunnskap om faktorene til økt valgdeltagelse ved å se på hvordan sosiale medier har påvirket den sosiale avstanden mellom velger og politiker.

Trenger du, Erna eller Mr Stanghelle tall? Gjennom Fanbooster Monitor og Fanbooster Listen har jeg enkel tilgang på statistikk for alle politiske partier på Facebook og andre sosiale medier. Om de vil lære mer, er de begge hjertlig velkomne til å se på tall med meg nårenn. Stående invitasjon. Ingen unnskyldning for ikke å sette seg inn i mekanismene i de sosiale mediene.

 

Jeg er også #drittlei



Erik Heisholt skriver i Kampanje at han er drittlei av sosiale medier.

Jeg er også drittlei.

Jeg er drittlei alle som skriver mobilmarkedsføring i to ord. Mobil markedsføring er plakatbærerne du ser på Karl Johan. De som henger rundt en pinne med påklistra plakater og reklamerer for billige bøker og salg på kjøkkenutstyr.

Jeg er drittlei av papiravisa som forsøpler dørmatta mi hver torsdag. Hva skal jeg egentlig bruke 40 sider med tynt papir og blekksverte til?

Jeg er drittlei TV-reklamer om bind og sjampo som gir glinsende hår. Jeg har dreads. Jeg bruker ikke kam en gang.

Jeg er drittlei av høy musikk på byen. Jeg har store ører, men de er ikke laget for musikk som har til hensikt å dekke over alle forsøk på fornuftige samtaler.

Jeg er drittlei alt hysteri rundt nye mediekanaler i kommunikasjonsbransjen. Det handler fortsatt om å endre atferd og få folk til å kjøpe greiene våre, ikke alle de fine ordene vi bruker.

Jeg er drittlei å pynte meg for å gå på fest i kommunikasjonsbransjen og late som jeg er fryktelig kreativ og vellykket. Jeg vil ikke være noe annet enn han jeg er; han stammende fyren med hettegenser som bare vil ha et lykkelig liv.

Jeg er drittlei av å skrive drittkjedelige kommentarer for å få oppmerksomhet. De tingene jeg har lagd som er lest og delt mest er de meningsløst åpenbare sakene om ting som alle er enige om uansett. De viktige store tankene virker fortapt i lesernes kjedsomhet.

Jeg er drittlei at mutter?n ikke aner hva jeg jobber med. Ingen taktikker ser ut til å fungere bortsett fra ?jeg tjener masse penger, alle syns jeg er kul og noen ganger får jeg til og med betalt for å snakke for mange mennesker?. Æ?kke kult å pynte på sannheten for sitt eget kjøtt og blod.

Jeg er drittlei å ikke forstå alt om hvordan hjernen til dama mi funker. Det hadde vært hendig om jeg forstod bare bittelitt mer om alt som rørte seg inne i jenter-hoder noen ganger.

Jeg er drittlei EDB. Du vet, sånne elektroniske greier som gjør at jeg får uendelig tilgang til porno og et forskrudd syn på sexsualitet.

Jeg er drittlei et fiktivt lykkejag i sosiale medier. Vennene mine har blitt magisk forvandlet til klikkhorer, kommentar-monstere og oppmerksomhetssyke freaks. Tror jommen jeg har blitt smitta selv også. Faen.

Jeg er drittlei av å være drittlei. Dessverre tror jeg ikke jeg klarer å unngå mobilmarkedsføring, TV, papiravis, høy musikk, hysteri, bransjefest, skrive kommentarer, pynte meg, late som jeg er vellykket for min mor, EDB, drite meg ut for dama eller henge i sosiale medier av den grunn. Jeg får heller bare være litt mindre drittlei og bruke mer tid på hva som er fett i stedet.

#fett